Flere tegn i tiden tyder imidlertid på at melken kan få sin renessanse. Norsk mat og drikke er ikke lenger sett på som kjedelig og smakløst. En av grunnen er at det norske kjøkken de senere årene har vunnet stor anerkjennelse internasjonalt.

Er melka på vei tilbake til middagsbordet?

POPULÆRVITENSKAP: En stor endring i våre måltidsvaner de siste tiårene er knyttet til drikke. Det gjelder både til hverdag og fest. Noen stikkord er melk, vann og vin. 

En av de største endringene i forbruksmønsteret av mat og drikke fra 1950-tallet, er den betydelige nedgangen i forbruket av melk. Fra 205 liter i 1958 til 88 liter i 2021. Fire av ti drikker nå melk daglig. 

Til tross for den betydelige nedgangen har melk høy status. Syv av ti mener melk er en viktig del av kostholdet. Nesten like mange mener kroppen deres trenger melk og at melk smaker godt. Seks av ti mener det er sunt for barn å drikke melk.

Melk som identitetsmarkør

I Mytologier beskriver Barthes hvordan bestemte drikker kan ha symbolske kvaliteter og bli definerende for selve forståelsen av en nasjon. Vin beskrives som en særskilt definerende substans i den franske nasjonen. 

Som motsats setter han den hollandske melken. Ifølge etnologen Jönsson kunne han like gjerne ha nevnt den svenske, norske, engelske, amerikanske eller finske melken. For akkurat som vinen i Frankrike, kom melken i alle disse landene til å bli en viktig del av den nasjonale selvfølelsen i løpet av 1900-tallet.

Nyere undersøkelser tyder på at appetitten på norske landbruksprodukter, deriblant melk og meieriprodukter, vil øke i årene som kommer.

Å drikke melk til måltidene er imidlertid ikke en lang tradisjon her til lands. Det var en vane som først ble etablert omkring overgangen til 1900-tallet. Før den tid ble det meste av melken spart slik at fløten kunne skummes og brukes til det verdifulle smøret. 

Saup, et biprodukt ved kjerning av smør, ble gjerne blandet med vann og brukt til drikke, bleng eller blanda. Da Sunnhetsloven kom i 1860, ble legene pålagt å gi en årlig medisinalberetning. Av beretningene kommer det frem at legene var svært bekymret for folks drikkevaner – i særdeleshet barns høye inntak av kaffe.

Økende melkeforbruk

Når melkeforbruket økte omkring århundreskiftet skyldtes dette flere forhold. Det var på denne tiden meieriene vokste frem. Pasteurisering, separering og homogenisering var viktige innovasjoner. Melken fikk også viktig støtte fra medisin og folkehelsevitenskap.

Da Regia Kakao kom på markedet i 1912, ble den ansett som redningen for kaffedrikkende barn. I Freias reklame opplyses det at: «Barn under 15 år bør ikke ha kaffe. Kunne kakao kokt med nysilt eller skummet melk helt erstatte kaffen for barn, ville særdeles meget være vunnet for barns sunne utvikling». Lanseringen av denne styrkedrikken bidro til en betydelig økning i forbruket av melk.

Den berømte Oslofrokosten innføres skoleåret 1929/30. Professor dr. med. Carl Schiøtz setter da ut fra vitenskapelig kriterier sammen et perfekt sammensatt skolemåltid. Måltidsdrikken var ½ liter frisk melk. 

I årene som fulgte ble barn eksponert for Norske Melkeprodusenters Landsforbunds kampanje «Melkeveien til Helseland». Her spilte melkeflasken mange roller. Melkeflaskekonstabler hadde til oppgave å sette usunn mat, som slikkerier og loff med sirup i fengsel. 

Særlig gjenstridig var kaffekjelen, og det måtte to konstabler til for å sperre henne inne. På 1950-tallet ble kaffekjelen erstattet av en Cola-flaske.

Kontinentale drikkevaner

Det var altså i løpet av 1900-tallet at melken fikk sitt definitive gjennombrudd som måltidsdrikke, men fra 1980-tallet gikk forbruket bratt nedover. Dette var tiåret da vi ble stadig mer kontinentale i vårt drikkemønster. Kaffe med K ble byttet ut med C og vi fikk vin på kartong. 

Å drikke melk ble noe kjedelig som foreldre drev med. I vår aktive livsstil passet det bedre med vann på flaske eller caffe latte i pappkrus. For mange endret melk status fra måltidsdrikke til tilbehør og en ingrediens i matlaging.

Melk er ikke lenger en selvsagt drikke til måltidene. Derimot drikkes det anselige mengder i kaffen. Ifølge Jönsson ligger det nesten noe ironisk i at melkeopplysningen, som gjennom flere tiår argumenterte for at den hvite melken skulle erstatte den farlige kaffen, nå synes å bli reddet av caffe latten.

Fremtidens melk

Flere tegn i tiden tyder imidlertid på at melken kan få sin renessanse. Norsk mat og drikke er ikke lenger sett på som kjedelig og smakløst. En av grunnen er at det norske kjøkken de senere årene har vunnet stor anerkjennelse internasjonalt. 

Dyktige bønder og kokker har vunnet en rekke priser for sine produkter og måltider. Dette har endret nordmenns syn på egen matkultur. Vi er blitt både stolte og nysgjerrige.

Temaet selvforsyning har kommet høyt på dagsorden. En nyere undersøkelse viste at 80 prosent av forbrukerne mener produksjon av melk i Norge bør økes eller opprettholdes for å ivareta leveringssikkerhet, selvforsyning og beredskap. Stadig flere forbrukere vektlegger at maten er produsert i Norge. Den viktigste begrunnelsen er å støtte norske arbeidsplasser og ivareta levedyktige bygder. 

Fremdeles anbefales den magre melken, men flere argumenterer for at melkefett er sunt.

Det uttrykkes også høy tillit til den norske bonden – både hva angår dyrevelferd og medisinbruk. Reduksjonen i beitebruk bekymrer. Syv av ti er bekymret for gjengroing av kulturlandskap og tap av biologisk mangfold.

De fleste oppfatter fortsatt melk som en viktig del av kostholdet. Frem til 70-tallet var helmelken sett på som et perfekt næringsmiddel, men med Ernæringsmeldingen i 1975 endret dette seg. Der var det et uttalt mål å redusere inntaket av fett, særlig mettet fett. 

Lettmelken kom på markedet i 1984 og erstattet raskt helmelken som måltidsdrikke. Mens helmelk ble fy, ble vindrikking avdramatisert. Et glass vin om dagen ble ansett som forebyggende mot hjertekarsykdommer. I de nye kostrådene frarådes alkohol helt. Fremdeles anbefales den magre melken, men flere argumenterer for at melkefett er sunt.

Om fremtidens melkeforbruk blir magert eller fett er vanskelig å forutsi. Nyere undersøkelser tyder imidlertid på at appetitten på norske landbruksprodukter, deriblant melk og meieriprodukter, vil øke i årene som kommer. Dette understøttes også av at de nyeste markedstallene viser positive tall for alle melk- og meieriproduktene.

Referanser:

  • Barthes, R. 1957. Mythologies. Paris: Editions du Seuil.
  • Bugge, A. 2019. Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
  • Bugge, A. & A. Schjøll. 2021. Miljø- og dyrevelferdsspørsmål knyttet til produksjon og forbruk av fisk og kjøtt – hva er forbrukernes betraktninger og betenkeligheter. SIFO-rapport nr. 6-2021. Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO – OsloMet – storbyuniversitetet.
  • Bugge, A & A. Schjøll. 2023. Å nyte Norge: Hvilke mataktiviteter og -opplevelser trakter folk etter på tur og reise i Norge? SIFO-rapport nr. 7-2023. SIFO-rapport nr. 6-2021. Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO – OsloMet – storbyuniversitetet.
  • Jönsson, H. 2020. Svensk måltidskultur. Stockholm: Carlsson Bokförlag
  • Lyngø, I.J. 2013. Melkeemballasje: Glass, papp og handlekraft. En aktør-nettverksanalyse. Heimen 2013(03).

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Powered by Labrador CMS