Mellom 5 og 10 prosent av oss klarer ikke å skrive det hjernen vår tenker.

Før i tiden ble de som ikke klarte å skrive riktig, ofte kalt for dumme.

I dag vet vi bedre.

Både kronprins Haakon og Erna Solberg har vært åpne om sine lese- og skrivevansker. Det samme har berømte skuespillere som Jennifer Aniston og Tom Cruise.

Også jussforsker Sofie Høgestøl sliter med å stave ord riktig. Dette forteller hun om i podcasten «Dysleksien og meg» på NRK.

En gang sendte hun en viktig jobb-epost med avslutningen: «Vemmelig hilsen». Hun hadde lest igjennom den mange ganger, men klarte ikke å se hva som sto der.

Hun forteller også i podcasten at hun sjelden klarer å stave ordet «interessant» eller å se om det skal være en eller to m-er i ordet samboer.

Mange blir ikke oppdaget

Til tross for mer kunnskap og åpenhet er det fortsatt mange barn som går gjennom skolen uten at det blir oppdaget.

– Det varierer sterkt fra skole til skole og fra lærer til lærer.

Det forteller professor emerita i logopedi Turid Helland ved Universitetet i Bergen. Hun har ledet en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Dyslexia.

Intens diskusjon

Det har lenge vært en intens diskusjon om barns språk bør kartlegges i barnehagen.

Utdanningsmyndighetene ønsker dette. De mener det er viktig å for å fange opp barn som har behov for tidlig innsats.

Dette har utløst en stor debatt.

Mange utdanningsmiljøer og barnehagelærere er sterkt imot systematisk kartlegging i barnehagen. De frykter for at barnehagen skal bli en skole hvor barna skal prestere og produsere, ikke leke fritt.

Ikke nødvendig å teste

Men det er ikke nødvendig å teste barna for å finne ut om de vil få problemer med å lese og skrive senere i skolegangen.

Dette tyder den nye studien fra Bergen på. Studien er en del av Bergen Longitudinal Dyslexia Study.

De nærmeste foresatte og en førskolelærer som kjenner barnet godt, kan gi en god pekepinn på barnets lese- og skriveutvikling og karakterer på slutten av ungdomsskolen, finner de i studien.

I spørreskjemaet har de blitt spurt om språkutvikling, arvelige faktorer og motorisk utvikling.

Fulgt barna lenge

Forskere i Bergen har fulgt en gruppe barn fra de var 5 til 15 år.

De 109 barna som er fulgt opp, gikk i barnehager fordelt over hele Vestlandet da studien startet.

Foreldrene deres har fylt ut skjema da barna var 5, 11 og 15 år.

Svarende deres peker i samme retning i alle disse årene, forteller Helland.

– Ut fra disse svarene har vi sett at barnets nærmeste faktisk kan avsløre risiko for dysleksi allerede i førskolealder. Dette er ikke 100 prosent treffsikkert, men svarene kan gi en retning for om barnet bør følges opp eller ikke.

En følelse av at noe er galt

Et barn lærere seg vanligvis ikke å lese før de går i første eller andre klasse. Det er derfor ikke mulig å slå fast med sikkerhet om barnet kommer til å slite med å skrive og lese før skolestart.

Men foreldre har i overraskende stor grad en følelse av at noe er galt, selv om ikke skolen ser det så godt, forteller Helland.

Forskerne har i forskningsprosjektet lagd et enkelt spørreskjema med forskningsbaserte spørsmål som gjelder førskolebarn. Skjemaet besvares av barnets nærmeste omsorgspersoner, altså foresatte og barnehagelærer.

Helland mener at dette skjemaet kan brukes av barnehager for å plukke ut barn som er i risikosonen. En «risikoindeks» blir regnet ut digitalt fra de svarene som blir gitt.

– Når vi ved hjelp av et spørreskjema finner en del risikofaktorer anbefaler vi at barnet skal utredes individuelt. Denne utredningen kan si noe om dette er noe som følges opp eller at dette ikke er noe å bekymre seg for.

Dysleksi kan arves

Forskerne har bevisst laget spørreskjemaet enkelt fordi de vet at foreldre til barn med dysleksi kan også ha dysleksi.

Arv er nemlig en av flere risikofaktorer for å utvikle dysleksi. Det er en av årsakene til at foresatte bør involveres i kartleggingen av barna, mener Helland.

– Det er ofte eksempler i familien på at foreldre, søsken eller andre har strevd med å lese og skrive.

– Går inn i en interessant diskusjon

Monica Melby-Lervåg er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Hun har blant annet gått gjennom tidligere undersøkelser av barn som har foreldre med dysleksi eller lesevansker. Der finner hun at barn som har foreldre med lesevansker og dysleksi, i gjennomsnitt har 45 prosent risiko for å utvikle lesevansker.

Melby-Lervåg mener studien fra Bergen er interessant fordi den går inn i en viktig diskusjon om man allerede i barnehage kan forutsi hvem som vil utvikle dysleksi.

– Det er interessant at forskerne ved hjelp av et skjema rettet mot foreldre eller barnehageansatte kan finne ut ganske mye om barnet som også kan si noe om sannsynlig utvikling fremover.

Hun mener at det burde vært rutine i alle barnehager at man kartlegger om det har vært lese- og skrivevansker i familien og hvordan barnets språkutvikling har vært.

Mange som ikke fanges opp

Det er likevel ikke mulig å slå fast med sikkerhet om små barn vil få dysleksi senere i livet, mener Melby-Lervåg.

Selv om forskerne her har brukt verktøy som fanger opp ganske mange, så er det fortsatt veldig usikkert, mener hun.

– Dysleksi er jo en lesevanske og dermed kan man ikke vite sikkert om barnet utvikler en slik vanske før det faktisk har fått leseopplæring. Vi kjenner noen risikofaktorer i førskolealder, men disse er ikke entydige. Det er også mange som har disse risikofaktorene som ikke får lesevansker.

– Selv om vi kartlegger alle barn, er det fortsatt mange vi ikke fanger opp. Det vil også være barn vi fanger opp som aldri vil utvikle lesevansker, sier hun.

Hjerteskjærende historier

Helland forteller at de som forsker på dette området får mange henvendelser fra fortvilte foreldre som ikke blir hørt av hjelpeapparatet og skolen, forteller Helland.

– Det er mange hjerteskjærende historier.

Mange barn mister selvtillit og får et vanskelig liv på grunn av sine lese- og skrivevansker, forteller hun.

Annen forskning viser at jenter sliter mest med følelser, mens guttene oftest har atferdsproblemer. Dette har forskning.no skrevet om tidligere.

– Men vi har også mange historier om folk som klarer seg veldig godt til tross for sin dysleksi. De sier at de bruker den som en styrke fordi må bruke andre strategier for å klare seg, sier Helland.

Referanse:

Turid Helland, Frøydis Morken og Wenche A Helland: Kindergarten screening tools filled out by parents and teachers targeting dyslexia. Predictions and developmental trajectories from age 5 to age 15 years, Dyslextia, november 2021

Oppdater 29. 11. 2021, kl. 13:46: Tittelen er endret for å tydeliggjøre at foreldre forutser diagnosen.

Vil ha samme tilbud til elever med dysleksi og lærevansker uansett hvor de bor i landet