Med utgangspunkt i tre omfattende kartleggingsundersøkelser med til sammen 60.000 elever har forskere ved Høgskolen i Innlandet studert hvilken betydning foreldrenes utdanningsnivå har for elevenes læring over tid i skolen.

– Når elever med foreldre med lav utdanning begynner på skolen, ligger de to år bak sine medelever som har foreldre med høy utdanning i skolefaglig utvikling. Når de går ut av grunnskolen, har forskjellen økt til tre år, forteller pedagogikkprofessor Thomas Nordahl.

Sammen med kollega Sigrid Øyen Nordahl har han nettopp fått publisert en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Paideia der disse funnene blir presentert.

Det er få studier som har fulgt elevene gjennom hele skolegangen for å se om disse forskjellene øker eller minsker over tid.

Skole for alle?

En skole der alle elever har de samme mulighetene er et grunnleggende prinsipp i Norge.

– Det er derfor vi har 10-årig grunnskole, at alle blir undervist etter de samme lærerplanene, går i de samme skolene og møter de samme lærerne, sier Thomas Nordahl.

I tillegg er det satt i verk en rekke universelle tiltak for å redusere sosial ulikhet mellom elever. Disse er for eksempel leksehjelp, skolefritidsordning, utvidet skoledag, tidlig innsats, rett til ekstra støtte og økt lærertetthet.

Nordahl mener noen fort kan tro at de elevene som har foreldre med lavt utdanningsnivå presterer dårligere på skolefaglige tester – fordi de har utfordringer med læring, og at progresjonen for læring er dårligere for de med dårlig utgangspunkt.

Den forklaringen holder ikke, sier Nordahl.

– Studier viser det stikk motsatte. De som har utfordringer med læring, har ikke dårligere progresjon når de er utsatt for gode pedagogiske tiltak enn de som har gode forutsetninger for læring.

Skole som øker ulikheter

Nordahl havner på grunn av dette på en annen forklaring til økningen i forskjeller. Han mener forskningen hans viser at vi har et skolevesen som reproduserer og øker sosiale ulikheter.

– Skolen er i seg selv bedre tilrettelagt for elever med foreldre med høy utdanning. De har med seg kunnskap, ferdigheter og verdier som skolen verdsetter. De vil mestre skolen bedre, få mer positiv oppmerksomhet og være flinkere til å be om hjelp.

Et eksempel Nordahl peker på er teoretiseringen som skolen har gått igjennom. Han mener den passer bedre elevene med foreldre med høy utdanning.

– I tillegg mener jeg at privilegerte foreldre utnytter universelle goder i skolen bedre enn de som har et annet utgangspunkt. For eksempel vil foreldre med gode erfaringer fra skoletiden sin utnytte skole-hjem-samtaler bedre enn de som har gjort det dårlig på skolen, forteller han.

Tall til å stole på

Nordahl har målt elevenes skolefaglige prestasjoner i norsk, matematikk og engelsk på 1., 5., 8. og 10. trinn.

For å styrke den statistiske analysen og gyldigheten i dette arbeidet har Nordahl i tillegg til å ha regnet på ulike elever på de forskjellige trinnene, gjort det samme med ulike kohorter av elever.

De som ble vurdert på 1. trinn, er de samme som blir vurdert når de kommer til 5. trinn. De som ble vurdert på 5. trinn første gang, plukkes opp igjen på 8. trinn og så videre. Da følger du de samme elevene i fire skoleår.

Elevenes skolefaglige prestasjon er vurdert av kontaktlærerne deres på en skala fra 1 til 6.

Foreldrene til barna har svart på spørsmål om utdanningsnivå. Det laveste nivået er avsluttet utdanning etter grunnskolen. Det høyeste utdanningsnivået er mer enn tre års høyere utdanning.

Når man sammenligner tallene fra de to forskjellige måtene å måle på, blir konklusjonen den samme.

– Jeg finner den samme veldige tydelige kurven begge steder. Jo høyere utdanningsnivå foreldrene dine har, desto bedre presterer du på skolen. Tallene er pålitelige, sier Nordahl.

Og det nye med denne forskningen er altså at forskjellen mellom barn med foresatte med det laveste utdanningsnivået, og de med det høyeste nivået, øker betydelig gjennom de ti første årene på skolen.

– Hvorfor er det så alvorlig at de sosiale forskjellene øker?

– Det er viktig for Norge som sosialdemokrati å ha små sosiale forskjeller, men dette har jo konsekvenser også for den enkelte elev. Utdanning bestemmer i dag i stor grad livet ditt. Hvis du skal lykkes, er utdanning nøkkelen på en helt annen måte enn bare for en generasjon siden, mener Nordahl.

Politikerne må på banen

Pedagogikkprofessoren har et stort hjerte for de elevene som ikke fikser skolen godt nok.

Når han nå ser at den sosiale ulikheten mellom elever øker gjennom hele grunnskolen, mener han det må ropes et varsko.

– Disse tallene viser at skolen ikke kan sees som likeverdig og rettferdig. De universelle tiltakene for å redusere sosial ulikhet virker ikke i samsvar med intensjonen, sier Nordahl.

– Hvorfor hjelper ikke de tiltakene norsk skole har innført for å utjevne sosial ulikhet?

– Det er fordi disse hjelpemidlene ikke er sterke nok. Vi tror at de virker, men har ikke noe dokumentasjon på dette.

Nordahl har en klar formening om hva som skal til.

­– Det vi vet, er at du må starte tidlig. Barnehagen og første del av grunnskolen blir helt essensielt. Universelle goder er ikke svaret. Du må sette inn systematisk ekstra hjelp til de som har utfordringer, forteller han.

Nordahl sier forskning viser at denne hjelpen må settes inn uten at det skal ha preg av spesialundervisning eller at elever tas ut av klasserommene.

– Dette må være målrettede tiltak i fellesskapet.

Thomas Nordahl er også opptatt av det ikke bare settes inn tiltak mot det kognitive hos elevene, som språkutvikling, lesing og regning. Det må også satses på å utvikle sosiale, emosjonelle og personlige ferdigheter.

– I stor grad er det politikerne som må ta tak i dette for her er det snakk om å omfordele, endre på innholdet og øke kvaliteten i skolen og barnehagen. Dette vil koste penger, sier professoren.

Referanse:

Thomad Nordahl mfl.: Sosial ulikhet i skolen. Paideia, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Pandemi-språket: «Dugnad» virket som metafor

• 

  Mister Ap grepet om høyborgen Innlandet?

• 

  Slik kan barn lære å lese kart

• 

  Sju ting du kanskje ikke visste om påsken

• 

  Ramadan i klasserommet: Dette må du som lærer vite

• 

  Hver tredje kvinne utsatt for seksuell trakassering – hva gjør skogbruket?

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER