Undersøkelsen - publisert i Science 10. mai - hevder å ha funnet sterke indikasjoner på at mødres levealder blir forkortet med gjennomsnittlig 34 uker for hver sønn de føder og oppdrar. Å føde og oppdra jenter kan kompensere noe for dette forholdet, hevder studien.

Ikke sammenheng mellom levealder og fødsler per se

Forskere ved Universitetet i Turku i Finland har gjennomgått samiske fødsels- og ekteskapsdokumenter gjennom en periode fra 1640 til 1870. De begrenset studien til å gjelde mødre som rakk å bli over 50 år (kvinner over reproduktiv alder). Undersøkelsen tok også hensyn til hvorvidt ektemannen var i live eller ikke, noe som var viktig for økonomisk stabilitet, og dermed for den generelle helsetilstanden.

Til forskernes overraskelse, fant de ikke en forventet sammenheng mellom en kvinnes levealder og antall fødsler, uavhengig av kjønn. Undersøkelsen antok at familiens materielle velferd spilte inn. Høyere økonomisk levestandard tillot kvinner å ha en stor ungeflokk uten at det fikk konsekvenser for mødrenes levealder. Men bedre økonomi - og dermed bedre korthold og helsetilstand - klarte ikke å kompensere for sønners slitasje på sine mødre.

Mulige årsaker

- Det er ingen grunn til å tro at denne effekten bare er begrenset til samiske folk, sier forsker Samuli Helle til Reuters.

Biologiske forskjeller mellom samiske folk og for eksempel skandinaviske, kan være til stede, men har neppe avgjørende betydning i denne sammenhengen, sier forskeren.

Mer sannsynlig, i følge studien, er generelle biologiske og medisinske faktorer.

• Guttefostre vokser hurtigere og blir større i mors liv enn jenter gjør. For mødre er det også psykologisk tyngre å bære fram gutter.
• Testosteronet fra guttefostre innvirker på mødrenes immunforsvar. Dette kan svekke hennes allmenntilstand og gjøre henne lettere mottakelig for sykdom. Science-artikkelen siterer flere nyere undersøkelser som underbygger denne påstanden.
• Den finske forskergruppen mener selv at en del av forklaringen ligger i at gutter utøver større arbeidspress og psykologisk stress på sine mødre gjennom et høyere aktivitetsnivå enn hva jenter gjør. Jenter delvis motsvarer gutter ved å hjelpe og avlaste mødrene.

Grunn til skepsis

Rigmor Austgulen ved NTNU i Trondheim er Professor i barnemedisin. Hun kjenner ikke til den nye undersøkelsen, men uttaler seg på generelt grunnlag.

- Jeg vil være skeptisk mot såpass gamle kilder som det her er snakk om. I Norge er registreringer om medisinske data skikkelig holdbare først etter krigen.

Hun er speisalist innenfor immunologi, reproduksjon og svangerskap, og kjenner ikke til andre, tilsvarende studier i medisinsk litteratur.

Det kan se ut til at gutters høye aktivitetsnivå fører sine mødre inn i en (relativt) tidlig grav. Det trengs imidlertid flere studier for sikkert å kunne konstatere en sammenheng.

Artikkelen finner dere hos Science (sammendrag gratis mot registrering):

Sons Reduced Maternal Longevity in Preindustrial Humans Samuli Helle, Virpi Lummaa, and Jukka Jokela Science 2002 May 10; 296: 1085 (in Brevia) http://www.sciencemag.org/

Universitetet i Turku, Finland (engelskspråklige sider)