Det sier professor Arne O. Stuanes ved Institutt for plante- og miljøvitenskap, Norges landbrukshøgskole (NLH).

Han leder en tverrfaglig forskergruppe som manipulerer økologiske systemer for å klarlegge eventuelle effekter av klimaendringer.

Forskerne mener at de ved å fremskynde og etterligne naturens gang vil få raskere svar på hva som kan komme til å skje i naturen i framtida.

Natur i miniskala

Det forskerne gjør er å lage små modeller i terrenget, en slags “klimalaboratorier” på små stykker natur, som så kan granskes nøyere.

Om vinteren blir snøen fjernet fra noen felter for å etterligne snøfattige vintre som kan bli et resultat av økt temperatur. Dette gjør jo at jorda fryser og tiner mye oftere enn når den er dekket av snø.

- I disse feltene kan vi så studere hvordan det påvirker avrenningen av karbon og nitrogen. I andre felter blir et stabilt snødekke sikret ved å dekke feltene med isolasjonsmatter.

I andre felter ute i terrenget endrer forskerne mengden av sommer- og høstnedbør ved å tilføre ekstra nedbør. Det gjøres for å illudere den økte nedbørsmengden som klimamodellene har vist kan bli et resultat av klimaendringer. Den mengden av vann som renner gjennom jorda vil også påvirke mengden av karbon og nitrogen som blir med ut.

I full målestokk

Forskerne bearbeider altså de naturgitte forholdene.

- Vi prøver å forstå hva som skjer i mindre og mer kontrollerbare områder, for så å bruke disse resultatene i et stort vassdrag og i en fjord, sier Stuanes.

Hvilken hensikt har så denne manipuleringen med naturen? Jo, resultatene fører til at forskerne mye raskere enn ellers blir i stand til å lage prognoser for hva som vil skje i naturen på grunn av klimaendringer. Noen trender og tendenser avtegner seg allerede:

- Vi er urolige for at klimaendringer vil vaske ut en del av nitrogenet i jorda. Det kan medføre store forandringer i vann, slik at vassdrag kan bli surere og sjøen få oppblomstring av alger.

Fjell og hei

En hovedhensikt med forskningen er nettopp å studere hvordan klimaendringer påvirker tilførsel av nitrogen og utvasking av nitrogen og karbon. Dernest vil man prøve å få mer kunnskap om hvordan slike endringer i transport av kjemiske stoffer griper inn i vassdragene og de kystnære marine områdene.

Norge består av nærmere tre firedeler fjell og hei. En firedel av landet er dekket av produktiv skog. Bare rundt tre prosent er dyrket jord.

- Det er derfor naturlig å legge vekt på det som skjer i fjell- og heiområder. Beregninger viser at omtrent halvparten av det nitrogenet som når våre kystområder kommer fra disse områdene, påpeker Stuanes.

Endret vannkvalitet

Som klimamodellene viser kan klimaendringer for eksempel føre til mindre snø.

- Hypotesen er at mer frysing og tining frigjør større mengder nitrogen og karbon. Stiger middeltemperaturen kan det hos oss føre til økt nedbør sommer og høst.

Endringer i mengdene av nitrogen og karbon vil påvirke fjordsystemene.

- Det har betydning både for miljøpolitikken og forvaltningen av land- og vannressursene. Betydningen av karbon for drikkevannskvaliteten kommer også inn som en faktor, sier professor Stuanes.