– Nå temmer vi det levende livet i havet og gjør havet til en arena for å skape økonomisk overskudd på samme måte som vi før har gjort med landjorda, sier Kristin Asdal. Hun er professor og senterleder ved TIK (Senter for teknologi, innovasjon og kultur) på Universitetet i Oslo.
Asdal understreker at det ikke er noe nytt i at vi høster av de ressursene som finnes i de enorme vannmassene. Det har menneskene gjort til alle tider. Også det som ligger gjemt under havbunnen, har vi gjort økonomi av.
– Det som er nytt, ironisk og paradoksalt, er at akkurat i det øyeblikket hvor vi leter etter hvordan vi kan skape en bedre økonomi enn den klimaødeleggende oljeøkonomien, og vi snakker om et grønt skifte, så foregår det en intens økonomisering av havet.
– Det er som om vi under dekke av det grønne skiftet med større letthet kan la havet bli et åsted for en ny og aggressiv økonomi,sier Asdal.
Sammen med Tone Huse ved UiT Norges arktiske universitet er Asdal aktuell med en ny bok om tema.
Følger torsken - Norges hvite gull
Den gode økonomien kaller Asdal det. Det handler om ambisjonen og løftet om at den økonomien som skal komme etter oljen, skal være god. Samtidig skal den kunne fortsette å vokse. Dermed skal man også finne nye områder hvor denne veksten skal kunne foregå.
Utgivelsen er ett av resultatene av Asdals forskning på den nye bioøkonomien og arbeidet med å utvikle metoder for å undersøke samspillet mellom økonomi og natur.
I boka nærmer Asdal og Huse seg de store spørsmålene om havets økonomisering gjennom å følge én art, nemlig torsken – fisken som bygde Norge, kjent langs kysten som havets hvite gull.
Fra oljeindustriens inntog i Nordsjøen på 1960-tallet og fram til dagens forsøk på storstilt torskeoppdrett undersøker de en rekke ulike steder hvor torsk og økonomi veves sammen.
De tar oss med på sjarkfiske utenfor Kvaløya i Troms og til travle fiskemottak i Myre Nordland, men også til andre torskesteder hvor havets økonomi blir til. Boka følger dokumenter som flyter og flytter på saker i staten og undersøker vitenskapelige eksperimenter for å gjøre torsk til gode husdyr. Videre følger de torsken inn i innovasjonsøkonomien og hele veien til Kinas megamarkeder.
– Torsken er et veldig godt eksempel fordi den er økonomisert gjennom mange hundre år. Den er et kulturobjekt, et kulturikon, og vi finner den i sangtekster og på pengesedler, sier Asdal.
Fra formue til svart hav
Hun peker på hvordan skreiens vandringer mellom Lofoten og Barentshavet ikke bare har gitt mat, men også enorme formuer. Og sammenbrudd og fallitt.
– Den har vært økonomisert kraftfullt og brutalt. Det har vært såkalt svart hav og tomt for torsk.
Og nå er vi ferd med å temme den og gjøre den til et landbruksdyr gjennom å oppdrette den.
Det er en veldig kraftfull form for økonomisering av havet. Vi gjør det samme med torsken som vi har gjort med kyllingen – og med laksen, sier Asdal.
Gjennom å følge denne ene arten beskriver forfatterne hvordan havet, dets ressurser og levende vesener stadig dras inn i flere og tettere økonomiske relasjoner.
Annonse
– Men et viktig anliggende for oss har vært å vise at naturen ikke passivt underlegges økonomien. Naturen sparker så å si tilbake. Den nekter av og til å la seg økonomisere på måter forskere og markedsaktører vil det. Noe av det som er fascinerende med torsken, er nettopp hvordan den har motsatt seg og vært vanskelig å gjøre til et oppdrettsdyr.
Naturlig å studere økonomi i praksis
Forskerne gjør en kronologisk og historisk analyse av fremveksten av den nye havøkonomien. De skriver seg også inn i et fagfelt med en tydelig teoretisk og forskningspolitisk ambisjon.
Det er nå mer enn førti år siden forskere innenfor feltet for studier av vitenskap og teknologi begynte å gjøre etnografiske undersøkelser av naturvitenskapene gjennom det som ble kalt laboratoriestudiene. Det handlet om tette studier av kunnskapsproduksjon i praksis.
– På samme måte som det har blitt mer selvfølgelig at kulturforskere og samfunnsforskere bringer natur inn i analysene sine, er det på tide at det blir like naturlig å studere økonomi i praksis. Jeg håper at vi bidrar til det gjennom det vi i boka begrepsfester som empirisk økonomi, sier Asdal.
Asdal viser til at de som forskere lener seg på en rik tradisjon for det som på engelsk heter «social studies of markets» og «valuation studies». En viktig del av boka er å vise fram hvordan natur tilskrives verdi og settes pris på og på måter som handler om mer enn det å sette en markedspris.
– Vår utfordring til dette forskningsfeltet er å ta med natur når vi forsker på økonomi. Her er det veldig mye å gjøre, understreker hun.
Kan vokse beskjedent
– Hva er så den gode økonomien slik du ser det?
– Den gode økonomien er ikke noe nytt. Noen ganger handler det kanskje om å se oss litt tilbake. Det er lett å glemme at vi egentlig alltid har levd med og drømt om den gode økonomien, sier hun.
Hun forteller at visjonene om den nye akvakulturen handlet om å gå fram i moderat fart og å bruke lokale ressurser. Dette er ikke så lenge siden som vi tror.
Samfunnsforsker Ottar Brox, som nylig døde, pekte i sine arbeider på hvordan akvakulturen handlet om en god forvaltning av ressursene langs kysten. Oljemeldingen som kom midt på 1970-tallet, handlet om hvordan oljen skulle skape det som het et kvalitativt bedre samfunn. Visjonene om den nye akvakulturen handlet om å gå fram i moderat fart og å bruke lokale ressurser.
Annonse
– Dette er ikke så lenge siden som vi tror, sier Asdal.
– Retningen tok en annen vei. Og det går an å tolke de sterke kravene om å tenke på økologi og bærekraft som et forsvarsverk mot de voldsomme ambisjonene som preger økonomiseringen av havet i dag.
I boken forsøker de to forskerne å vise hvordan denne forståelsen vokser fram i møtet med storstilte økonomiske ambisjoner. Det er et paradoks de håper boken klarer å vise fram.
– Hva skal egentlig til for at vi i stedet for voldsom ekspansjon kan gå fram på en mer nøysom og beskjeden måte.
Referanse:
Tone Huse og Kristin Asdal: Nature-Made Economy. Cod, Capital, and the Great Economization of the Ocean. MIT Press, 2023. Sammendrag.
