Mange bærer på store traumer etter å ha blitt utsatt for konverteringsterapi, sier Elisabeth Meling, styreleder i Skeivt kristent nettverk.

Voldtekt, elektriske støt, demonutdrivelse og kollektiv bønn. Dette forteller skeive om konverteringsterapi i Norge

– Er du skeiv, er du en synder. Selv gjorde jeg alt jeg kunne for å rette opp det jeg opplevde som en feil ved meg selv, forteller lederen av Skeivt kristent nettverk.

«Presten jeg hadde kjent over tid og snakket med jevnlig, han skulle bare teste ut om han hadde blitt bønnhørt, om jeg var blitt heterofil, da han forgrep seg på meg. Så det var hans metode. For meg som da hadde vært gjennom en lang periode for å bygge meg opp, så det var helt grusomt. Han var jo en maktperson overfor meg som prest, og en person jeg hadde bygget opp et tillitsforhold til. Det var både fysisk og mentalt veldig fælt»

Historien om et seksuelt overgrep kommer fra rapporten «Erfaringer med konverteringsterapi blant skeive». Presten var faren til en bekjent av den som fortalte om hendelsen.

Line Alice Ytrehus er overrasket over hvor grove noen av historiene som kom fram i intervjuene var.

Nesten halvparten av dem som svarte i undersøkelsen, har opplevd at noen i et religiøst miljø har forsøkt å endre eller påvirke deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. 

– Jeg hadde ventet meg at konverteringsterapi i Norge var noe mer i gråsonen mellom forbønn og sjelesorgsamtaler. Men erfaringene vi avdekker i intervjuene, er like ille som det vi kjenner fra internasjonal forskning fra Midtøsten, Afrika og USA, sier Line Alice Ytrehus. 

Hun er en av forfatterne bak rapporten som ble lansert høsten 2023. 

Brukte bønn og tro som legitimering

Det er flere grunner til at historien om presten kan kalles et åndelig overgrep, i tillegg til et seksuelt, mener forskerne.  

Utøveren var en religiøs autoritet som offeret hadde tillit til. I tillegg brukte han bønn og tro som legitimering av voldtekten. Han begrunnet misbruket med at hennes seksuelle orientering var feil og brukte overgrepet som en test på hennes seksuelle legning. 

Mange skeive bærer på store traumer etter konverteringsterapi, forteller Fredrik Langeland.

Dette indikerer at det er hun som blir klandret for det som skjedde, ikke han, mener de.

Ble overrasket over antallet svar

Forskerne har ikke noe grunnlag for å si at det er mye eller lite av denne praksisen i Norge, sammenliknet med andre land. 

Men Ytrehus og Langeland forteller forskning.no at de ble overrasket over mye av det som kom fram i forskningen.

– Vi var for det første overrasket over å få så mange svar. Respondentgrunnlaget er jo ikke så stort på dette området, forteller Langeland. 

I tillegg til en spørreundersøkelse med 253 deltakere, gjorde de dybdeintervjuer med 17 skeive personer.

Førte til forbud

Rapporten fra Nordlandsforskning ble et viktig kunnskapsgrunnlag for politikerne. 

I desember 2023 besluttet Stortinget at det skal være straffbart å drive denne typen «terapi». Strafferammen er tre års fengsel eller seks år i grove tilfeller. 

– Vi har ikke hatt så mye kunnskap om det å være skeiv og religiøs i Norge fra før, forteller Fredrik Langeland, hovedforfatter av rapporten. 

Så hva var det egentlig forskerne fant ut?

Elektrosjokk på ungdomsskolen

I de fleste tilfellene er det religiøse ledere som utfører konverteringsterapien. Men noen har opplevd dette også i sekulære miljøer. 

En ung transkvinne opplevde at fastlegen som hun hadde hatt hele sitt liv, en kristen og familievenn, irettesatte henne og prøvde å overbevise henne om at hun tok feil av seg selv. 

Et annet eksempel fra intervjuene handler om en tenåring som ble utsatt for elektrosjokk fra en person som han trodde var psykolog. 

Dette skjedde etter skoletid i et rom på den offentlige ungdomsskolen han gikk på. 

– Fikk elektriske støt

Et familiemedlem som hadde mistanke om at han var skeiv, sa at han ville hjelpe ham.

«Han tok kontakt med noen han informerte meg om var en helt vanlig samtalepartner.»

Da gutten kom dit til første time, fant han ut at det var konverteringsterapi. Det gikk ut på at det ble vist bilder av folk som hadde forskjellige kjønnsidentiteter og forskjellige seksuelle legninger. Hvis han responderte på noe av dette, så fikk han elektriske støt, fortalte han. 

«Jeg ble ikke sjokket hvis jeg reagerte positivt som var av det normale. Det som ble sett på som normalt, det å være heterofil, det å være en cisperson». 

– Ikke overrasket

Elisabeth Meling er styreleder i Skeivt kristent nettverk. Hun er også andre nestleder i Partiet Sentrum.

Elisabeth Meling er styreleder i Skeivt kristent nettverk. Funnene i rapporten overrasker henne ikke.

– Dessverre, må jeg si. Men de gjør meg trist.

Hun og de andre i nettverket kjenner godt slike historier.

Noen ganger er konverteringsterapi også selvpåført, forteller hun. 

– Er du skeiv, er du en synder. Selv gjorde jeg alt jeg kunne for å rette opp det jeg opplevde som en feil ved meg selv, forteller Meling.

Redd for å bli sendt bort

Det er bra at det nå har blitt dokumentert av forskere at dette skjer og at det ofte er veldig grove historier, synes Meling. Da får det en annen tyngde, mener hun.

– Det som er fint med dybdeintervjuene, er at de helt tydelig forteller hva dette gjør med folk. Mange bærer på store traumer etter slike opplevelser. 

Forsker Fredrik Langeland kan bekrefte dette. 

Det har store skadevirkninger for unge å leve i en så intens frykt som enkelte av informantene beskriver, mener han. 

– Fra den internasjonale forskningslitteraturen ser vi at de er i en veldig sårbar situasjon, med mye angst, traumer og selvmordsforsøk. Mange barn har ingen å snakke med om at de føler seg annerledes. De frykter konsekvensene. 

Mange er også redde for å bli sendt bort, mener Langeland. 

Flere av dem som er intervjuet, har fått tilbud om å dra på leir eller kurs i USA for å få «kurert» sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. 

Noen går hardere ut

Det er noen kristne menigheter som skiller seg ut som spesielt vanskelige å være skeiv i, mener Elisabeth Meling.

– Konservative menigheter er stort sett vanskelige. De kan være mer fundamentalistiske og tolker Bibelen bokstavelig. 

– Evangeliske kristne og karismatiske frimenigheter driver nok konverteringsterapi forskjellig. Sistnevnte går veldig hardt ut. De har mer kontakter mot utlandet og sender unge til slike leirer i utlandet, forteller hun. 

Ikke alle har brutt med troen

Mange har brutt med sitt eget religiøse miljø etter å ha opplevd konverteringsterapi. Men troen er likevel ikke alltid skadet.

Det er mange som sier at religion fortsatt er en ganske viktig eller en svært viktig del av deres liv. 

Dette synes forskerne er litt overraskede. 

Undersøkelsen gir ikke noen god forklaring på det.

Selv om over halvparten av respondentene i spørreundersøkelsen har brutt med et religiøst miljø, er et klart flertall troende og aktive i religiøse miljøer eller organisasjoner. 

Forskerne tolker det dithen at mange av respondentene har funnet tilhørighet i et annet kristent miljø enn det de har brutt med.

Etablert et fellesskap

Gjennom prosjektet har forskerne fått innspill om at personer som har vært utsatt for eller står i fare for å bli utsatt for konverteringsterapi, har behov for et lavterskeltilbud for å få hjelp og støtte.

Styrelederen i Skeivt kristent nettverk mener at dette er viktig.

– De trenger å finne trygghet og bli bekreftet som de er. Vår organisasjon har etablert et fellesskap for skeive som har opplevd konverteringsterapi, men de har ikke ressurser til å etablere samtalegrupper eller lignende utenfor organisasjonen. 

Noen av dem som er medlem der, har forlatt troen, andre ikke, forteller Meling. 

Vil ikke slutte

De religiøse samfunnene vil nok ikke slutte med konverteringsterapi selv om vi nå har fått et lovforbud, mener Meling.

– Jeg er redd de bare vil finne andre måter å drive denne praksisen på, sånn at de kommer utenom lovteksten og går litt mer under radaren. 

Hun tror likevel forbudet har en effekt gjennom at de som opplever dette, har mulighet til å saksøke dem som har utført konverteringsterapi.

Trenger mer kunnskap

Heller ikke Line Alice Ytrehus tror at de som driver med dette, vil slutte etter lovforbudet. 

– De har nok en religiøs overbevisning om at det de gjør, er riktig. Men jeg tror at det blir enklere for ofrene å få hjelp fra det offentlige og andre ideelle organisasjoner. 

Det er viktig å tilby de religiøse miljøene mer kunnskap om det å være skeiv, mener Fredrik Langeland. 

Han oppfordrer blant annet myndighetene til å lage informasjonsmateriell med teologisk kunnskap om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. 

Kilde:

Fredrik Langeland, Line Alice Ytrehus og Birgitte Rigtrup-Lindemann: Erfaringer med konverteringsterapi blant skeive. Rapport fra Nordlandsforskning, 2023

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS