Når den spiselige delen av en plante, fisk eller et dyr er brukt i matproduksjon, er det ofte rester igjen av råstoffet. Det kan være stilker, skrell, bein, hinner og innvoller. Dette kalles restråstoff.

Metoden forskerne bruker for å forvandle dette til helsefremmende ingredienser kaller de enzymatisk proteinhydrolyse. 

Gunstig for helsa vår

Denne metoden bryter ned proteinrikt restråstoff til mindre deler. Resultatet er en blanding av proteiner, peptider, aminosyrer og mineraler. 

Og det er denne blandingen som inneholder stoffer som er gunstige for helsen vår. 

Hydrolyse kommer fra latin og betyr «splittelse ved hjelp av vann». I matvitenskap refererer det til en prosess der større molekyler brytes ned til mindre enheter ved tilsetning av vann. 

I et eget forskningsprosjekt jobber forskere nå med å finne ut nøyaktig hvilke deler av denne nedbrutte blandingen som kan være positive for helsa vår. Deriblant det som heter peptider.

Peptider er korte kjeder av aminosyrer. De kan aktivere prosesser i kroppen, som å stabilisere blodsukker eller styrke muskler.

– Det er de minste peptidene som kan gi de største helsegevinstene. Vi har blant annet identifisert peptider som kan bidra til stabilt blodsukker eller blodtrykk. Videre har vi peptider som styrker muskler. Disse kan tilsettes i mat eller som kosttilskudd.

Det forteller forsker og prosjektleder Sileshi Wubshet i Nofima.

Kan stabilisere blodtrykk og blodsukker

Sileshi og hans kolleger har sammenliknet peptidene fra kylling og kalkun med kunstig molekyler. Disse molekylene har de egenskapene forskerne er på jakt etter. 

Bakgrunnen var at de ønsket å vite hvilke kjemiske egenskaper de ulike peptidene hadde. De har funnet at peptidene og molekylenes egenskaper er identiske.  

Blant molekylene fra reststoffblandingen er det ulike peptider som har egenskaper som kan stabilisere blodtrykk og blodsukker. 

Peptidene i hoppekrepsen raudåte har også ulike egenskaper, mens enkelte styrker musklene er det andre for sikrer jevne blodsukkernivåer.

Skreddersydd prosess

En nøkkel til suksess har vært å optimalisere metoden som brukes for å bryte ned proteiner til peptider. 

Gjennom over 60 laboratorieforsøk på hvert råstoff har forskerne funnet den ideelle kombinasjonen av hydrolysetid, temperatur og enzymer.

– Vi kan nå skreddersy prosessen og øke utbytte av spesifikke peptider som kan aktivere ulike prosesser i kroppen, sier Sileshi Wubshet.

De lovende resultatene fra forsøkene i laboratoriet skal nå testes i litt større skala. Neste steg er å teste metodene i industriell skala.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Disse sensorer vet hvor søte tomatene er

• 

  Dette må du tenke på når du velger hermetikk til beredskapslageret

• 

  Kan lys og fôr styre laksens kjønnsmodning?

• 

  Slik kan man unngå matforgiftning fra rakfisk

• 

  Fiske av kongekrabbe: Nye teiner skal fange bare de store og kjøttfulle hannkrabbene

• 

  Dette fant de profesjonelle smaksdommerne da de testet spekeskinker

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER