Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Dette er viktig for elevenes motivasjon i matte
Nye funn kan gi oss en bedre forståelse av hvorfor noen elever blir demotiverte eller underpresterer i faget.
Hvordan elevene ser på seg selv, er svært viktig for å forstå deres motivasjon og matematiske kompetanse, ifølge forskning.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Det er en vanlig oppfatning i forskning på matematikk at
elever blir mindre motivert for faget jo eldre de blir.
– Dette stemmer, men nedgangen er ikke den samme på alle
områder. I tillegg varierer denne utviklingen mellom ulike land og
skolesystemer.
Det sier Jelena Radišić. Hun er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo (UiO).
«Kan jeg bli flink i matte?»
Det viser seg at hvordan elevene ser på seg selv, er svært
viktig for å forstå deres motivasjon og matematiske kompetanse.
Resultatene viser at elever på fjerde trinn er mindre
motivert for matematikk enn elever på tredje trinn. Og det selv om de har lært mer.
– Vi vet at elevenes oppfatning av egen kompetanse og
oppfatning av faget i stor grad påvirker deres ønske om å lære mer. Derfor
ønsket vi å finne ut om noen elever har det vi kaller en matematisk
identitet, sier Radišić.
Hun fortsetter:
– Norske elevers oppfatning av seg selv som matematikkpersoner er sterkere knyttet til hvor interessert de er i
matematikk og hvor nyttig de synes matematikk er enn til hva slags karakter de
får i faget.
Radišić forklarer videre at i de landene der de har innført
karakterer tidligere i skoleløpet, er sammenhengen mellom motivasjon og
karakterer sterkere.
Kulturen vi lever i påvirker vår matematiske identitet
Det å ha en matematisk identitet handler ikke bare om den
enkelte eleven. Det påvirkes også av samfunnet rundt. Skolesystemet, hva
lærerne mener og forventninger til faget som allerede finnes i samfunnet, spiller
inn.
– For norske elever fant vi at det var mindre sammenheng
mellom resultatene i matematikk og om de så på seg selv som en matteperson, forklarer
forskeren.
En elev som ser på
seg selv som en matteperson, er generelt mer interessert i matematikk, liker å
løse matematikkoppgaver og å bruke matematikk i hverdagen.
– Vi ser at gutter oftere ser på seg selv som mattepersoner enn jenter, sier Radišić.
Hva kan matematikklæreren gjøre for å motivere elevene?
I prosjektet så forskerne også på hva lærere kan gjøre for å
hjelpe flere elever til å se på seg selv som flinke i matematikk.
– Vi har samlet rådene i et hefte til bruk for lærere. I det har vi kombinert våre funn med erfaringene fra lærerne i prosjektet, sier
Radišić
– Vi ser også at det er nyttig å oppmuntre elevene til å
bruke egne erfaringer. Dette kan gjøre elevene mer engasjerte og oppmuntre dem
til å se på seg selv som mattepersoner, forteller forskeren.
Det er viktig at skolene skaper et miljø der alle elever får
støtte og oppmuntres til å engasjere seg i og utforske matematikkens verden.
Samtidig er det like viktig at disse temaene blir lagt vekt på i skolene og at
lærerne utvikler kompetanse til å motivere elevene.
– Å jobbe med elevmotivasjon er et område hvor lærere kan
lære av kolleger og dele erfaringer for å hjelpe hverandre, legger Radišić til.
Hva kan foresatte gjøre?
Når foresatte viser at matematikk er interessant, morsomt og
spennende, blir barna også mer motivert for faget.
Der foresatte sier at matematikk er vanskelig, påvirker det
barna negativt. De presterer dårligere i faget og mister lysten til å lære.
Barn som var svært motivert for å lære matematikk, oppnådde
også bedre resultater i faget.
– Motivasjon er som en motor som hjelper oss å øke læringen over
lengre tid, oppsummerer Radišić.
Om forskningsprosjektet MATHmot
- MATHMot står for Co-constructing mathematics motivation in primary education – 2A longitudinal study in six European countries.
- Prosjektet ble gjennomført mellom 2020 og 2024.
- Forskerne brukte både kvantitative og kvalitative data i prosjektet.
- Elever fra Norge, Sverige, Estland, Finland, Portugal og Serbia deltok i studien.
- Målgruppen var elever i tredje og fjerde klasse, fordelt på 50 skoler i hvert av landene.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
