Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Uønsket: Færre villsvin skutt i Norge
For første gang siden jaktåret 2014/2015 har antall skutte villsvin i Norge sunket. Frekvensen av observerte villsvin på kamerafellene i Akershus og Østfold er stabil, mens antall observasjoner har gått kraftig ned i Innlandet.
Norsk forvaltning har definert villsvin (Sus scrofa) som en fremmed art. Målet er å ha færrest mulig villsvin på norsk jord, spredt utover et minst mulig område.
Her i landet er villsvin mest utbredt langs svenskegrensa, fra Halden i sør til Elverum i nord. Enkeltindivider kan forekomme over store deler av Sør-Norge.
Klart flest i Halden og Aremark
– Vi observerer klart flest villsvin på kamerafellene i kommunene Halden og Aremark. I jaktåret 2021/2022 ble åtte av ti felte villsvin skutt i disse to kommunene, sier forsker John Odden i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
I 2019 fikk NINA i oppdrag fra Miljødirektoratet å kartlegge utbredelsen og bestandsutviklingen hos villsvin. Fra i fjor har forskere ved NINA overvåket villsvin i Norge.
Det gjør de blant annet ved hjelp av SCANDCAM sitt nettverk av kamerafeller og innrapporterte opplysninger om hvor villsvin er felt.
Jaktstatistikken viser en nedgang i antall rapportert felte villsvin i både Innlandet og Viken. Det er første gang antall skutte villsvin har sunket siden 2014/15.
Stabilt i Akershus og Østfold
– Frekvensen av villsvinobservasjoner på kamerafellene i Akershus og Østfold ser ut til å være stabil, mens det er en kraftig nedgang i antall observasjoner på kamerafellene i Innlandet. Hvorfor det er slik, er for tidlig å si, men det er felt mye villsvin i disse områdene, forteller Odden.
Villsvinet ble borte fra faunaen vår for over 1.000 år siden. Siden 1990-tallet har arten igjen vandret inn i Sørøst-Norge fra Sverige. Villsvin har reprodusert seg i Norge siden 2005.
Arten er kontroversiell på grunn av trafikkulykker med villsvin, skader knyttet til jord- og skogbruk og fordi de kan fungere som reservoar for smitte av ulike parasitter og sykdommer.
De senere årene har utbruddene av afrikansk svinepest hos tamgris i Europa ført til søkelys på villsvinets betydning for spredning og som smittereservoar for denne sykdommen.
Både miljø- og landbruksforvaltningen har behov for kunnskap om hvordan blant annet jakt påvirker antall og utbredelse av villsvin i årene som kommer.
Bedre data om felte villsvin
Fra og med januar i år kan jegere rapportere data om felte villsvin via det som heter Hjorteviltregisteret.
Her fins det også retningslinjer for hvordan jegerne skal rapportere vekt og inndeling i aldersgrupper for felte villsvin. De får også mulighet for å rapportere antall villsvin som var i følge med det skutte dyret.
– Sammen med bilder fra kamerafellene vil opplysninger om felte dyr gi oss gode data på bestandsutviklingen hos villsvin framover. Det er viktig å sikre lange tidsserier med data for bedre å kunne vurdere utviklingen over tid. Videre er det viktig å se bestandsutviklingen i sammenheng med andre faktorer, sier Odden.
Dataene kommer fra jaktstatistikk og prosjektet SCANDCAM. De har siden starten i 2010 hatt kamerafeller på mer enn 1.700 steder i Norge.
De fleste av alle disse kameraene har vært driftet av lokale jegere og andre naturinteresserte organisert i Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) eller NINA selv.
Arbeidet i Halden og Aremark er gjort med god hjelp fra Utmarksforvaltningen AS og deres lokale samarbeidspartnere.
Referanse:
John Odden mfl.: Bestandsovervåking av villsvin. Status 2022. Rapport fra NINA, 2022. Sammendrag.
