Østersparasitten Bonamia ostreae ble nylig påvist på sørvestkysten av Sverige, ved Grebbestad ikke veldig langt fra Norge.

– Parasitten forårsaker sykdommen bonamiose, som er en av hovedårsakene til at flatøstersbestandene er borte fra det aller meste av Europa, sier havforsker Stein Mortensen.

Sykdommen kom til Europa fra USA i 1979 og er siden spredt til de aller fleste østersområder i verdensdelen.

Sykdommen registrert i Sverige

Skandinavia var lenge fri for bonamiose, men i 2014 dukket sykdommen opp i Limfjorden i Danmark. 

Nå er den også registrert i en bestand i Sverige.

– Opphavet til smitten er ukjent, og funnstedet ligger langt fra Limfjorden, som er det nærmeste kjente infiserte området. Én hypotese er at smittekilden er avfall fra østers som er spist på dekk på fritidsbåter og dumpet i sjøen, sier Mortensen.

Enda viktigere å beskytte norske bestander

Havforskningsinstituttet og Universitetet i Agder har nylig gjennomført en grundig kartlegging av norske østersbestander.

– Den viser at Norge har de siste intakte, tette, sykdomsfrie flatøstersbestandene i Europa. Nå er det viktigere enn noensinne at vi sikrer og bevarer denne unike ressursen, sier Mortensen. 

All importert østers må regnes som smittebærende, mener Mortensen. 

Det er fordi alle områder med skjelldyrking i Europa er smittet eller ligger svært tett på smittede områder, og østers dessuten omsettes levende.

Må unngå innførsel av smittede skjell

– Derfor er det veldig viktig at skjell som importeres som mat, går direkte til forbruker og aldri pakkes om eller settes ut i sjøen, understreker han.

I Vestfold ble det nylig avdekket et tilfelle der stillehavsøsters ble importert fra et fransk område med kjent bonamiosesmitte og gjenutsatt i kar med avløp til sjøen.

– Slike tilfeller kan sette de siste friske bestandene i fare. Skal vi holde norske bestander sykdomsfrie, må vi unngå innførsel av smittede skjell. Vi må også ha kontinuerlig overvåking av helsestatusen hos østers i nærheten av funnstedet i Sverige. Det gjelder også i andre områder med høy risiko, sier Mortensen.

Sverige var akkurat erklært sykdomsfri

Det er bare kort tid siden Sverige fikk status som sykdomsfri sone for bonamiose.

Svenske veterinærmyndigheter avsluttet nylig et treårig overvåkingsprogram som viste at østersen var frisk. 

Deretter etablerte de en ny, risikobasert overvåking som er nødvendig for å opprettholde statusen som sykdomsfri sone. 

– Det var i starten av dette arbeidet at de oppdaget bonamiose i en vill bestand av flatøsters, forteller Mortensen.

Mange ser nå til Norge

Flere europeiske land har ordninger der den som gjør inngrep i naturen, må restaurere natur eller bidra til å kompensere for naturtapet på annen måte.

– Derfor ser blant annet utbyggere av havvind på reetablering av østersbanker som en mulighet til å kompensere for inngrepene. Flere prosjekter har allerede brukt sykdomsfrie østers fra Norge i forsøk på å restaurere østersbanker i Nordsjøen, sier Mortensen.

Han har nylig vært på en konferanse om restaurering av østers i Spania, der rundt 200 deltakere gjorde store øyne da de fikk se foto og video av nyoppdagede østersbanker i Agder. 

– Da gikk det virkelig opp for meg hvor viktig norske flatøstersbestander er i det store bildet. Flatøstersbanker er en naturtype som er så godt som utryddet i resten av Europa, sier Mortensen.

– Vi bør vurdere vern av norske østersbanker

Havforskningsinstituttet leder et nasjonalt prosjekt på oppdrag fra Miljødirektoratet. Målet er å identifisere områder som er kandidater for marint vern i norske havområder. 

Prosjektet skal bidra til at Norge når målene i den internasjonale Naturavtalen. 

Der heter det blant annet at 30 prosent av verdens havområder skal vernes innen 2030, og at 30 prosent av ødelagte marine naturtyper skal restaureres.

– I dette arbeidet er det naturlig å inkludere norske flatøstersbanker, og vurdere om de bør inngå i et nettverk av marine verneområder, sier Mortensen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  10 ting du ikke visste om sel

• 

  Sjøaure kan overføre farleg parasitt til oppdrettslaks. Kostnadane ved det siste utbrotet er rekna til rundt ein milliard kroner

• 

  Det kryr av liv i Oslofjorden – men det er mykje småfisk

• 

  Ny teknologi endrar fiske etter brisling

• 

  Laksesurrogati kan bidra til å bevare villaks

• 

  Spøkelsesfiske: Hummerfiskerne mister tusenvis av teiner i året

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER