For hundre år siden var utmarka det viktigste grunnlaget for mat til norsk husdyr. Marka har fortsatt stor verdi for landbruket, og i år spiste norsk sau og storfe verdier tilsvarende en milliard kroner.

– Men beiteressursene er veldig ulikt fordelt, forteller seniorrådgiver Yngve Rekdal i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO.

Han kartlegger de store regionale og lokale variasjonene både i mengde og kvalitet. Dette gjør han og kollegaene ved terrengbefaring, som betyr at de går rundt på beite i skog og mark og lager vegetasjonskart. Kartet blir senere brukt til å vurdere beitekvaliteten, som ofte skjer på oppdrag fra fylker, kommuner eller beitelag.

• Les også: Melkekyr må ut på beite – men hvordan?

Mye av utmarka holder god kvalitet

Norge har bare tre prosent dyrka jord og annet jordbruksareal. Men cirka 45 prosent, eller 138 millioner dekar, av landet er utmark som kan bli brukt til beite. Det betyr at beiteområdene er såpass gode at dyrene kan spise seg store og fete.

– Dette er beite i snaufjell, fjellskog, barskog, lyngheier langs kysten og raviner i flatbygdene, forteller Rekdal.

I kartleggingen klassifiseres beitene ut fra kvalitet. Omtrent ti prosent av landarealet kommer i beste klasse, som betyr svært godt beite. Troms kommune kommer for eksempel veldig godt ut: Her er hele 22 prosent av utmarka svært godt beite.

Regjeringen la i desember fram en ny melding til Stortinget om jordbrukspolitikken. «Å legge til rette for økt bruk av norske fôrressurser, herunder utmark» står som en viktig målsetting.

– God og langsiktig beitebruk i utmark fordrer kunnskap om ressursen som skal forvaltes. Vegetasjonskart og andre ressursoversikter er viktig i denne sammenhengen, påpeker Rekdal.

• Les også: – Urealistiske forventninger til turisme i norske fjell

Beite er også en kulturarv

Beitekvaliteten i utmark er ikke bare gitt av naturen selv. Det er ofte en arv etter tidligere bruk. Beiting og slått ga et åpent og grasrikt landskap, og mye av dagens vegetasjon gjenspeiler hvordan bønder drev gårdene før.

– I dag er beitetrykket for lavt de fleste steder i landet, sier Rekdal.

Det gjør at utmarka gror igjen, med tettere trær og mindre lys og varme ned på bakken og plantelivet der. På den beste marka vil urter og bregner gi store skygger, slik at graset ikke får gro.

– Beitekvaliteten blir dermed sakte redusert på store arealer. Derfor må utmarka skjøttes, og beite er det viktigste redskapet vi har til dette, poengterer forskeren.

I dag blir cirka 35 prosent av landarealet brukt av organiserte beitelag. Reindrifta regner 40 prosent av landarealet som sitt driftsareal.

– Det er dermed store areal som hvert år blir høsta av beitedyr. Men arealtilgangen er i dag sterkt trua av andre interesser, sier Rekdal, og viser til både vern av rovdyr, hyttebygging, skogplanting og jakt.

Slik kartlegger forskere beiteområder i Norge:

Kartlegger beiteressurser from NIBIO on Vimeo.

Referanse:

Yngve Rekdal og Michael Angelof: Beiteressursar i Hedmark. Ressursgrunnlag i utmark og areal av innmarksbeite i kommunar og fylke. NIBIO Rapport. 2016. ISBN: 978-82-17-01628-1

Nibios arealundersøkelser:

Utmark er en av tre fagområder under avdeling arealundersøkelser i Nibio.

Avdelingen har ansvar for å samle inn kunnskap om ressurser innen jordbruks- og utmarksareal i tillegg til landbrukets genressurser.

Datainnsamling fra feltarbeid og tolking av fly- og satellittbilder, dataforvaltning, -analyse og - bearbeiding utgjør avdelingens kjernekompetanse.

Under fagområdet «Utmark» kartlegges arealressurser og arealbruk i utmark.

Informasjonen bearbeides og formidles som kart og statistikk, og gir kunnskapsgrunnlag for økt lønnsomhet i utmarksnæringa. 

Kunnskapen bidrar og til god forvalting av utmarksarealene i et langsiktig perspektiv.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

- Les mer

SE OGSÅ

• 

  Det finst grenser for allemannsretten

• 

  Stisyklistane irriterer på seg jegerar og turgåarar

• 

  Økt kjøttproduksjon med flere dyr i nord

• 

  Økologisk er ikke nødvendigvis mer miljøvennlig

• 

  Melkekyr må ut på beite – men hvordan?

• 

  Norges fjellandskap er dramatisk forandret

• 

  Meir myr enn antatt

• 

  Hvem skal redde Norgeshistorien fra plogen?

• 

  Kjenner du igjen en bjørnebæsj?

• 

  Et alternativ til nasjonalparker på Finnmarksvidda

• 

  – Urealistiske forventninger til turisme i norske fjell