Den britiske legen, forskeren og forskningsformidleren har i årevis refset legemiddelindustrien og dens forskere for å skjule resultater av kliniske studier som ikke ga forventet resultat.

I kjølvannet av at Goldacre har utfordret den mektige farmasibransjen, har han opplevd å bli voldstruet og saksøkt med skyhøye erstatningskrav.

- Disse vaksine-skeptikerne er idioter, men forskere og legemiddelindustrien må ta en del av skylden selv. Forskere må gjøre seg fortjent til tillit, ved at de også publiserer negative funn, sa han.

• Les også: Norske myndigheter må straffe forskere som ikke publiserer resultatene

Visste ikke bedre

Han innrømmer at han selv har forskrevet resepter på smertestillende midler som han trodde hadde virkning. Men så begynte han å gå forskningen etter i sømmene.

Da fant han ut at mange upubliserte studier viste at pillene ikke virket bedre enn mange andre midler, eller ikke hadde noen særlig virkning.

Disse resultatene får ikke leger og pasienter vite om.

forskning.no har tidligere avdekket at hver femte studie på norske pasienter er gjemt eller glemt.

Torturerer du tallene lenge nok, tilstår de

Hvis du bare tar utgangspunkt i halvparten av alle medisinske studier, får du et skjevt svar på hvor godt et legemiddel virker, sa han.

- Mange forskere misbruker data og statistikk i sine fremstillinger. Det er en masse triks du kan bruke. Det er klart at hvis du torturerer tallene lenge nok, vil de tilstå til slutt! sa Goldacre til munter applaus fra salen i Trondheim.

Deprimerende resultater for antidepressiva

Alle kliniske studier som påbegynnes, skal registreres. Men bildet av hvor godt et legemiddel virker, blir fordreid av at mange av de studiene som ikke viser effekt, blir liggende i skuffen.

Goldacre viser til en oversikt over 74 studier på 12 legemidler mot depresjon. Tilsynelatende ga 48 av dem positive resultater, bare 3 var negative.

Men da Goldacre gransket disse nærmere, fant han ut det var omtrent uavgjort, med 38 positive resultater og 36 negative.

Alle studier bør derfor frem i lyset, mener han, og satte i gang en kampanje.

Vil erstatte dårlig forskning med full åpenhet

Og han har kommet et godt stykke på vei. Goldacre er særlig kjent for spalten «Bad Science» som han hadde i avisa The Guardian fra 2003 til 2011. Senere har han gitt ut bok med samme tittel.

Han grunnla kampanjen All trials, der han oppfordrer farmasien til å rapportere alle studier som blir startet opp, hvilke som avbrytes og alle funn.

- Nå har det blitt konkurranse mellom legemiddelfirmaene som Glaxo Smith Kline og Pfizer i hvem som rapporterer mest, sier han.

Media ga autisme-studie oppmerksomhet

Ben Goldacre viser et bilde av Donald Trump sammen med mannen som sto bak en av de største forsknings-skandalene i nyere tid.

Andrew Wakefield publiserte sent på 90-tallet en studie som skulle ha funnet en sammenheng mellom MMR-vaksinen mot meslinger og autisme. Den ble senere trukket tilbake for forskningsjuks, men da var skaden skjedd.

• Les også: Forbindelse mellom meslingvaksine og autisme avvist på nytt

Færre barn ble vaksinert fordi foreldrene var skeptiske mot vaksinen. I 2005 skjøt antall barn som fikk meslinger i været.

- Wakefield har mange barns helse på samvittigheten, sa Goldacre.

Misvisende bilde

Men han mener media har en del av skylden. Avisene viste et misvisende bilde.

- Samtidig som Wakefield publiserte sin studie, viste en rekke andre studier ingen slik sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme, men de fikk ikke de samme medieoppslagene.

Goldacre vet ikke hva som er verst, mediedekningen som fremsto som skremselspropaganda, eller forskningsjuks og dårlig forskning.

- Forskere må vise at de fortjener tillit, vi må oppføre oss skikkelig og også opplyse om kliniske studier som ikke viser den effekten som de håpet.

• Les også: Forskere holder ikke styr på studiene sine