Da koronaviruset kom til Norge, tok det ikke lang tid før et nytt register var på plass. Der finnes informasjon om alle som har blitt innlagt på sykehus med koronaviruset fra mars til i dag.

Det har gitt ny kunnskap om de norske koronapasientene.

− Vi har identifisert en del ting om hvordan viruset har oppført seg i Norge. Og det var jo annerledes enn slik det var på starten i Sentral-Europa, sa Eirik Alnes Buanes på et seminar i regi av Folkehelseinstituttet.

Buanes er daglig leder for Norsk intensiv- og pandemiregister og overlege i intensivmedisin.

På FHI-seminaret delte han flere tall. De forteller mer om hva de som havnet på sykehus i Norge med covid-19, har opplevd.

Her kommer tre av dem:

1. Nesten tre av ti ble smittet i utlandet

I mars var det mange historier i media om folk som hadde blitt koronasyke etter skiferie i Italia eller Østerrike.

Men for mange av oss er det kanskje overraskende hvor mange av de litt over tusen alvorlig syke som ble smittet i et annet land.

Hele 27 prosent hadde fått smitten på utenlandsreise, ifølge oversikten Buanes viste på seminaret.

Statistikken viste også hvor mange som var helsepersonell. Det gjaldt nesten 7 prosent av de innlagte.

Resten av de innlagte ble smittet i Norge. Av å være i nærheten av noen andre med covid-19, ifølge oversikten.

2. Flere hadde ikke pustevansker ved innleggelse

Så hvordan gikk det med de som havnet på sykehus?

For det første hadde slett ikke alle de alvorlig syke pustevansker.

Tre av ti hadde nemlig ikke problemer med å puste da de ble lagt inn på sykehus, ifølge oversikten fra pandemiregisteret.

− De fleste har pustevansker, men ikke alle. Og de har det i ulik grad, sa Buanes.

Flertallet av de som havner på sykehuset, trenger heller ikke intensivbehandling.

3. Overraskende lenge på respirator

Men tallene for de som faktisk trengte intensivbehandling, var uvanlige, ifølge overlegen.

Pasientene ble nemlig liggende der veldig lenge. I gjennomsnitt lå de på intensivavdelingen i 17 døgn.

− Vi ble overrasket over liggetiden. En lungebetennelse av virus er ofte seig, men dette var veldig seigt, sier Buanes.

Flertallet av disse covid-19-syke trengte også respirator. Den lå de med i 16 døgn i gjennomsnitt.

− Krevende pasienter for helsepersonell

Tallene viser også at det har vært krevende å håndtere de koronasyke for de som jobber ved intensivavdelingene, ifølge Buanes.

Sykepleiere og leger må ta hensyn til smittevern samtidig som pasientene deres er veldig syke.

For eksempel må de snu folk som har fått lungesvikt over på magen. Som er en viktig behandling for å gjøre det lettere å puste når lungene svikter.

− Det høres tilforlatelig og enkelt ut. Men se for deg å skulle snu en smittepasient som har fått beroligende medikamenter, er bevisstløs i kunstig koma, tilkobla pusterør og slanger – uten at det skal gå galt, sier Buanes.

Må være bedre forberedt til senere kriser

Nå må vi lære av erfaringene til neste krise, mener Buanes.

− Vi må stå bedre rusta til neste nasjonale krise enten det er pandemi eller noe annet. Vi bør ha systemer som kan samle inn informasjon tidlig og kan følge opp de affiserte, enten det er pasienter eller andre i etterkant, sa Buanes.

Det var nemlig et stort arbeid å lage et helt nytt helseregister på så kort tid.

Norsk intensiv- og pandemiregister måtte lage et helt nytt system.

Blant annet måtte de lage nye databaser og opprette et nytt nettverk som gjorde det mulig for sykehusene å dele informasjon fortløpende.

− Godt samarbeid mellom helseforetakene, myndighetene, registermiljøene og de tekniske miljøene gjorde at vi fikk det til, men det er ikke anbefalt å gjøre det på nytt, sa Buanes.

Mangler kunnskap om de som ikke havner på sykehus

Buanes etterlyste også informasjon om de koronasmittede som ikke havner på sykehus. De er nemlig ikke med i det nye registeret.

Disse vet vi for lite om, sa også Camilla Stoltenberg, leder av Folkehelseinstituttet, på seminaret.

Spesielt de som aldri får en diagnose. Enten fordi de har symptomer, men aldri tester seg. Eller fordi de ikke får symptomer i det hele tatt.

Du kan lese mer om Norsk intensiv- og pandemiregister på nettsidene deres.

Referanse

Seminar 07.10.2020 i regi av Folkehelseintituttet: Hva har vi lært om covid-19. og hvilke spørsmål gjenstår?

Noen flere tall om innlagte covid-19-pasienter

• Halvparten av de innlagte covid-19 pasientene fikk antibiotika.
• Gjennomsnittsalderen var 61,5 år for de som ble lagt inn på intensivavdelingen.
• 20 prosent av de som ble lagt inn på intensivavdelingen, døde.
• Flertallet av de som var innlagt på sykehus hadde litt eller ingen problemer med smerte og/eller ubehag tre måneder etter innleggelse. Resten hadde fra middels til veldig store problemer.

Tallene gjelder fra mars og ut september 2020.

Kilde: Erik Buanes, FHI-seminar 07.10.2020

Les også

Mennesker med fedme rammes hardere av covid-19