I en kronikk 21. januar på forskning.no hevder forfatterne at forvaltningen prioriterer feil arter. De mener det fokuseres for mye på sjeldne arter. Slike arter vil vi alltid ha mange av i Norge, og de er sjeldne fordi de er naturlig sjeldne, hevder de.

Artsdatabanken følger klare kriterier når de bestemmer om en art skal rødlistes eller ikke. I Norsk Rødliste for arter 2010 (Kålås mfl (red.): Artsdatabanken, 2010) havner sjeldne arter under det som kalles D2-kriteriet i rødlista.

D2-kriteriet benyttes når en art forekommer på et begrenset areal, eller på få lokaliteter. Imidlertid skal ikke D2-kriteriet brukes uten at det finnes en trussel mot de aktuelle arealer arten finnes på. En sjelden art blir ikke automatisk med på rødlista bare på grunn av at den er sjelden. Mange av de artene som i dag forekommer sjelden har vært mer vanlige tidligere; cirka 35 prosent av de trua og nær trua artene har nå bestander under 50 prosent av maksimumsbestand siste 100 år.

Mange av de sjeldne artene ikke ville vært med på rødlista om de ikke hadde hatt en bestandsreduksjon. Cirka 90 prosent av artene på rødlista 2010 er der enten på grunn av tidligere påvirkning eller på grunn av nåværende trusler.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) benytter rødlista som ett av flere kriterier når vi velger ut arter som skal få sin egen handlingsplan, eller skal få status som prioritert art etter § 23 i Naturmangfoldloven. Det sistnevnte virkemidlet er foreløpig ikke benyttet, men DN har sendt en tilråding til Miljøverndepartementet om 12 arter som vi mener bør bli prioriterte arter.

Forfatterne gjør et poeng av at arter av og til forsvinner fra Norge og at andre av og til slår seg ned. Noen av disse har kanskje også vært innom Norge tidligere. Vi er enige i at slike arter ikke er spesielt viktige for oss å ta hensyn til. Slike ”tilfeldige gjester” blir imidlertid heller ikke vurdert i rødlista (kategori NA).

Enige om ansvarsarter

Forfatterne mener forvaltningen bør fokusere på ansvarsarter for Norge. Det er vi også enige i. En ansvarsart er ikke definert i Naturmangfoldloven eller andre lovverk eller forskrifter.

Ved avgjørelsen om en art skal prioriteres etter Naturmangfoldloven er det tre forhold som vesentlig skal vektlegges, hvorav det ene er om ”arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge” (§ 23 b). Slike arter kan defineres som ansvarsarter. Hva som er en vesentlig andel er ikke gitt, men man må kunne anta en art som har over 50 prosent av sin europeiske utbredelse i Norge i alle fall kan sies å være en ansvarsart for oss.

DN utarbeider handlingsplaner for arter, og et titalls planer er under utarbeidelse. Handlingsplanene er viktige beslutningsgrunnlag blant annet for vurderingen av om arter skal foreslås som prioriterte arter etter Naturmangfoldloven. I tillegg til de tre kriteriene som er listet i § 23 i Naturmangfoldloven, benytter vi en rekke andre kriterier for utvelgelsen arter som det skal utarbeides handlingsplaner for.

Får handlingsplan

De viktigste kriteriene er:

• Arter som er endemiske for Norge bør prioriteres (det vil si lever kun i Norge), samt arter der en vesentlig del av totalpopulasjonen befinner seg i Norge (jfr ”ansvarsart”-begrepet).
   
• Om tiltak kan tenkes å bedre artens bestandssituasjon.
   
• De bør stå på rødlista, primært en truet art.
   
• rødlistearter som er listet etter A-kriteriet (bestandsnedgang) veier tyngre enn arter etter D-kriteriet (sjeldenhet)
   
• Samling av arter/artsgrupper som enten har ganske lik økologi/livsmiljø eller ganske lik geografisk utbredelse, eller der artene står i en eller annen form for avhengighet for hverandre.

Listen over er ikke uttømmende og ekskluderer ikke fokus på arter som ikke står på rødlista, men som Norge har en vesentlig andel av sett i europeisk eller global sammenheng. Dette gjelder f.eks. laks og villrein, arter som miljøforvaltningen har prioritert høyt i lang tid. Av Artsdatabanken har DN fått tilsendt materiale som med utgangspunkt i rødlista blant annet viser norske, truede arters andel i europeisk og global sammenheng.

Slike komplette lister har ikke vært tilgjengelig tidligere. Av truede arter i rødlista (11 artsgrupper innenfor kategoriene CR, EN og VU) har hele 75 arter over 50 prosent av sin totale populasjon i Norge. Tallet på ”ansvarsarter” øker til 136 (14 artsgrupper) om vi senker kravet til at artene skal ha 25 prosent av sin totale populasjon i Norge. Det er med andre ord mange arter å velge blant, som både er truet og som kan sies å være ansvarsarter.

Utvelgelse skjer i samhandling med andre

DN vurderer og prioriterer ikke alene. En stor andel av ekspertgruppene som Artsdatabanken benyttet til rødlistearbeidet er på forespørsel fra DN spurt om råd om utvelgelse av arter til handlingsplaner, med henvisning til kriteriene i § 23 i naturmangfoldloven og tilleggskriterier (de viktigste nevnt over).

I tillegg benyttes et eget nasjonalt Rådgivende utvalg til utvelgelse av arter til handlingsplaner. Her sitter sentrale nærings- og interesseorganisasjoner, andre direktorat mv. Alle handlingsplaner og forskrifter om prioritering i forhold til § 23 blir sendt på høring. Forskriftene blir vedtatt av Kongen i statsråd.

Bevaring av arter som trenger hjelp er utfordrende. Artene har ofte vært utsatt for trusler og menneskelig, negativ påvirkning over lang tid. Det tar derfor lang tid før vi kan se resultater. Vi vil sikkert ikke lykkes med å bevare alle arter vi setter inn tiltak for, men forhåpentligvis med en del.