Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Forskerne slår alarm om mikroplast i Stillehavet
Mengden mikroplast utenfor kysten av Ecuador er doblet på elleve år. Utviklingen truer en region kjent for biologisk mangfold og rike fiskerier.
Havforskerne har undersøkt hvordan mengden mikroplast i havet vest for Ecuador har økt fra 2008 til 2018.
Resultatene er alarmerende, med en dobling av mengden mikroplast i sjøvann på bare elleve år.
Mikroplast i alle prøvene
Forskerne analyserte data fra fire målestasjoner i havet. Disse ligger et par mil fra kysten av Ecuador.
– Alle prøvene inneholdt mikroplast. På alle de fire stasjonene var det en betydelig økning fra 2008 til 2018, sier forsker Michael Bank ved Havforskningsinstituttet (HI).
Forskerne Michael Bank og Ørjan Bjorøy ved Havforskningsinstituttet står bak den nye studien sammen med kolleger fra Ecuador, Tyskland og USA. Funnene er publisert i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Marine Pollution Bulletin.
Økt plastproduksjon = mer mikroplast i havet
I undersøkelsene fant forskerne at plastfiber var den typen mikroplast det fantes mest av.
Av større plast fant forskerne mest polyetylen (vanlig myk plast som i plastposer) og polypropylen (hardere plast, ofte brukt til matbokser, korker og møbler).
– Veksten i mikroplast i denne regionen av Stillehavet stemmer godt overens med økningen i verdens plastproduksjon i samme periode. Det betyr at jo mer plast samfunnet produserer, jo mer vil vi finne i marine økosystemer, sier Bank.
Frykter tidobling i løpet av århundret
Basert på utviklingen fra 2008 til 2018, brukte forskerne en prognosemodell til å anslå økningen i mengden mikroplast i sjøvann i regionen fremover.
– Modellen viser at vi kan forvente en tredobling av mengden mikroplast i havet utenfor Ecuador innen 2030. Hvis utviklingen fortsetter i samme takt, vil vi se en femdobling innen 2050 og en tidobling innen 2100, sier Bank.
Stor variasjon, men tydelig trend
Forskerne har undersøkt østlige deler av det tropiske Stillehavet. De kan ikke trekke direkte sammenligninger med hva som skjer i andre havområder.
– Vi kan ikke generalisere fra dette unike datasettet til andre havområder. Det skyldes kompliserte sirkulasjonsmønstre i havet, og at tilførselsmønsteret mellom land og sjø varierer fra sted til sted. I sum viser forskningen i dag like fullt til en global trend med økning i forekomsten av mikroplast i havene, forklarer Bank.
Påvirker marine økosystemer
Marin mikroplast har flere negative effekter på marint liv.
– Levende organismer kan forveksle mikroplast med mat, noe som kan være skadelig. Siden miljøgifter og bakterier kan binde seg til mikroplastpartikler, er organismene som spiser disse partiklene også sårbare for påvirkning fra disse tilknyttede kjemikaliene og sykdommene, sier Bank.
Ingen avtale om plastforurensing
Funnene ble lansert i sommer, like i forkant av FN-konferansen i Genève om den globale plastforurensningen.
Målet var en internasjonal avtale. Det lyktes ikke. Verdens land ble ikke enige om en avtale for å stoppe plastforsøpling
– Selv om det var skuffende at en ny plastavtale ikke ble oppnådd, er det flere land som fortsatt er forpliktet til målene og oppdraget med å forhindre plastforurensning, sier Bank.
Referanser:
J. Rafael Bermúdez, Michael S. Bank, Ørjan Bjorøy mfl.: Marine microplastics on the rise in the Eastern Tropical Pacific: abundance doubles in 11 years and a ten-fold increase is projected by 2100. Marine Pollution Bulletin, 2025. Doi.org/10.1016/j.marpolbul.2025.118437
Changchao Li, Michael S. Bank mfl.: What harmful microbes are lurking in the world’s 7 billion tonnes of plastic waste? Nature, 2024. Doi.org/10.1038/d41586-024-03150-6 (Sammendrag)
