I forskning.no av 10. mars har professor Richard S. Lindzen en artikkel med tittelen FNs klimapanel bekrefter ikke klimaproblemer.

Han bruker sterke ord; som en av 11 forskere som på vegne av American National Academy of Science (ANAS) i 2001 evaluerte IPCC-rapporten, og som en hovedforfatter av IPCC arbeidsgruppe I-rapporten, kan han forsikre at ingen av disse studiene berettiger de tiltak som er blitt foreslått av politikere.

Spesielt er det galt, skriver Lindzen, å si at ANRS styrker troverdigheten til vurderingsrapporten avgitt av IPCC.

Oppdraget til ANAS var å analysere noen hovedspørsmål. I brevet fra ANAS til medlemmene ble det understreket at komiteen skulle vurdere om det er noen betydelige forskjeller mellom IPCC-rapporten og IPCC-oppsummering, les Summary for Policymakers (SPM).

Lindzen hevder at det bare er SPM som noensinne er lest (hvordan vet han det?) og sitert av media og politikere. SPM, som sees som en støtte for Kyoto-avtalen, blir vanligvis presentert som et dokument som har fått tilslutning av tusener av verdens fremste klimaforskere. I virkeligheten er det ikke et slikt dokument, hevder Lindzen. Videre skriver han at overveiende av den grunn konkluderer ANAS med at SPM ikke utgjør noen egnet veiledning for regjeringen i USA.

Lindzen hevder videre at IPCC-rapporten, som er skrevet av forskere om spesielle emner innen deres spesialområder, gir en glimrende beskrivelse av forskningsaktiviteten innen klimatologien. Rapporten er ikke rettet mot politikere.

SPM, derimot, er et helt annet dokument. Den representerer et sammendrag som det er enighet om mellom representanter fra regjeringer fremfor forskere. Som en konsekvens av dette er SPM preget av at man har tendens til å tilsløre usikkerheter og trylle frem noen skremmende scenarier som det ikke er dekning for. Lindzen har en rekke påstander som leserne selv kan finne på nettet.

Man må anta at Lindzen selv tror på sine påstander, men det er klart at han ikke har fått gjennomslag for sine synspunkter i ANAS. For å illustrere dette skal jeg referere noen punkter fra uttalelsen.

Estimert global oppvarming

Som et resultat av menneskelig aktivitet akkumuleres drivhusgassene i atmosfæren. Dette forårsaker at bakketemperaturen og temperaturen i havet under havflaten stiger.

Det er et faktum at temperaturen stiger. Den observerte temperaturøkningen de siste tiårene skyldes sannsynlig menneskelig aktivitet, men man kan ikke utelukke at en betydelig del av økningen reflekterer naturlige svingninger.

Menneskeindusert oppvarming og den tilsvarende heving av havnivået er forventet å fortsette i det kommende hundreåret. Modellberegninger og fysiske resonnementer antyder sekundære effekter som økt nedbørintensitet og økt sannsynlighet for overgang mellom semi-tørre områder til tørre.

Virkningen vil være avhengig av graden av oppvarming og hvor hurtig den finner sted.

Det midlere estimatet av global oppvarming gitt av IPCC, er basert på antagelsen om at klimapådrivet vil akselerere. En antatt oppvarming på tre grader celsius ved slutten av århundret er konsistent med antagelsene om hvordan skyer og relativ fuktighet vil reagere på en oppvarming.

Dette estimatet er også konsistent med det man kan slutte ut fra variasjonen i temperaturen som er observert i overgangen fra istider til mellomistider.

Antatt temperaturøkning er naturligvis avhengig av fremtidig konsentrasjon av drivhusgasser og aerosoler i atmosfæren. ANAS er generelt enig i de vurderinger IPCCs arbeidsgruppe I gir vedrørende menneskeskapte klimaforandringer, men vil forsøke å uttrykke konfidensnivået klarere.

Skyldes det menneskelig aktivitet?

Utslippene av noen klimagasser er økende, mens for andre er de avtagende. Der utslippene avtar, skyldes det i noen tilfeller politiske vedtak, mens årsaken er dårlig forstått i andre tilfeller. Fra 1958 har konsentrasjonen av CO2 økt fra 315 til om lag 370 ppmv. Menneskelig aktivitet er ansvarlig for denne økningen.

Konsentrasjonen av metan er nå større enn noen gang i løpet av de siste 400 000 år. Konsentrasjonen økte med om lag én prosent per år fra 1978 til 1990, siden har den vært mer ujevn. Om lag to tredeler av nåværende utslipp skyldes menneskelig aktivitet som dyrking av ris, økt husdyrhold, kulldrift, søppelfyllinger og bruk av naturgass.

Konsentrasjonen av lystgass har økt med om lag 13 prosent i de siste 200 år. Produksjonen skyldes mikrober i jord og vann. Man antar at økt bruk av kunstgjødsel har økt produksjonen. Man kan og påvise utslipp fra syntetiske kjemiske reaksjoner.

I tillegg til drivhusgassene bidrar menneskelig aktivitet til utslipp av aerosoler som omfatter svovelpartikler og svart karbon (sot).

Skjer det klimaforandringer?

Analyser av data fra meteorologiske stasjoner og observasjoner fra skip, indikerer at temperaturen det siste hundreåret har økt med 0,4 - 0,8 grader.

Selv om graden av oppvarming varierer lokalt, er trenden av oppvarming romlig utbredt. Den er konsistent med en rekke andre data, som økning i vekstsesongen, tilbaketrekning av fjellbreer, en økende heving av havnivået, fremskynding av trekk av trekkfugler etc. Havvannet ned til 10 000 fot er blitt oppvarmet med 0,05 grader siden 1950.

Skyldes klimaforandringen økt konsentrasjon av klimagasser? ANAS svarer at på tross av usikkerheter, så er det generell enighet om at den observerte økningen er reell, og at den er spesielt sterk de siste 20 årene. Om den er konsistent med det man skulle forvente som respons på menneskelig aktivitet, avhenger av de antagelser man gjør om tidsforløpet av konsentrasjonen av ulike pådrivsmekanismer, spesielt aerosoler.

Det er ingen overraskelse at ANAS fastslår at økningen i temperaturen de neste 100 år vil være avhengig av de fremtidige utslipp av drivhusgasser og aerosoler. Det er jo derfor IPCC har basert beregningene på ulike utslippssenarier av drivhusgasser. Videre er utslippene av aerosoler viktig. De har en mye kortere oppholdstid i atmosfæren enn f.eks CO2.

Hvor mye skyldes tilbakekoplinger?

Bidraget fra tilbakekoplinger er avhengig av den såkalte klimafølsomheten (temperaturøkningen ved en fordobling av CO2 i atmosfæren). Dersom man bruker en midlere verdi av følsomheten, vil 40 prosent av forventet oppvarming skyldes direkte effekt av drivhusgasser og aerosoler. De resterende 60 prosent skyldes tilbakekoplinger.

Vanndampen utgjør den viktigste tilbakekoplingen i klimamodellene. Dersom den relative fuktighet i den midlere og øvre troposfære ikke faller, forventes tilbakekoplingen fra vanndamp å utgjøre en faktor på 1,6. Tilbakekopling via redusert is-areal vil også forsterke effekten. Sammen vil disse to elementene utgjøre en faktor på 2,5.

Her ser vi at Lindzen ikke har klart å overbevise medlemmene i ANAS-komiteen om at økt temperatur vil tørke ut den øvre tropiske troposfære. Det er publisert flere arbeider som viser at Lindzens hypotese ikke holder stikk. Heller ikke arbeidet til Minschwaner og Dessler, som Straumsheim viser til i sin artikkel i forskning.no av 19 mars, viser at den øvre troposfære tørker ut.

Eventuelle virkninger av økt temperatur.

Her omtaler ANAS stort sett forholdene i USA. Det synes rimelig at USA ikke vil få de største konsekvensene. Men også på dette kontinentet kan en temperaturøkning få ubehagelige konsekvenser som for eksempel ørkenutbredelse.

Dersom forandringene skjer for fort, kan vegetasjonen få problemer med å tilpasse seg det nye miljøet. Helseproblemer ved en temperaturøkning kan bli betydelig i land med stor utbredelse av tropiske sykdommer, spesielt i mange u-land. Dessuten kan en økning i havnivået skape betydelige problemer i land med lave kyster, for eksempel Maldivene, Egypt og Bangladesh.

The Summary for Policy Makers

Heller ikke her har Lindzen fått gjennomslag. ANAS sier at SPA har et annet fortmål enn arbeidsgruppens rapport. Når man skal redusere innholdet fra 1 000 sider ned til 20, må man forvente noen modifikasjoner (det vet enhver som har prøvd, undertegnedes utsagn).

Etter å ha analysert rapportene, finner komiteen at konklusjonene i SPM (og i Technical Summary) er konsistente med hovedinnholdet i IPCC-rapporten. Men det er forskjeller, og hovedforskjellen ligger i måten man kommuniserer usikkerheten.

I SPM bruker man ofte uttrykk som sannsynlig, sværts sannsynlig og usannsynlig for å formidle graden av sikkerhet, mens man i hovedrapporten bruker enten deres basis eller advarsler.

SPM er et resultat av diskusjoner mellom hovedforfatterne og myndighetsrepresentanter. Disse diskusjonene har resultert i modifikasjoner av teksten slik at dokumentene blir konsistente. Dette har medført en engstelse for at den vitenskapelige basis for SPM kunne bli forandret. For å sikre seg at dette ikke er tilfelle, har komiteen mottatt skriftlig erklæring fra USAs koordinerende forfattere og hovedforfatterne for kapitlene i IPCC.

Basert på dette materialet finner komiteen at ingen forandringer er skjedd uten godkjennelse fra hovedforfatteren, de forandringer som har funnet sted har ingen signifikant virkning. I Nature av 14. juni 2001 uttaler Irwin Godwin at ANAS reflekterer akkurat det som er tidens tenkning i det vitenskapelige samfunn.

Avsluttende bemerkning.

I massemedia har IPCC fått mye - og etter undertegnedes mening ubegrunnet - kritikk. Men IPCC har fått støtte fra fremtredende fagmiljøer over store deler av verden. I mai 2000 hadde Inter Academy Panel møte i Tokyo med deltakere fra 63 vitenskapsakademier fra store deler av verden. Møtet sendte ut en erklæring om “bærekraft”. Der heter det blant annet “Trender i forandringer av globalt klima ? gir økende bekymring”, og møtet pålegger seg selv å arbeide for å skape en mer effektiv global overgang til en bærekraftig utvikling

I 2001 kom 17 nasjonale vitenskapsakademier med en uttalelse der de påpeker at arbeidet til IPCC representerer gjengs oppfatning innen det internasjonale vitenskapssamfunnet når det gjelder vitenskapen om klimaforandringer. De betrakter IPCC som verdens mest pålitelige informasjonskilde om klimaforandringer og deres årsak. De gir sin tilslutning til deres metoder for å oppnå denne samstemmigheten.

Trass økende enighet om IPCCs predikterte klimaforandringer, har det blitt uttrykt tvil om nødvendigheten av å redusere risikoen for klimaforandringer. Akademiene anser ikke en slik tvil som berettiget. Blant Akademiene finner vi noen av de “tyngste” i verden, blant annet Australien Academy of Sciences, Royal Society of Canada, French Academy of Sciences, German Academy of Natural Scientists Leopoldina og Royal Society (UK). Det er ganske enestående at så mange vitenskapsakademier går sammen om en felles uttalelse.

Så sent som den 16. desember 2003 ble en uttalelse fra American Geophysical Union offentliggjort ved en pressekonferanse i Washington. Fra uttalelsen kan jeg sitere:

Human activities are increasingly altering the Earth climate. These effects add to natural influencse that have been present over Earth’s history. Scientific evidence strongly indicates that natural influences cannot explain the rapid increase in global near-surface temperatures observed during the second half of the 20th century.

Uttalelsen finnes blant annet i EOS, 84, No 51, 2003.