Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Å leve i økonomisk knapphet er både skamfullt og stressende, spesielt for familier med barn i skole og barnehage.
Å leve i økonomisk knapphet er både skamfullt og stressende, spesielt for familier med barn i skole og barnehage.

115.000 barn i Norge vokste opp under fattigdoms­grensa i 2020

Det er en tredobling siden 2003. Hva betyr dette for barnas utvikling? Og hva kan vi gjøre for å hjelpe disse familiene?

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2020 var 115.000 barn i Norge som vokste opp i familier med vedvarende lavinntekt.

Det er en tredobling siden 2003.

Hva betyr dette for barnas utvikling? Og hva kan vi gjøre for å hjelpe disse familiene?

Podcast: Om fattigdom, ulikhet og barns utvikling

I denne episoden av podkasten Det virker! snakker vi om hvordan vi som samfunn, kan lindre og forebygge de negative konsekvensene av sosial ulikhet og fattigdom for barn i Norge.

Hør hele episoden her.

Skamfullt og stressende

Å leve i økonomisk knapphet er både skamfullt og stressende, spesielt for familier med barn i skole og barnehage.

Linn Skrede Sandberg i Kirkens Bymisjon på Stovner i Oslo treffer ofte på familier som lever under fattigdomsgrensa i sitt arbeid. Det preger barna på mange måter og kan få store konsekvenser, forteller hun.

– Barna jeg snakker med, forteller at de føler seg utenfor og annerledes. De har sjelden mat med seg på skolen. Noen spiser aldri frokost eller har ikke mat i kjøleskapet, sier Sandberg.

Hun forteller at de er bekymret for om regningene hjemme blir betalt. De er bekymret for om de må selge huset eller flytte. En av jentene har fortalt at familien har flyttet 26 ganger og at det vanskelig å slå seg til ro der hun er.

Et politisk ansvar

Selv om Sandberg og Kirkens Bymisjon har mange gode tilbud som familier kan benytte seg av, gjør det ikke noe med selve problemet.

– Vi må løfte familiene og barna ut av fattigdommen, og det er et politisk ansvar, sier hun.

Linn Skrede Sandberg er virksomhetsleder i Kirkens Bymisjon på Stovner i Oslo.
Linn Skrede Sandberg er virksomhetsleder i Kirkens Bymisjon på Stovner i Oslo.

Hva er egentlig fattigdomsgrensa?

Vi snakker ofte om det å leve under fattigdomsgrensa. Ifølge Ingvild Stjerne Tisløv, universitetslektor ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO), er det vanskelig å kalle noe en fattigdomsgrense i Norge.

– Sammenliknet med resten av verden har vi det jo veldig bra. Vi har høy velstand. En person vi regner som fattig i Norge, vil oppleves som kjemperik i for eksempel Bangladesh. Når vi forsker på dette, setter vi denne grensen ved de som tjener under 60 prosent av medianinntekten. Dette er da de som er helt lavest på inntektsstigen i Norge, sier Tisløv.

Hun forteller videre at det å befinne seg under denne grensen, ikke nødvendigvis betyr at du føler deg fattig. Det handler vel så mye om hvordan du opplever deg i forhold til de andre i samfunnet.

– Fattigdom handler om en opplevelse av å være utenfor et fellesskap. At du sammenlikner deg med de rundt deg og tenker at du ikke har mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med de andre. Fattigdom oppleves veldig likt på tvers av kulturer og på tvers av landegrenser. Selv om den absolutte fattigdommen er sterkere andre steder, er opplevelsen den samme.

Ingvild Stjerne Tisløv har lang erfaring fra statlig barnevern.
Ingvild Stjerne Tisløv har lang erfaring fra statlig barnevern.

Hva kan vi gjøre?

Ingvild Tisløv mener det er flere strukturelle og politiske tiltak som må på plass for å hjelpe familier som lever i fattigdom.

– Det ene er å få på plass kompensasjonsordninger for de familiene som virkelig strever økonomisk. Hvis de blir gående for lenge uten å få hjelp, kan det for eksempel føre til at de drar på seg mer usikret gjeld. Dette vet vi er en stor risikofaktor for aldri å komme seg ut av økonomisk uføre, forteller hun.

Er skolen egentlig gratis?

Tisløv er også opptatt av å endre utdanningsgapet i skolen og mener at det finnes for mange skjulte utgifter i skolehverdagen.

– Norsk skole har en del å gå på når det kommer til det vi kaller gratisprinsippet. Vi skal ha en skole som er gratis, men vi har fortsatt ordninger som synliggjør sosial ulikhet i klasserommet. Det er skolemelk, yoghurt, frukt, utstyr, penger til klassetur og alle andre ting som foreldre selv betaler for og som tydeliggjør hvem det er som har råd og hvem som ikke har råd, sier hun.

Boligpolitikk

Det tredje tiltaket Tisløv nevner, handler om bolig.

– Vi er nødt til å få på plass en boligpolitikk som gjør at folk kan bli boende og ikke blir flyttet rundt på.

Hun sier vi ser altfor mange eksempler på familier som må flytte ofte på grunn av dårlig økonomi. Det er et utrolig dårlig utgangspunkt for å ha god psykisk helse og for å føle tilhørighet i samfunnet.

Barnehage er viktig

Henrik Zachrisson er psykolog og professor ved Institutt for spesialpedagogikk på UiO. Her leder han et prosjekt som forsker på årsakene til at fattigdom og levekår har negative konsekvenser for barns utvikling.

I tillegg sitter han i et nytt regjeringsoppnevnt utvalg som skal foreslå tiltak for å redusere konsekvenser av barnefattigdom.

I forskningen sin er han veldig opptatt av barnehagen som en sosial utjevner.

– Vi ser at barnehagen har en svært positiv effekt for barn i de mest utsatte familiene og spesielt når barna starter tidlig, gjerne mellom ett og to års alder, sier han.

Zachrisson sier videre at i barnehagebruk i dag har vi en skjevhet ved at de som har størst gevinst av å være i barnehagen, også har minst sjanse for å være der.

Noen av hindrene på veien er at det er vanskelig å søke, og at noen ikke ønsker å søke.

– Vi har ordninger med gratis kjernetid for familier med lav inntekt, som ser ut til å ha fungert ganske bra. Det å gjøre prosessen med å få plass i barnehagen enklere er et viktig grep, men bare ett av mange.

Henrik Daae Zachrisson forsker på årsakene til at fattigdom og levekår har negative konsekvenser for barns utvikling.
Henrik Daae Zachrisson forsker på årsakene til at fattigdom og levekår har negative konsekvenser for barns utvikling.

Alle skal delta

Han forteller videre at det foregår mange tiltak rundt i landet på lokalt nivå, for eksempel støtteordninger eller gratispass for fritidsaktiviteter og andre ting som gjør at barn har mulighet til å delta.

Kunne disse koordineres bedre og gjøres til nasjonale tiltak? spør han.

– Vi må gjøre det som er av ressurser i samfunnet mer tilgjengelig, bedre koordinert og mer direkte til nytte for de menneskene det er ment å være til hjelp for, sier Zachrisson.

Podkasten er produsert av SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering og er finansiert av Forskningsrådet.

Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.

Hør hele podcasten her:

Powered by Labrador CMS