FNs rådgivende klimapanel IPCC beskriver en planet der global oppvarming vil få langt større konsekvenser for menneskenes helse enn i dag.

Sult, tørke og sykdom kommer først og fremst til å ramme fattige land, men også de mer velstående vil bli påvirket.

Den ferdige rapporten skal først offentliggjøres neste år, men et utkast ble onsdag lekket til nyhetsbyrået AFP.

Rapportutkastet er på 4000 sider og inneholder den mest grundige gjennomgangen noensinne av hvordan klimaendringene påvirker planeten, økosystemene og menneskene.

– Verre for barn og barnebarn

– Det verste gjenstår, og det kommer til å påvirke livene til våre barn og barnebarn i langt større grad enn våre egne, heter det i rapportutkastet.

Der anslås det blant annet at opp til 80 millioner flere mennesker enn i dag risikerer å bli rammet av sult før 2050.

Politiske valg som gjøres nå, som å fremme plantebaserte dietter, kan begrense helsekonsekvensene, men mange av følgene er på kort sikt uunngåelige, ifølge rapporten.

I forbindelse med lekkasjen har IPCC kommet med en uttalelse der det står at panelet ikke kommenterer innholdet i utkast til rapporter som fortsatt er under arbeid.

Økte matpriser

Ekspertene advarer mot hvordan verdens mest sårbare mennesker vil bli påvirket av at flere ting skjer i rask rekkefølge, som at avlingene svikter, næringsverdien i viktige matvarer synker og inflasjonen øker.

Et barn som fødes i dag, er ventet å bli utsatt for flere klimarelaterte helsefarer før det fyller 30, men det avhenger av hvor godt menneskene greier å håndtere klimautslipp og økende temperaturer.

I rapporten anslås det også at det blir forstyrrelser i vannsyklusen som vil innebære at mengden avlinger blir redusert i Afrika sør for Sahara. Dessuten kan opp til 40 prosent av områdene i India der det nå dyrkes ris, bli uegnet til dette.

Viktige søyler kan kollapse

– Grunnlaget for vår helse hviler på tre søyler: Maten vi spiser, tilgang til vann og husrom. Disse tre søylene er svært sårbare og i ferd med å bryte sammen, sier Maria Neira, direktør for folkehelsespørsmål knyttet til miljømessige og sosiale faktorer i Verdens helseorganisasjon, til AFP.

Samtidig som oppvarmingen påvirker tilgangen til viktige matvarer, synker næringsverdien, ifølge rapporten.

Blant annet er proteininnholdet i ris, hvete, bygg og poteter ventet å falle med mellom 6 og 14 prosent, noe som betyr at nesten 150 millioner mennesker risikerer proteinmangel.

Mer ekstremvær vil dessuten føre til matsvikt oftere enn før, påpekes det.

Disse faktorene vil sammen med økt etterspørsel etter plantebasert biobrensel og planting av trær som skal fange opp CO2, føre til at matvareprisene vil kunne øke med så mye som en tredel innen 2050. Dette vil føre ytterligere 183 millioner mennesker i lavinntektsfamilier inn i en situasjon der de står på randen av kronisk sult, anslår ekspertene.

I Afrika og Asia innebærer det at 10 millioner flere barn enn nå kommer til å lide av underernæring og hemmet vekst i midten av dette århundret, noe som vil påvirke helsen deres livet ut.

Vannmangel

I rapportutkastet anslås det at 80 prosent av dem som risikerer sult, kommer til å befinne seg i Afrika og Sørøst-Asia.

Og det er ikke slutt der. Millioner av mennesker vil miste tilgangen til sikre vannforsyninger. Aldri tidligere er følgene av dette anslått å bli så alvorlige som i dette utkastet.

Allerede nå er over halvparten av verdens befolkning rammet av usikker tilgang til vann, og problemet vil utvilsomt ble verre med klimaendringene.

Sammen med konsekvensene for jordbruket og stigende havnivå vil mellom 30 og 140 millioner mennesker ble internt fordrevet i Afrika, Sørøst-Asia og Latin-Amerika innen 2050, lyder advarselen.

– Vann er ett av spørsmålene som vår generasjon kommer til å bli konfrontert med om kort tid. Det vil bli massiv fordrivelse, massiv migrasjon og vi må behandle alt dette som et globalt spørsmål, sier Neira.

Insekter sprer seg

Etter hvert som mygg og andre sykdomsbærende insekter sprer seg til stadig flere områder, vil også verdens befolkning bli mer utsatt for sykdommer som gulfeber, denguefeber og zikaviruset.

Risikoen for malaria og borreliose er også ventet å øke, og det samme gjelder for antall barn som kommer til å dø av diaré.

I rapporten vises det til at koronapandemien har avslørt mange lands sårbarhet overfor framtidige helsesjokk, også de som synes uunngåelige som følge av klimaendringer.

– Covid har gjort disse bruddlinjene i helsesystemene våre ekstremt synlige, sier Stefanie Tye, forsker ved World Resources Institute's Climate Resilience Practice, som ikke har bidratt til rapporten.

– Effektene av og sjokkene som følge av klimaendringene vil belaste helsesystemene enda mer i en enda lengre periode, og på måter som vi fortsatt forsøker å overskue, sier hun.