Mange barn veier for mye. Kan bakterier i tarmen spille en rolle? (Foto: Maya Kruchankova / Shutterstock / NTB scanpix)
Tarmbakteriene bidrar til barnefedme, mener forskere
- Interessante teorier, men mest spekulasjoner, kommenterer norsk fedmeprofessor.
Tarm er trendy for tida.
Ulike studier knytter mikroorganismene i fordøyelsessystemet vårt til alt fra hjertesykdom til psykiske problemer. Og til fedme.
En norsk studie fra 2018 viste for eksempel at barnets tarmflora i toårsalderen henger tett sammen med risikoen for fedme senere i barndommen.
Nylig publiserte tre forskere fra Wake Forest School of Medicine en gjennomgang av forskning som kobler tarmfloraen til fedme hos barn.
– En rekke studier over det siste tiåret har bekreftet at mikroorganismene i tarmen ikke bare er koblet til fedme, men er en av årsakene til fedmeepidemien, skriver Halle J. Kincaid, Ravinder Nagpal og Hariom Yadav i forskningstidsskriftet Obesity Reviews.
Styrer aktivitet i fettvev
De tre forskerne mener det skjer et viktig samspill mellom mikroorganismene våre, immunsystemet, metabolismen og fettvevet i kroppen.
Tarmfloraen er for eksempel med på å regulere aktiviteten fettcellene våre. Både i hvite fettceller – som lagrer fett, og i brune fettceller – som forbrenner fett og lager varme.
Aktiviteten i fettvevet påvirker igjen immunsystemet. Mye fettlagring i hvite fettceller kan utløse en lavgradig betennelse, som igjen kan lede til insulinresistens og mer fettlagring, skriver Kincaid og kollegaene.
Tidlig påvirkning
Forskerne mener uheldige tarmbakterier kan bidra til utvikling av fedme allerede tidlig i livet.
Dersom en gravid kvinne har en fedmefremmende tarmflora, kan uheldige bakterieproduserte stoffer trenge inn i blodstrømmen hennes, og dermed komme inn i fosteret allerede før fødselen.
Kanskje kan dette påvirker reguleringen av babyens gener på en måte som øker risikoen for fedme, spekulerer forskerne.
Dessuten kan barnet kanskje få med seg en fedmefremmende bakterieflora fra mora under fødselen. Forskning på mus har antydet at risiko for fedme kan overføres på denne måten, skriver Kincaid og co.
Og dersom barnet fødes med keisersnitt, får det med seg hudbakterier i stedet for tarmbakterier. Det er heller ikke gunstig, skriver forskerne. Kanskje det kan være noe av forklaringa på at barn født med keisersnitt har større risiko for fedme?
I tillegg kan antibiotikakurer føre til ytterligere forstyrrelser.
– Mange spekulasjoner
Jøran Hjelmesæth er professor ved Universitetet i Oslo. Han er også leder for Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og leder for Nasjonalt råd for ernæring.
Hjelmesæth mener den mulige koblingen mellom fedme og tarmflora er interessant, men er ikke spesielt imponert over artikkelen til Kincaid og kollegaene.
– Her er det veldig mange spekulasjoner, sier han til forskning.no.
Interessant, men overvurdert
– Temaet er jo interessant. Vi har selv gjort en analyse av tarmbakterier i en studie av fedmekirurgi. Vi lurer på om endringer i tarmfloraen kan være med på å forklare hvorfor en type operasjon virker bedre enn en annen.
Men sammenhengen mellom kroppen og mikroorganismene er ekstremt komplisert, og vi har bare begynt å skrape i overflata.
Hjelmesæth mener tarmfloraens rolle fort blir litt overvurdert.
– Det ser ut til at et sunt og fiberrikt norsk kosthold er nok til å stimulere til en god tarmflora. Det kan hende at tarmfloraen er et bindeledd mellom mat til helse. Men vi vet ikke hvor viktig rolle den spiller.
– Jeg kan ikke se at vi har dokumentasjon for at det er endringer i tarmflora i befolkningen de siste åra som gjør at vi har en fedmeepidemi, sier Hjelmesæth, som oppsummerer artikkelen til Kincaid og kollegaene omtrent slik:
– Jeg vil si den forvirret mer enn den opplyste.
Referanse:
H. J. Kincaid, R. Nagpal, H. Yadav, Microbiome-immune-metabolic axis in the epidemic of childhood obesity: Evidence and opportunities, Obesity Review, oktober 2019. Sammendrag.
