Annonse

- Rybak har dandypotensial

Norsk popmusikk har få dandyer. Men Alexander Rybak har potensial, mener musikkviter Stan Hawkins, som nylig lanserte bok om de britiske pop-dandyene og fenomenet dandyisme.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den engelske dandyen Beau Brummell.

Mens dandyismen er gammel, er begrepet pop-dandy av ny dato.

- Dandyismen går helt tilbake til 1700-tallet, forklarer Stan Hawkins, professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Den har sin opprinnelse i Frankrike. En franskmann, Jules Barbey d’Aurevilly, skrev allerede i 1897 en avhandling om den engelske dandyen Beau Brummell.

- Den franske dikteren Charles Baudelaire har en hel filosofi om fenomenet. Og de siste fem, seks årene har det kommet mange nye bøker om dandyismen og hvordan den blir brukt, sier Hawkins.

Han har tatt for seg i alt 23 dandyer i sin nye bok The British Pop Dandy, Masculinity, Popular Music and Culture. Boka er utgitt på det anerkjente akademiske forlaget Ashgate.

Dandyene er rebeller

Kort fortalt handler dandyismen om en affektert væremåte og uttrykksmåte. Baudelaire betraktet dandyen som en antihelt, en rebell som utfordret samfunnets normer.

Det er også en passende beskrivelse av David Bowie, Pete Doherty, Mick Jagger, Morrissey og mange av de andre britiske popstjernene. De er alle ekstremt manierte, dandyfiserte, og de ikler seg gjerne outsiderrollen.

- Hvorfor? Hvor kom dette dandyfiserte fra? Det ville jeg finne ut, sier Hawkins, som endte med å ta for seg hele dandyens historie, fra Brummell og Oscar Wilde til Andy Warhol og oppover.

Har stor påvirkningskraft

Kanskje den mest kjente dandyen av dem alle, Oscar Wilde.

Den britiske pop-dandyen må ses i lys av dandyismen, mener Hawkins.

- Baudelaire stilte spørsmålet: hvorfor fins det dandyer i samfunnet? Og det er et interessant spørsmål. For dandyene har stor påvirkningskraft.

De britiske pop-dandyene har ikke bare påvirket norsk popmusikk, men også norske menn.

- Alle disse popstjernene har klart å utfordre normene i samfunnet, og i særlig grad kjønnsnormene. Du kan si at de gjennom sin lek med maskulinitet og kjønn har gitt menn flere identiteter å spille på.

- Vil du si de har vært med på å skape generelt større toleranse?

- Ja. Men det fins mange paradokser her. Mye penger på spill, og mye iscenesettelse. Det er en kritisk studie jeg har foretatt, og noe av det viktigste jeg har funnet, er popmusikkens relevans og rolle i samfunnet.

- Popmusikken kan ikke ses isolert. Den har stor betydning, både estetisk, politisk og sosiologisk, sier Hawkins.

Rybak har dandypotensial

- Har vi noen norske pop-dandyer?

- Morten Abel prøver, han er litt dandyfisert. Og utenfor popmusikken har du Ari Behn. Han er en slags antihelt.

- Hva med Alexander Rybak, kan han bli en ny norsk pop-dandy?

- Veldig godt spørsmål. Hans væremåte er nettopp en tanke maniert, veldig jålete, og han har en nokså spesiell kontakt med kamera. I tillegg spiller hans etnisitet som ny landsmann en rolle.

Alexander Rybak - en pop-dandy? (Bilde fra Rybaks MySpace-profil)

- Om han ikke er dandyfisert, så vil jeg si at han helt klart har et dandypotensial, sier Stan Hawkins.

David Beckham

Mick Jagger og David Bowie er de største pop-dandyene. Det var også de som først dukket opp på 1960-tallet. Men de er begge, og særlig David Bowie, igjen sterkt påvirket av en annen dandy, den amerikanske kunstneren Andy Warhol.

- Uten Andy Warhol hadde verken britisk eller norsk popmusikk vært den samme, sier Hawkins.

Andre menn i dandyens historie som han har sett nærmere på, er blant andre dikterne Oscar Wilde og W.H. Auden, skuespilleren og dramatikeren Noël Coward – og fotballspilleren David Beckham.

- David Beckhams påvirkning på menn må ikke undervurderes. I dag er det innenfor pop og sport at du finner noen av rollefigurene med sterkest påvirkningskraft, mener Hawkins.

- Fins det kvinnelige dandyer?

- Mange vil nok si ja til det. Madonna for eksempel. Men det er et stort og annet tema, en annen bok.

Bak dandyene står dandyene

I mer enn femti år har de britiske pop-dandyene påvirket oss. Nå har musikkviter Stan Hawkins skrevet om dem. (Foto: Annica Thomsson)

Hawkins ser også på popmusikkens bakmenn. Han kaller dem dandyene bak dandyene, dyktige og kommersielt innstilte menn som kan manipuleringens kunst.

- Popmusikken kan lære oss mye om hvordan identiteter blir skapt, for det er mye hva det handler om. Jeg forsøker å vise også det problematiske ved slike konstruerte og manierte identiteter.

- Det er ett av de mange paradoksene at pop-dandyene selger på sin autentisitet. Mange forelsker seg i dandyene, samtidig som det er åpenbart at autentisiteten er konstruert, maniert. Så hvorfor kjøper så mange millioner dette likevel?

Powered by Labrador CMS