Før i tiden, når gruvearbeiderne trengte et alarmsystem for å kunne slå fast når luften ble for farlig å puste inn, hadde de med seg kanarifugler i bur. Når kanarifuglene ble forgiftet av gassene og falt av pinnen, var det et klart tegn på at gruvearbeiderne måtte komme seg ut.

– I dag kan vi se på hele verden som en gruve. Forsvinner fuglene, bør alarmen gå.

Når fugler som tidligere har vært tallrike og spredt ut over store områder, synker i antall, er det et vitnesbyrd om at noe er forferdelig galt. Halvparten av alle fuglebestander i verden går tilbake. Hver åttende fugleart er utrydningstruet. Førti prosent av de norske fugleartene er på rødlisten. Det er alvorlig, advarer naturvernrådgiver og ornitolog Martin Eggen i BirdLife Norge.

Han har nylig utgitt boken «Uten fugl-er blir ikke livet det samme». Her skriver han om de altfor mange truslene mot fugler.

– Mange skylder på 5G, vindturbiner og klimaendringer.

Eggen mener forklaringen er langt mer fasettert.

En av de største truslene mot våre flyvende venner er nedbyggingen av naturen og effektiviseringen og industrialisering-en av jordbruket.

– Ekspansjonen og intensiveringen av jordbruket truer tre fjerdedeler av artene i verden.

To femdeler av arealet i EU brukes til jordbruk. Her er fuglene i stor grad fortrengt.

– Når Europas gunstige steder for fugler blir borte, påvirker det også de norske hekkefuglene. Vi må ikke glemme at brorparten av hekkefuglene våre er trekkfugler. Disse fuglene er bare på besøk hos oss tre til fire måneder om året. De er avhengige av et nettverk med plasser og nødhavner for å kunne raste under trekket.

Våtmarkskrise

Det gjør det ikke bedre at mange myrer er drenert vekk og at elvedeltaer er ødelagt. Forsvinner rasteplassene, kan det gå fryktelig galt.

– Våtmarker og fjæreområder som tidligere var oaser av liv, er lagt under grus.

På syttitallet var det store planer om å omdanne det langgrunne Vadehavet utenfor Danmark, Tyskland og Nederland til jordbruksareal.

– Vadehavet er svært viktig for millioner av trekkfugler og store deler av fuglebestanden vår. Takket være kampen til naturvernorganisasjonene overlevde Vadehavet. Nå står kampen globalt. Våtmarkene forsvinner tre ganger raskere enn skog. 85 prosent av alle våtmarkene i verden er borte eller forringet siden 1700-tallet. Slik fortrenger vi andre arter som vi deler jorda med, beklager Martin Eggen.

Dette er bare starten på begredelighetene i Eggens beretning.

95 prosent av havhestene, en fugl som ser ut som en kompakt, liten gråmåke, har plast i magen.

Mange fugler lever av insekter. Insekter er stappfulle av proteiner. Uheldigvis går verdens insektbestander massivt tilbake. I noen blomsterenger og naturreservater i Tyskland er så mye som tre fjerdedeler av insektene borte.

– Det går sterkt ut over fuglebestanden.

Før i tiden var jakt den store trusselen. Rovfugler ble skutt ned for fote. Den norske kampen mot hubro, kongeørn, havørn og hønsehauk varte i mer enn hundre år. Etter at disse fuglene ble fredet, er bestandene på vei opp igjen.

I dag hekker det et sted mellom 29 og 55 millioner fuglepar i Norge. Den største nedgangen er blant sjøfuglene og de fugl-ene som trives best på jorder og åkrer.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: Viser Kremls oppheng i Vestens «dobbeltmoral»

Strammer grepet i skogen

Skogen går heller ikke fri. Også her roper Martin Eggen et varsko. Den uberørte skogen blir stadig mindre.

– Tømmerhogsten er rekordhøy. Med 100.000 kilometer skogsbilvei er få steder trygge for hogst.

For 500 år siden var det mest urskog i Norge. Omfattende hogst gjennom 400 år har ødelagt mye. I dag kan bare noen få prosent av skogen kalles naturskog. Litt under en halv prosent kan betegnes som urskog.

– Sopp, lav, insekter og andre organismer er avhengige av gammel skog med mye dødt trevirke.

Halvparten av landets truete fuglearter holder til i skogen.

– Mellom 50 og 100 millioner fugler hekker i trær, busker og kratt. Tettheten av fugler varierer med kvaliteten på skogen. Rike løvskoger er ofte utsatt for inngrep. De står ofte i veien for både veier og boligfelt, sier Martin Eggen.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: Skandinavia har lavest utdannede statsråder
  

Parallell til Amazonas

De varmekjære, lyse edelløvskogene med trær som alm, lind, ask, hassel og bøk er populære hos en del arter.

Blant de mest fuglerike skogstypene er de med gråor langs elver.

Flommarkskogen er svært viktig for fuglelivet. Noen viktige eksempler på flommarkskog er langs elven Gaula, sør for Trondheim og Stjørdalsvassdraget øst for Trondheim.

– Flommarkskogen har den høyeste tettheten av fugler i hekketiden, forteller Arne Moksnes, som er professor emeritus i biologi på NTNU.

Under hekkesesongen har fugletellerne i enkelte områder kartlagt så mye som 3500 til 4500 hekkende spurvepar per kvadratkilometer.

– Her kan tettheten av fuglelivet sammenlignes med tropisk regnskog, slik som Amazonas, poengterer Martin Eggen.

Til sammenligning er det, ifølge Arne Moksnes, registrert 100 til 400 hekkende fuglepar per kvadratkilometer i fjell- bjørkeskog og 900 til 1200 i edelløvskog.

Selv om Eggens liste over faresignalene er langt mer omfattende, har Apollon dessverre ikke nok spalteplass til å ta for seg alle truslene mot fugler, slik som forurensning, miljøgifter som hoper seg opp i næringskjeden, drukning i fiskeredskap, kollisjon med høyspentledninger, hytteutbygging, rømte minker og katter. For å nevne noe.

Men det er likevel håp.

– Fuglene vil komme tilbake om vi legger til rette for dem, påpeker Martin Eggen.

Fugler som indikatorer

– Fugler spiller en stor rolle i mange økosystemer og kan brukes som indikatorer for å måle tilstanden i naturen. Mange fugler har kort generasjonstid. De er derfor godt egnet for å studere endringer over tid. 

– Noen fugler er nøkkelarter i næringskjeden. Hvis slike arter forsvinner, kan det ha uante konsekvenser, poengterer Hilde Dørum, som er ansvarlig for universitetskurset Fuglekjennskap på Nord Universitet i Levanger. 

– Hvis vi skal ta vare på det biologiske mangfoldet, er det viktig å ha kunnskap om det vi skal ta vare på.

Overvåking av hekkefugl

En av aktørene som overvåker norske fuglearter på land, er Norsk hekkefuglovervåking. Det er et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning, BirdLife Norge og Miljødirektoratet.

Feltornitologer er med på å kartlegge alle fuglene i 500 områder fordelt over hele landet.

– Den samme registreringen gjøres hver vår og sommer. Da får samfunnet en tidsserie om hvordan fuglebestandene har endret seg over tid. De som skal være med på overvåkingen, må ha grunnleggende kunnskap om identifisering av fugl-er. De som tar kurset Fuglekjennskap, vil være mer rustet til å være observatører, forteller Hilde Dørum, som selv har vært taksør en rekke ganger.

• Les også i Forskningsmagasinet Apollon: Avslører smårollingens ordforråd på to minutter
  

Viktig å kunne fuglesang

Ikke alle fugler er lette å observere. Mange gjemmer seg bak tette bladverk.

– Ofte ser vi ikke fuglene. Vi bare hører dem.

For å registrere dem er det nødvendig å gjenkjenne dem på lyden.

Noen fugler har egne dialekter. Rødvingetrosten er en av de mest kjente dialektmestrene. Dialekten dens kan være helt annerledes på Hedmarken enn i Trøndelag.

– Hvordan kan menigmann lære seg å lytte etter fugler?

– Det beste rådet mitt er at du er mye ute i naturen og starter tidlig på våren når det er få fugler. Så gaper du ikke over for mye på én gang. Mange blir bitt av basillen. Det er en personlig berikelse å se på og lytte etter fugl i naturen. Fugler er tilgjengelige og lever i den samme verden som oss. Derfor er fuglene en innfallsport til naturinteressen, poengterer Dørum.

Denne artikkelen ble først publisert i Forskningsmagasinet Apollon. Les originalen her.

LES OGSÅ:

En ny fugl har oppstått på Bjørnøya

Mange fugler har blitt immune mot fugleinfluensa

Mest lest

• – Oljefondet er en kjedelig sparebøsse

• Da turistene inntok Norge

• Slik kan du bli kvitt magefett på syv uker ifølge forskning

• 3.500 år gammel beskjed oppdaget på lusekam

• 

  Mystiske solsteiner dukker opp på steinalderplass