I flere år har ivrige leger, bioingeniører og medisinske fysikere ved Radiumhospitalet-Rikshospitalet HF holdt liv i en fattigmanns-PET (positron eminsjonstomograf) for undersøkelser av kreftpasienter. I dag klipper statsråd Djupedal snoren for åpning av et fullverdig PET-senter. Gleden er stor.
PET kan brukes til kreft-, hjerne- og hjertediagnostikk og forskning innen de samme feltene. Den gir snittbilder av kroppen der fordelingen av et radioaktivt stoff vises. Innen kreftdiagnostikk brukes for eksempel det radioaktive stoffet FDG, som i stor grad tas opp av levende kreftceller.
Selv om teknologi og metoder er utviklet mens Norge har stått på sidelinjen, stiller vi ikke helt på bar bakke. Takket være syv år med fattigmanns-PET har vi ikke bare teoretisk kunnskap, men også praktisk erfaring når det PET-senteret med syklotron, laboratorium og skannere åpnes.
Senteret består av en skanner på Rikshospitalet, en skanner på Radiumhospitalet, en skanner til dyr på Universitetet, samt syklotron og tilhørende laboratorier på Rikshospitalet.
Tilbud tross mange begrensinger
Medisinsk fysiker Arne Skretting ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet er blant dem som bidro til å etablere undersøkelser med fattigmanns-PET.
- Hvorfor “fattigmanns”?
- Løsningen har basert seg på tilpasning av detektorer som egentlig er bygget for andre undersøkelser, så bildekvaliteten har ikke vært optimal. Undersøkelsene tok dessuten tre ganger så lang tid som med en moderne PET-skanner.
Satsingen hadde ikke vært mulig uten hjelp fra syklotronlaboratoriet ved Universitetet i Oslo, og det avanserte radiokjemimiljøet ved Isotoplaboratoriene på Kjeller, forteller Arne Skretting.
"Moderne PET-scanner. Bilde: PET-senteret"
Antall pasienter har vært sterkt begrenset. - Produksjon av FDG har vært mulig opptil to ganger i uken, slik at omtrent 4-5 pasienter er blitt undersøkt ukentlig, forklarer Skretting.
Å produsere radioaktivt fluor på Blindern, deretter frakte det til Kjeller for å få laget FDG, og deretter tilbake til Oslo og de ventende pasientene kan heller ikke ha vært ideelt. På grunn av den korte halveringstiden til radioaktivt fluor må stoffet lages samme dag som det skal brukes.
Helt nye muligheter med fullverdig PET-senter
- Vi har hittil ikke kunnet lage andre radioaktive forbindelser enn FDG. Vi har i dag forskningsprosjekter som er basert på bruken av FDG, men det er først og fremst ved hjelp av nye radioaktive forbindelser at PET vil bli verktøy i avansert forskning. Med det nye PET-senteret åpner det seg helt nye muligheter.
Flere forskningsprosjekter er på trappene nå som PET-senteret kommer i drift, mange av dem med andre forbindelser enn FDG.
Et eksempel er at man ønsker å produsere en forbindelse som binder seg til deler av hjernen rammet av Alzheimers sykdom og måle effekten av ulike typer behandling. Et annet eksempel er at man ønsker å måle opptak i reseptorsystemer i hjernen hos pasienter som lider av schizofreni.
15 skannere i Danmark
Helsedepartementet har vurdert behovet for PET gjentatte ganger de siste ti årene, men hver gang kommet til at den kliniske nytteverdien av PET-skanneren ikke er godt nok dokumentert i de landene som benytter teknologien.
Som kontrast til de norske utredningene konkluderte den danske Sundhedsstyrelsen i 2006 med at behovet i Danmark er 38 000 undersøkelser med FDG-PET per år. Danmark vil neste år ha 15 PET-skannere til sine 5 millioner innbyggere.
Annonse
PET-undersøkelser gir vesentlig informasjon
- En oppsummering utført i etterkant av våre fattigmanns-PET-undersøkelser har da også vist at for de få og utvalgte pasientgruppene som har fått PET-undersøkelse har denne gitt vesentlig ny informasjon i ca. 30 % av tilfellene, sier Skretting.
- Hos andre har den ofte kunnet bekrefte at den behandlingen man hadde valgt var den riktige, sier han.
PET-investeringen er finansiert av offentlige forskningsmidler fra Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet i partnerskap med GE Healthcare. Senteret har kostet 93 millioner kroner.
