Paolo Macchiarini er hovedpersonen i en av de største forskningsvindlene gjennom tidene. Nå i ny dokumentar på Netflix.
Paolo Macchiarini er hovedpersonen i en av de største forskningsvindlene gjennom tidene. Nå i ny dokumentar på Netflix.

Historien om forskeren fra helvete fortelles i ny Netflix-dokumentar. Men du får ikke svar på alt

KOMMENTAR: Hvordan kunne det skje?

Den nye dokumentaren om Paolo Macchiarini på Netflix følger to linjer. Begge er like dramatiske.

Den ene fortellingen handler om hvordan den kjekke kirurgen lurte kvinner med spinnville løgner, skamløs skryt og masse kjærlighet. 

Den andre fortellingen handler om forskeren og kirurgen som narrer sine pasienter, kollegaer og arbeidsgivere. Han får dem til å tro at han har funnet opp en ny, revolusjonerende metode som kan redde liv. Så dør den ene pasienten etter den andre.

Denne fortellingen er godt kjent. 

forskning.no og andre medier har fortalt om hvor galt det gikk da Paolo Macchiarini fikk professorjobb i Sverige. På selveste Karolinska Institutet, et av verdens mest kjente medisinske universitetssykehus. Det er der de bestemmer hvem som får Nobelprisen i medisin. 

Drømmen om å redde liv

Det startet med en drøm. En drøm som fortsatt finnes: å redde livet til de mange som står på venteliste for å få nye organer. Folk dør i køen. Noen er for syke til å komme inn i den.

Macchiarini hadde løsningen. Den var ganske enkel.

En kopi av pasientens luftrør ble laget ved hjelp av 3D-skanning. Så ble plastrøret dyppet i en væske som inneholdt pasientens egne stamceller. Plasten skulle da suge til seg stamceller. Når røret så ble operert inn i pasienten, ville kroppen gjenkjenne det og ikke støte det fra seg, som er et vanlig problem ved transplantasjoner.

Vel inne i pasientens kropp skulle stamcellene vokse på plasten og bli til levende vev. 

Store forventninger

Italienske Paolo Macchiarini jobbet på feltet regenerativ medisin. Det er et felt med nyvinninger og raske sprang framover. Det er en miks av nanoteknologi, stamcellebiologi, biologisk 3D-printing og immunterapi. Drømmen er at skadede celler og vev, ja til og med hele organer, skal kunne repareres eller bygges opp.

Så når Macchiarini gjør sin entre i Sverige i 2010, er det på et felt der det er store forventninger.

Han er forsker og kirurg med erfaring fra transplantasjoner av luftrør fra europeiske sykehus. Da brukte han organer fra døde pasienter, som er det vanlige. Nå skal han i gang med organer i plast.

Den første operasjonen på Karolinska skjer året etter. En 36 år gammel mann fra Island med kreft i luftveiene, får satt inn plastrør med stamceller. Operasjonen blir omtalt i alle store medier verden over. 

Det er en medisinsk sensasjon. 

Alt gikk bra

Ett år etterpå sier pasienten Andemariam Beyene til New York Times: «Jeg nektet nesten. Det hadde bare blitt gjort før på griser». Men så hadde Macchiarini overbevist ham på en veldig vitenskapelig måte.

Alt står bra til med Beyene, ifølge mediedekningen. 

Så blir 30 år gamle Chris Lyles fra USA operert av Macchiarini og hans team. Lyles har også kreft i luftrøret. Han dør etter noen få måneder, men Macchiarini forsikrer at implantatet hadde fungert godt.

Den tredje pasienten er 22 år gamle Yesim Cetir fra Tyrkia. Hun har skadet luftrøret sitt, men er ikke dødssyk.

Beyene, den første pasienten, har nå fått store problemer. Det står ikke i forskningsartiklene der Macchiarini og kollegaene hans oppsummerer inngrepet. Der står det at plastrøret fungerer som det skal. Transplantasjonen er svært vellykket.

For Yesim Cetir går det heller ikke bra. Plastrøret må fjernes, men Macchiarini setter inn et nytt.

Samtidig får kirurgen oppdrag fra russiske myndigheter. 

Varsler om juks

Sjefene på Karolinska godkjenner oppdraget. I Russland får han velge ut unge, sterke pasienter. Det øker sjansene for at transplantasjonene skal gå bra. Igjen blir det fortalt at inngrepene er en suksess og at pasientene har fått nytt liv.

I 2014 dør Andemariam Beyene. Så kommer varslene. 

Ett kommer fra en belgisk forsker som beskylder Macchiarini for forskningsjuks. Ett annet kommer fra fire svenske forskere og kirurger. 

De varsler om at de vitenskapelige artiklene, publisert i tunge, anerkjente tidsskrifter, overdriver resultatene og underslår hvor dårlig det går med pasientene.

De forteller også at Macchiarini ikke har prøvd ut plastrøret på dyr.

For det er den normale prosedyren. Nye medisinske metoder prøves ut på mus, rotter og griser. Først når dyrene overlever og lever videre uten komplikasjoner, kommer neste fase: mennesker.

Macchiarini gikk rett på mennesker.

Overser granskningsrapport

I Netflix-dokumentaren får vi se at han blir avslørt. Men den gir ikke svar på hvorfor en av verdens beste forskningsinstitusjoner slapp ham inn og løs på pasienter.

Etter varslene kom, bestiller ledelsen ved Karolinska en granskingsrapport. En professor fra Uppsala universitetet går gjennom syv vitenskapelige artikler som Macchiarini og kollegaene har publisert. 

Og han konkluderer: jo, her er det uredelighet og forskningsjuks.

Nå stopper det svenske forskningsrådet sin støtte, men rektor Anders Hamsten og øvrig ledelse ved Karolinska er ikke enig med granskeren. De skriver at forskningen kanskje ikke har så høy kvalitet, men bestemmer at det ikke handler om juks.

Paolo Macchiarini får fortsette som forsker ved Karolinska. Nå starter han med forsøk på rotter.

2016 blir året alt rakner. 

Alt snur

Svensk tv sender en dokumentar, som avdekker hvordan pasientene har lidd, så dødd. Kritikerne får komme til ordet. Macchiarinis metoder blir slaktet.

Nå setter Karolinska i gang nye granskinger.

De fører til at rektor Anders Hamsten, universitetsstyret og flere ledere må gå av.

Tre forhold blir sakte, men sikkert belyst: om rekrutteringen, forskningen og transplantasjonene.

Paolo Macchiarinis CV var imponerende. Men det er en omstendelig prosess å få jobb som professor ved en hvilken som helst forskningsinstitusjon.

Først sender en kandidat inn søknad, CV og sine vitenskapelige arbeider. Normalt blir de lest og vurdert av en egen fagkomité. Er forskningen god nok? Innstillingen blir vurdert av en ansettelseskomité, som intervjuer og henter inn referanser.

Karolinska fulgte ikke normale prosedyrer da Macchiarini ble ansatt i 2010.

Pyntet på CV-en

De hoppet over fagkomiteen. Riktignok hentet de inn referanser, og flere av dem var lite positive. Men forskningslederne var blendet av muligheten av å få en toppkirurg, en pioner innen generativ medisin, med på laget, og meldte ikke de negative referansene videre.

Når de endelig sjekker Macchiarinis CV seks år etter han fikk professorjobben, viser det seg at den inneholder flere feil. Han har overdrevet sin erfaring, endret kortvarige engasjementer til faste stillinger og skrytt på seg professorater. Dette finner granskerne ut ganske lett. Dette får også journalister vite når de spør tidligere arbeidsgivere. Ledelsen ved Karolinska hadde aldri spurt.

Forskningen blir gransket. Det blir funnet feil på feil. Resultatene er framstilt som bedre enn de er. Tidsskriftene trekker tilbake vitenskapelige artikler. 

Så tar svenske påtalemyndigheter ut sak mot Macchiarini for grov uaktsomhet og legemsbeskadigelse med døden til følge.

Den tredje pasienten dør

Før saken kommer i retten, dør Yesim Cetir. Hun har vært gjennom 190 kirurgiske inngrep siden transplantasjonen. Hver fjerde time i fire år har slim blitt sugd opp av luftveiene hennes. Det er en smertefull prosedyre. Plasten er fjernet. Hun dør på et sykehus i USA.

De russiske pasientenes skjebner er like dystre og dødelige. Forskningsprosjektet er stoppet, men det er uklart om det har fått følger for Macchiarini i Russland.

Rettsaken kommer opp i Solna tingrett i 2022. Der står saken om det var forsvarlig å operere inn plastrørene. Eksperimentell kirurgi er tillatt, men under strenge vilkår. Forsvarerne og Macchiarini hevder i retten at pasientene var dødssyke og hadde ingen alternativer. De peker også på at det var mange kirurger med på operasjonene, som dessuten var godkjent av Karolinska. Macchiarini har ikke ansvaret alene.

Aktor mener derimot at ingen av pasientene var så syke at det var berettiget å bruke uprøvde metoder. 

Frikjent, så dømt

Tingretten frikjente Macchiarini for de to første pasientene. De mente inngrepene var forsvarlige fordi pasientene ville ha dødd i mangel på andre behandlingsalternativer. Den tredje operasjonen på Yesim Cetir ble han dømt for.  Den skulle ikke vært utført når han visste at det gikk så dårlig med de to første pasientene. 

Dommen ble anket. I juni i år dømte lagmannsretten Macchiarini til to år og seks måneder i fengsel for grov mishandling av alle tre pasientene.

For litt over en måned siden fikk Macchiarini avslag på anken til Høyesterett. Han må i fengsel.

 Paolo Macchiarini lurte alle.

For mye penger og prestisje

Han lurte sine kjærester. Det har mange svindelsjarmører gjort før ham. Tillit er vanlig i parforhold. 

Han lurte media, som altfor ofte stoler blindt på forskere - særlig de som gjør store medisinske framskritt. 

Men han skulle ikke ha kunnet bedra forskersamfunnet, slik han gjorde.

Den første granskeren, som ikke ble hørt på av Karolinska, har en forklaring. Han forteller til Forskerforum at regenerativ medisin og stamcellecelleforskning betydde mye for Karolinska.

«Jeg forsto det ville føre til mye badwill om man fant at viktige deler av den virksomheten skulle være basert på fusk. Man hadde fått store statlige tilskudd, og strategiske fond hadde finansiert mye av virksomheten,» sier han i intervjuet.

Så sjefene snudde seg vekk fra påstander om slurv, overdrivelser og fusk. Men hva med alle forskerkollegaene?

Leste noen forskningen?

Paolo Macchiarini ble sett på som en stjerne, som en pioner på fagfeltet. Men forskere er kritiske. De er opptatt av å lære. Det var mange forskere rundt Macchiarini, flere av dem var med på transplantasjonene. Hvorfor var det ingen av dem som satte seg inn i forskningen til den berømte pioneren? Da ville de manglende dyreforsøkene kommet til syne.

Det er ikke første gangen svindlere får stor makt over kollegaer og universiteter. I Danmark fikk nevrobiologen Milena Penkowa stjernestatus og forskningsmidler i bøtter og spann. Ledelsen ved Københavns universitet støttet henne til det ikke gikk mer. Hun hadde funnet opp forsøk og pyntet på resultatene.

I Norge hadde Jon Sudbö en stigende stjerne. Han ble løftet fram helt til han ble avslørt som forskningsjukser.

I medisin og naturvitenskap blir stjerner dyrket. Der har man helter og idoler. Pioneerne blir heiet fram. I humaniora og samfunnsvitenskap er de mer mugne og skeptiske til kollegaers suksess. Kanskje det egentlig ikke er så dumt når noen skinner for sterkt til at det kan være sant.

Hvor er  Macchiarini nå? 

Som et apropos tikker det en epost inn mens jeg skriver dette. Det er fra et biotek-selskap som vil skryte. Vi er nå midt i en 3D-teknologisk revolusjon innen organtransplantasjon, skriver de. Selv har de nå satt 3D-printede nyrer og hjertevev inn i dyr. Det neste er mennesker. Det er utfordrende, skriver selskapet, men vi er optimistiske. Målet deres er å få til transplantasjoner om 15-20 år.

Da er vi framme i 2040. Macchiarini gjorde sin første transplantasjon med 3D-printet luftrør i 2010. Det var naiv optimisme og blind tro på framskritt. 

Saken er ikke over. For hvor er den dømte forskeren nå? Straffen ble rettskraftig i oktober. Har han startet soningen? Er han på vei til et svensk fengsel? 

Jeg spurte svenske journalistkollegaer, som har fulgt saken tett. De vet ikke. Macchiarinis advokat vil ikke svare. 

La oss håpe han ikke befinner seg ved et operasjonsbord et sted i verden.

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS