Kanskje folk i øvre sosiale lag oftere drikker til maten. Det kan være sunnere enn å drikke på tom mage. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

Hvorfor får fattige som drikker hver dag mer hjertetrøbbel enn rike?

Det er farligst for hjertet å drikke alkohol hver dag om du har lav inntekt og utdanning. Forskere tror helseproblemene handler om annet enn alkoholen.

Et glass om dagen er bra for hjertet. Det har vi hørt mange ganger. Men forskerne finner stadig flere forbehold, som at du må trene samtidig.

Nå viser det seg at mantraet først og fremst gjelder den som har grei inntekt og en del utdanning.

Har du derimot lav inntekt og utdanning og drikker alkohol fire til sju ganger i uka, har du betydelig høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer enn andre.

Folk i lavere sosiale lag har uansett høyere risiko for hjerte- og karsykdommer, men er altså enda mer utsatt om de drikker ofte. Det kan hende at disse tar langt mer enn et par glass av gangen.

En ny norsk studie viser at farene eller fordelene ved et jevnt alkoholforbruk henger sammen med sosial bakgrunn.

Men hvorfor er det slik?

– Det kan virke som det ikke er alkoholen i seg selv, men livsstilen som avgjør, sier postdoktor Eirik Degerud ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.

Best å være rik

Sammen med kolleger ved flere forskningsinstitusjoner har Degerud analysert tre spørreundersøkelser fra 1987 til 2003 om drikkevanene til mer enn 200 000 nordmenn født før 1960. Så har de sett i Dødsårsaksregisteret hva de dør av.

Forskerne delte befolkningen i tre, etter økonomi og utdanning. Folk i midtre og øvre sosiale sjikt som drikker hver dag, har faktisk lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer enn de som drikker sjelden. Dette gjelder særlig dem med mest penger og utdanning.

Kan det være bra for hjertet å drikke?

De lever nok heller sunnere ellers, tror Degerud. For genstudier viser en beskyttende effekt mot hjerteinfarkt av moderate mengder alkohol bare for rundt 15 prosent av oss.

Når de som drikker sjeldnere enn en gang i måneden har høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer, kan det like gjerne skyldes at de har en sykdom eller at de drakk mye tidligere, men nå har sluttet – og at det er senvirkningene av alkoholen som viser seg.

Men dette vet ikke forskerne.

Alkoholparadokset

Forsker Eirik Degerud ved Folkehelseinstituttet tror ulik livsstil blant høyt og lavt utdannede bidrar mer til hjertehelsen enn alkoholen. (Foto: privat)

Det er velkjent i forskningen at folk fra lavere sosiale lag rammes mer enn andre av alkoholens skadevirkninger. De drikker sjeldnere enn andre, men havner oftere på sykehus på grunn av alkoholrelaterte hendelser, for eksempel akutt alkoholforgiftning. Dette kalles alkoholskadeparadokset.

Derfor ble ikke Degerud overrasket over at de også har en høyere risiko for hjerte- og karsykdommer når de drikker like ofte som andre.

Men skyldes det selve alkoholen?

Det er vanskelig å svare på, men han tror det heller er noe ved livsstilen deres som gjør at de skiller seg ut. Noe annet enn de kjente risikofaktorene som han og kollegene har sjekket, som røyking, fysisk aktivitet, diabetes, tidligere hjerte- og karsykdommer hos dem selv og i familien, blodtrykk, hjerterytme og en type kolesterol.

– Både kosthold og psykisk helse kan muligens påvirke, sier Degerud.

– Negativ livsstil hoper seg opp

Medisinprofessor Thomas Clausen er enig i at livsstil antakeligvis spiller en stor rolle. Han leder Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Et par glass om dagen kan være gunstig for blodtrykket, men det er nok ikke først og fremst alkoholen som fremmer helsen i øvre sosiale lag, sier han.

– Jeg tror at en masse negative livsstilsfaktorer hoper seg opp i lavere klasser, fra kosthold til om du har en jobb med lite fleksibilitet og mye stress.

Men akkurat hva som påvirker, har ikke forskerne kommet noe lenger i å gi svar på, mener han.

– Jeg synes ikke at jeg fikk vite noe særlig mer av denne studien. Selv om de har gjort en god analyse, er undersøkelsene de tar utgangspunkt i ikke laget for å finne ut av dette. Summen av livsstil er vanskelig å måle, og deltakerne sier dessuten ikke i hvilke sammenhenger de drikker og stort sett heller ikke hvor mye de drikker.

De ble bare spurt én gang om hvor ofte de drikker, flest da de var i 40-årene. Dermed vet ikke forskerne hvor mye alkohol de får i seg gjennom livet.

To andre forskere skriver derimot i samme tidsskrift, Plos Medicine, at studien er en viktig bit av puslespillet for å forstå hvorfor folk fra lavere sosiale lag oftere dør tidlig.

Og at funnene betyr at vi ikke kan regne på risiko ved alkoholbruk i det øvre sosiale sjiktet og tro at den også kan gjelde for andre deler av befolkningen.

Farlig helgefyll

– Jeg synes ikke at jeg fikk vite noe særlig mer av denne studien, sier professor Thomas Clausen ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Mengden alkohol kan ha noe å si for hjertehelsen.

Kanskje er det så enkelt som at rike og høyt utdannede oftere drikker til maten, tror Degerud. Mat demper noen av de skadelige virkningene av alkoholen, ved at mindre går ut i blodet.

Clausen ved UiO spekulerer også på om det kan være noe av forklaringen. Det kan være sunnere å ta to glass vin til maten enn to øl og to drinker på tom mage, påpeker han.

– Og de som klarer å holde seg til to glass, er nok moderate på andre områder også. Det kan gi bedre helse.

Det kan hende at de med lav utdanning og inntekt drikker større mengder enn andre.

– Blant de som drikker veldig ofte i denne gruppa, er det noen indikasjoner på at flere drikker veldig mye på en gang, såkalt binge drinking, sier Degerud.

Hver tredje av disse som oftest tar seg noen glass, sier at de heller nedpå fem alkoholenheter eller mer – altså minst en flaske vin – en gang i uka eller oftere. I de andre sosiale lagene gjelder det 17–19 prosent. Men her har forskerne bare svar fra noen av deltakerne.

Undersøkelsene om hvor ofte deltakerne drakk, spurte ikke alltid om hvor ofte de drakk store mengder på en gang.

Uansett ser helgefylla til å ha en klar sammenheng med dødsfall.

Stordrikkere i alle samfunnslag

Om du stordrikker hver uke øker risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer. Det gjelder både i høye og lave samfunnslag. Forskerne finner ingen forskjeller etter sosial status, men det tror de like gjerne kan skyldes at denne delen av analysen er gjort på et mindre antall personer, i overkant av 32 000. Igjen kan det være andre årsaker til at noen både drikker mye og har dårlig hjertehelse.

Degerud ble overrasket over at folk i øvre sosiale lag stordrikker like ofte som de i lavere lag.

– De er mer helsebevisste generelt, røyker mindre og trener mer. Samtidig har vi jo en drikkekultur i Norge med mye helgedrikking, sier Degerud, som er usikker på om han ville fått samme resultat i dag som da undersøkelsene ble gjort mellom 1987 og 2003.

Vil ikke anbefale moderat forbruk

En persons sosiale posisjon kan endre seg, og forskerne har derfor prøvd å finne summen av belastningene og fordelene ved å tilhøre bestemte samfunnslag gjennom livet. De har informasjon om husholdningens inntekt i 1990 og hver persons høyeste oppnådde utdanning i 2011, og mellom 1960 og 1980 også om hva slags bolig de bodde i. På den tida hendte det at noen levde uten telefon eller bad i leiligheten.

Folk i alle samfunnslag som drikker to–tre ganger i uka har lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer, men det gjelder særlig de som har hatt heldigstilte liv, utdyper førsteamanuensis Øystein Næss ved Universitetet i Oslo, som er prosjektleder for studien.

– Det taler mot å gå bredt ut og anbefale et moderat forbruk når vi samtidig vet hvor omfattende sosiale problemer og helseproblemer som følger av alkohol generelt, skriver Næss i en e-post til forskning.no.

Referanser:

Eirik Degerud mfl: Life course socioeconomic position, alcohol drinking patterns in midlife, and cardiovascular mortality: Analysis of Norwegian population-based health surveysPlos Medicine, 15(1), 2. januar 2018. Doi: 10.1371/journal.pmed.1002476.

Jürgen Rehm og Probst: What about drinking is associated with shorter life in poorer people? Plos Medicine, 15(1), 2. januar 2018. Doi: 10.1371/journal.pmed.1002477.

Powered by Labrador CMS