Mange studier tyder på at det blir mer vegetasjon i Arktis med global oppvarming, men flere scenarioer er mulig. Pål Prestrud kritiserer her en artikkel på forskning.no som hevder at Arktis ikke gror igjen.
ACIA 2005. Arctic Climate Impact Assessment. Cambridge University Press. 1042pp.
Callaghan, T.V. m.fl. (2010): A new climate era in the sub-Arctic: Accelerating climate changes and multiple impacts. Geophysical Research Letters 37.
Hudson, J.M.G. og Henry, G.H.R. (2009): Increased plant biomass in a High Arctic heath community from 1981 to 2008. Ecology 90: 2657-2663.
Tømmervik, H. m.fl. (2009): Above ground biomass changes in the mountain birch forests and mountain heaths of Finnmarksvidda, northern Norway, in the period 1957–2006. Forest Ecology and Management 257: 244-257.
Zhang m.fl. (2008): Satellite-based model detection of recent climate-driven changes in northern high-latitude vegetation productivity. Journal of Geophysical Research 113.
Med tittelen Arktis gror ikke igjen på forskning.no 13.april gis det inntrykk av at rapporten fra Arctic Climate Impact Assessment (ACIA 2005) ensidig påsto at det meste av den arktiske tundraen ville være skogkledd mot slutten av dette århundre, og at beregninger innebar at ”den nordlige skoggrensa ville storme nordover med mellom to og seks kilometer i året” under en global oppvarming.
Forskeren som intervjues sier at det ikke er mulig og at et nytt prosjekt under det internasjonale polaråret har vist at skoggrensen bare beveger seg sakte mot nord, tilsynelatende i kontrast til overdrivelsene i ACIA.
ACIA 2005 sammenfattet og foretok en grundig vurdering av publiserte forskningsresultater slik en vitenskapelig ”assessment” skal gjøre. Over flere sider beskrives og drøftes dokumenterte og mulige framtidige vegetasjonsendringer i Arktis.
Usannsynlig forflytting av tregrensen
Forutsigelsene i de globale og regionale vegetasjonsmodellene av hvor stor andel av tundraen som vil være dekket av skog mot slutten av dette århundre varierte fra 11 til 50 prosent.
ACIA brukte selv en av de globale vegetasjonsmodellene som forutsa en økning i utbredelsen av den nordlige barskogen (taigaen) på 5-14 prosent avhengig av hvilken region i Arktis det var snakk om (tabell 7.14).
Forfatterne av kapitelet om vegetasjon påpeker imidlertid at det har vært få observasjoner av den typen respons til den nordlige barskogen som modellene forutsa. De sier rett ut at det er svært usannsynlig at det vil være en generell nordlig forflytting av tregrensen over hele det sirkumpolare området slik modellene forutsier.
Årsaken er at det flere steder er observert at tregrensen har trukket seg sydover (40-100 km i Arkangelskregionen for eksempel) eller vært stabil, selv om det har vært en markant oppvarming. ACIA (2005) diskuterer en rekke faktorer som påvirker tregrensen i tillegg til oppvarming som nedbør, branner, sykdommer og ikke minst menneskelige aktiviteter som skogbruk og beitepress fra husdyr.
Mer vegetasjon i Arktis
Dette var bakgrunnen for at ACIA (2005) konkluderte med at det er svært sannsynlig at skog vil erstatte en del av tundraen under en oppvarming, men at det også er svært sannsynlig at skoggrensen vil vise mange forskjellige responser avhengig av miljørelaterte og sosiologiske prosesser.
Framstillingen i ACIA av dette problemkomplekset er vesentlig forskjellig fra det som påstås i artikkelen på forskning.no.
Mange vitenskapelige studier tyder på at det blir mer vegetasjon i Arktis, både på tundraen og i det boreale skogbeltet. Instrumenter om bord på satellitter kan måle ”grønnhet” på bakken som et mål på klorofyllmengden (eller Netto Primærproduksjon – NPP) i de grønne plantene.
Slike data er publiserte flere ganger for hele Arktis, senest av Zhang med flere (2008) som konkluderer med at NPP har økt med 0,34 prosent per år i perioden 1983- 2005. De mener at tørke har hindret en større økning i NPP i deler av Arktis.
Fra våre mer hjemmelige trakter konkluderer Tømmervik m.fl. (2009) at biomassen av trær på Finnmarksvidda doblet seg i perioden 1957-2006. Studier på bakken bekrefter at vegetasjonen er i endring mange steder, for eksempel Hudson og Henry (2009) fra Ellesmere Island i Canada og Callaghan m.fl. (2010) fra Abisko i Sverige.
Villedende fra forskning.no
Tittelen og deler av innholdet i forskning.nos artikkel er villedende fordi det kun finnes faglig dekning for å kunne hevde det motsatte av det tittelen indikerer, nemlig at Arktis ”gror igjen”. Og måten det skjer på er helt i samsvar med drøftingen av problemstillingen i ACIA (2005).
Det burde ikke forundre noen at det blir mer vegetasjon når både vekstsesongen og sommertemperaturen øker over store deler av Arktis. I tidlig holocene (6-7000 år siden) var det varmere på våre breddegrader enn det er nå, og deler av de skandinaviske høyfjellsområdene og den arktiske tundraen var skogkledde.
Annonse
Men vegetasjonsendringer skjer sakte og skoggrensen vil sannsynligvis bevege seg i rykk og napp under en oppvarming, av og til vil den også kunne bli stående i ro og endatil trekke seg tilbake, fordi mange faktorer virker sammen med klimaet.
