Det blir ikke spredt store mengder russiskstøttet innhold på nettet, men det kan trenge inn i vestlige nyhetsmiljøer, sier forskeren som står bak rapporten.
Det blir ikke spredt store mengder russiskstøttet innhold på nettet, men det kan trenge inn i vestlige nyhetsmiljøer, sier forskeren som står bak rapporten.

Sensurerte russiske medier skulle skape splid i Vesten

Forskere har analysert «alternative nyhetsmiljøer» i Tyskland, Sverige og Danmark.

I vår del av verden er sensur et fyord og derfor vakte det oppsikt da EU i mars 2022 svartelistet de to russiske statsstøttede nyhetsmediene Sputnik og Russia Today (RT).

Nå har forskere fra Roskilde universitet sett på hvor mye og hvordan artikler fra de sensurerte mediene ble delt på sosiale medier i Danmark, Sverige og Tyskland i årene frem til Russlands angrep på Ukraina.

I en ny rapport, utgitt av Center for Nyhedsforskning og forskningsprosjektet AlterPublics, gjør forskerne rede for resultatene.

De skriver blant annet at når artikler fra disse mediene ble delt på sosiale medier, handlet de sjelden om Russland.

De handlet om negative og splittende temaer i vestlige land, som korona, vaksiner eller immigrasjon.

Ifølge Eva Mayerhöffer, som er en av forskerne som står bak rapporten, underbygger det anklagene fra blant annet EU:

At den russiske regjeringen har brukt mediene strategisk for å slå splid i vestlige land.

– Jeg synes det er viktig at vi ser hva som er som er hensikten med disse mediene og i hvilke sammenhenger innholdet blir delt på sosiale medier, sier Mayerhöffer.

Hun håper rapporten kan bidra til diskusjonen om sensur.

Nylig har danske eksperter, blant annet i mediet Frihedsbrevet, sådd tvil om belastningen er i strid med grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet.

Eksempel fra rapporten av en Twitter-bruker som kritiserer effekten av vaksinene mot covid-19 og deler en artikkel fra RT.
Eksempel fra rapporten av en Twitter-bruker som kritiserer effekten av vaksinene mot covid-19 og deler en artikkel fra RT.

Mest om covid-19

Dataene som ligger til grunn for rapporten, er samlet inn fra «alternative nyhetsmiljøer» på sosiale medier i Danmark, Sverige, Tyskland og Østerrike fra januar 2019 til mars 2022. Flere mediekanaler ble sensurert like etter Russlands invasjon 24. februar 2022.

Forskerne har sett på hvordan og hvor artiklene ble delt.

De aller fleste oppslagene handlet om koronapandemien. Nesten 40 prosent handlet om kritikk av restriksjoner, mens ytterligere 15 prosent handlet om vaksiner.

Oppslag om konflikten med Ukraina og frykt for Russland og russerne (såkalt russofobi) forekommer også.

Det var på Twitter det ble delt flest oppslag. Nest flest på Facebook.

I Tyskland foregikk delingen også på sosiale medier som Telegram og VKontakte.

Her var det lite aktivitet på Facebook.

De brukerne forskerne vurderte som høyreorienterte, delte aller fleste lenker.

Underbygger kunnskap om russisk desinformasjon

Ifølge forsker Valentyna Shapovalova, som ikke har vært involvert i studien, er ikke resultatene overraskende.

– Resultatene underbygger på mange måter den kunnskapen vi har om russisk propaganda og desinformasjon, og de antakelsene vi har om disse mediene, forteller hun.

Hun forteller at medier som RT og Sputnik henvender seg til personer utenfor Russland for å:

  • Underminere og skape mistillit til vestlige demokratiske institusjoner og regjeringer. Blant annet ved å publisere nyheter om splittende emner som korona eller immigrasjon.
  • Spytte ut så mange falske eller misvisende historier at det kan skape tvil om hva som er riktig og feil i nyhetsstrømmen.
  • Skape fortellinger om Russland som et stort og mektig land og fremme russiske verdier.

Hun forteller at RT og Sputnik fram til 2008 var uttrykk for såkalt «soft power», som skulle fremme Russland. Ikke ulikt mange andre land som har statsstøttede nyhetsmedier henvendt til utlandet, som for eksempel britenes BBC World.

Men i forbindelse med den russisk-georgiske krigen i 2008 begynte de å formidle historier som skulle underminere Vesten, sier Shapovalova.

Eva Mayerhöffer supplerer:

– Dette er statseide medier som blir brukt strategisk for å påvirke andre land, blant annet ved å gi de mest kritiske og misfornøyde innbyggerne ammunisjon i form av artikler, sier hun.

Sensurerte russiske statsmedier skulle skape splid i Vesten, understreker dansk studie.
Sensurerte russiske statsmedier skulle skape splid i Vesten, understreker dansk studie.

Riktig å svarteliste

Ifølge studien var antallet brukere som delte artikler fra RT og Sputnik før invasjonen, forsvinnende lite. I perioden fra januar 2019 til mars 2022 har bare 341 danskspråklige brukere delt innhold fra disse mediene. I alt har det blitt delt 2.295 oppslag.

– Det er ikke spesielt mange, og en av årsakene er nok at artiklene ikke er på dansk, forteller Eva Mayerhöffer.

– Det er antagelig ikke på grunn av rollen mediene spilte i Danmark at EU valgte å sensurere dem. For Danmark har sensureringen vært mer symbolsk enn praktisk.

Det er Valentyna Shapovalova enig i.

– Danmark er rett og slett ikke spesielt utsatt for dette. Både fordi vi er ganske små, og russerne vil heller rette skytset mot større, mer innflytelsesrike land. Men også fordi vi i Danmark generelt er ganske flinke på kildekritikk. Under korona har vi selvfølgelig sett mer til konspirasjonsteoretikere, men det er veldig lite sammenlignet med andre land.

Hun legger imidlertid til at russerne også holder øye med Danmark, akkurat som de holder øye med alle Nato-land.

– Var det det riktig å sensurere RT og Sputnik?

– Det er et kontroversielt spørsmål. Men jeg mener det var riktig, sier Valentyna Shapovalova. Hun forteller at slike medier er verktøy for Kreml.

– Globalt sett spiller de en stor rolle i Russlands informasjonskrig. Derfor er det bra å blokkere dem selv om det i Danmark kanskje bare har en symbolsk verdi.

Eva Mayerhöffer legger til:

– I Danmark og Sverige trenger vi ikke å være så nervøse for at det blir spredt store mengder russiskstøttet innhold på nettet. Analysen av de tysktalende alternative nyhetsmiljøene, der én prosent av alle delingene inneholder lenken til de russiske statsstyrte medier, viser imidlertid at de kan trenge inn i vestlige nyhetsmiljøene, sier hun.

– Det er derfor viktig å holde øye med dette, ikke minst for emner som energisikkerhet og behandlingen av både ukrainske og russiske flyktninger.

Referanse:

Tim Ramsland, Eva Mayerhöffer mfl.: Spredning af RT # Sputnik i alternative nyhedsmiljøer: Hvordan dansk-, svensk- og tysksprogede alternative nyhedsmiljøer deler indhold fra russiske statsmedier. Zenodo, 2022. Doi.org/10.5281/zenodo.7125103

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS