Tre jenter fører til noe svekket livskvalitet for mødre, ifølge britisk studie. Neppe slik i Norge, mener norsk forsker.

Mødre kan få en liten lykkeknekk av å få tre døtre

Mødre får en liten nedgang i tilfredsheten med livet om det tredje barnet også er en datter. Det viser en stor, britisk undersøkelse. Det samme er neppe tilfellet i Norge, påpeker norsk lykkeforsker. 

Noen får ett barn, mange får to, og noen får tre. Blir vi lykkeligere for hvert barn? Eller kommer det an på hvilket kjønn barna har?

Det har britiske psykologiforskere nå prøvd å finne ut av.

Hittil har studier vist at kvinner er mer lykkelige rett før de får barn, mens begge kjønn får et lite fall i livskvalitet rett etter at barnet kommer.

Lykkenivået går opp til normalt nivå etter noen få år.

Fedre lykkelig av to døtre

Tilfredsheten med livet øker både blant mødre og fedre når de får to barn av samme kjønn, viser den nye studien.

Dette gjaldt særlig fedre som får to døtre.

Mødrene blir også mer tilfreds med livet etter å ha fått to døtre, men først noe senere.

Foreldre prøver å få begge kjønn

Mange tobarnsforeldre prøver likevel å få en datter om de har to sønner. Eller en sønn om de har to døtre. 

Og de setter raskere i gang med nummer tre enn foreldre som har en av hver sort.

Om man spør par som venter en til om hvilket kjønn de håper på, svarer mange:

«Vi er fornøyd bare barnet er friskt».

Men mye tyder på at disse foreldrene ikke snakker helt sant. De vil også gjerne få et barn med det motsatte kjønnet, mener forskerne.

Også sånn i Norge

Dette bekreftes av forskning fra SSB. Kvinner med to barn av samme kjønn får oftere et tredje barn enn de som allerede har en av hver.

Flere kvinner som har to av samme kjønn får nr 3:

Kvinner med barn av samme kjønn får oftere ett barn til enn kvinner med barn av begge kjønn. 

I 2009 fikk rundt 45 prosent av kvinner med to gutter (46,1 prosent) eller to jenter (44,4 prosent) ett barn til. 

Mot bare 40,4 prosent av kvinner med én gutt og én jente.

De siste årene har det vært en svak nedgang i hvor mange som får tre barn i Norge. 

(Kilde: SSB)

Foreldre nå til dags er lite opptatt av om de får gutter eller jenter.

Men de fleste i Europa og andre vestlige land ønsker seg barn av begge kjønn.

Men hvilket kjønn barnet får, er som kjent et lotteri.

Livskvaliteten falt

Har du to døtre og vurderer et barn til i håp om å få en sønn?

Mange mødre som får datter nummer tre, får et lite fall i tilfredsheten med livet sammenlignet med foreldre som fikk «begge sorter» barn.

Nedgangen var riktignok ikke mer enn 0,75 poeng på en skala fra 0 til 10. I snitt lå tilfredsheten med livet på drøyt 7 poeng.

Denne dumpen i lykkefølelse kan vare så lenge som til yngstejenta er elleve år.

Motsatt kjønn er ekstra stas

Både mødre og fedre som toppet kransekaken med en datter etter to sønner, eller omvendt, fikk et hopp i lykkefølelsen.

Mødre ble ekstra fornøyd hvis de fikk en gutt etter to jenter. Og fedre ble ekstra tilfreds hvis de fikk en jente etter to gutter.

Sønn nummer tre reduserte ikke morens lykkefølelse. Fedre var omtrent like fornøyd om de fikk den tredje jenta eller en gutt også tredje gang.

Mødre mer påvirket av barnas kjønn

Studien tyder på at mødre blir mer påvirket av barnas kjønn enn fedre blir, mener forskerne.

– Det ser ut som at mødre ikke ønsker å ha for mange barn med samme kjønn som dem selv, skriver forfatterne bak studien.

– Kanskje dette kommer av en utdatert preferanse for gutter, sier Paul Dolan, professor i atferdsvitenskap ved London School of Economics til the Guardian, som først omtalte studien.

Studien er publisert i Journal of Behavioral and Experimental Economics.

Øverst til venstre viser fedres tilfredshet med livet om de har fått tre gutter (rød graf) og jente etter to gutter (blå), i antall år etter fødsel. Øverst til høyre viser fedrenes lykkefølelse etter tre jenter (rød) og gutt etter to jenter (blå). Nederst til venstre viser mødres lykkefølelse etter tre gutter (rød) og jente etter to gutter (blå graf). Nederst til høyre viser mødres livskvalitet etter tre jenter (rød) og tilfredshet over gutt etter to jenter (blå graf).

Ikke slik i Norge

I Norge har det vært en svak nedgang i det siste i andelen to-barnsforeldre som velger å få et tredje barn. Dette forklarer i noen grad den generelle nedgangen i fødselstallene i Norge. Det påpeker seniorforsker Thomas Hansen ved Folkehelseinstituttet til forskning.no. 

Hansen har forsket mye på hvordan det å få og ha barn påvirker livskvalitet, og på ulike sider ved barnløses livskvalitet.

Han kjenner ikke til lignende studier fra Norge på om kjønn spiller inn på ønsket om å få et tredje barn, men at det ikke er unaturlig at det kan ha en viss betydning. 

– Dersom man har to barn av samme kjønn, så kan dette gi ønske om å få et barn med motsatt kjønn. Men den preferansen for gutter som studien antyder, er det ingen grunn til å forvente i Norge, fastslår han. 

Det er ikke så overraskende at studien viser at trebarnsforeldre har noe lavere livskvalitet. Men effektene i denne studien er må, og bør ikke innvirke på valget om å få et tredje barn eller ikke, sier seniorforsker Thomas Hansen ved FHI.

I Norge har det vært mye fokus i det siste på at guttene har større problemer enn jentene, i alle fall i skolealder, påpeker Hansen.

Effektene er små

Selv i land med sosial og økonomisk støtte til småbarnsforeldre som permisjon, barnehage, går livskvaliteten noe ned i småbarnsfasen. Særlig om man har mange barn, forteller Hansen. 

– Derfor er det ikke så overraskende at studien viser at trebarnsforeldre har noe lavere livskvalitet. Men det overrasker likevel at kjønn på barna spiller inn. 

Han påpeker at effektene er små. 

– Dette bør ikke virke inn på valget omkring å få for et tredje barn eller ikke, understreker Thomas Hansen.

Hva er sjansen?

Sjansen for å få jente er knappe 49 prosent og 51,4 prosent for å få gutt. Men sannsynligheten for å få en jente øker med antall jenter i søskenflokken.

Det samme gjelder gutter, men her er mønsteret mer uklart.

Par som forsøker å få barn av motsatt kjønn, har stadig mindre sjanse for å lykkes, viser en analyse av 2,7 millioner fødte fra 1950 til 2007 fra SSB.

Det ser ut til at et barns kjønn påvirkes av tidligere søskens kjønn. 

Tredje gangen er sjansen minst like stor for å få samme sort, som å få det andre kjønnet.

Omfatter 34.000 briter

I den britiske studien stilte forskerne spørsmål om hvordan foreldrene opplevde sin egen livskvalitet.

«Hvor tilfreds er du med måten livet ditt har blitt så langt?»

Deltakerne var blant 34.000 briter født i 1958 eller i 1970, som var med i to undersøkelser.

Alle deltakerne ble intervjuet minst en gang hvert tiår, fra de var barn og til de ble godt voksne.

I snitt var de 48 år ved siste datainnsamling til denne studien.

20 prosent av deltakerne hadde ingen barn. 16,5 prosent hadde ett barn, 40 prosent to barn og 15,5 prosent hadde tre barn. Bare fem prosent hadde fire barn.

De var i snitt 28 år da de fikk sitt første barn, og drøyt 30 år da de fikk det andre barnet. Og drøyt 32 år da de fikk tredje barn.

Barn øker ikke lykkefølelsen

Hvordan det påvirker lykkefølelsen å få barn, er noe som opptar både økonomer, psykologer, demografer og politikere.

Ni av ti voksne planlegger å få barn. Mange ønsker seg barn fordi de forventer at foreldrerollen vil gjøre dem lykkeligere.

Men foreldrerollen øker ikke lykkefølelsen. 

Forskjellene mellom foreldre og barnløse er generelt små og nokså ubetydelige. 

– Det står i kontrast til antakelser man gjerne har, om foreldreskapets velsignelser og omkring barnløses sorg, savn og ensomhet, påpeker Thomas Hansen.

Lykketyver

At barn gjør oss lykkeligere, er altså en myte.

Likevel ønsker de fleste seg barn.

– Barn påvirker livskvaliteten på godt og vondt, uttalte forsker Thomas Hansen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA i en artikkel på forskning.no i 2021.

Barn kan være lykketyver fordi de fører med seg ulike kostnader. Foreldre opplever ofte økte bekymringer, søvnmangel, tapt personlig frihet, økonomiske byrder og at barna påvirker karrieren og parforholdet negativt.

Referanse: 

P. Dolan mf: All we want is a healthy baby – well, and one that is the opposite sex to what we have already. Journal of Behavioral and Experimental Economics, 11. juli 2023.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS