De permanent frosne viddene i Alaska, Canada, Grønland og Sibir er en av de store ukjente i klimaligningen. For hva er det som skjer når de frosne landskapene tiner opp?

Én ting er i hvert fall sikkert. Store mengder av drivhusgassen metan, som er 25 ganger kraftigere enn CO₂, blir sluppet ut.

Den samlede innflytelsen er imidlertid usikker. Våtområder tar nemlig opp betydelige mengder CO₂ fra atmosfæren.

Nå viser ny forskning at vi kan få et svar raskere enn tidligere antatt. Tundraene reagerer nemlig på klimaendringer i et rasende tempo.

– Forskningen vår viser at de arktiske økosystemene i Sibir reagerer svært raskt og uforutsigbart. Derfor er det også viktig at vi undersøker hva den samlede effekten blir, sier professor Bo Elberling fra Center for Permafrost (Cenperm) ved Københavns Universitet.

Han er en av forskerne som står bak den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Nature Climate Change.

Underbygger andre studier

Torben Røjle Christensen forsker på metanutslipp som professor ved Lunds Universitet i Sverige. Christensen er ikke overrasket over de nye funnene:

– Studien er interessant. Den viser at klimaendringene varmer jorden raskt, slik at permafrosten smelter, og man får flere våtområder. Da slippes det ut metan, som kan påvirke klimaet. Det er interessant at disse prosessene gjør seg gjeldende i det store sibirske landskapet, sier Christensen.

Tundraen smelter på seks år

I den nye studien ryddet forskerne vegetasjonen fra et mindre område av den sibirske tundraen. Forsøkene ble foretatt i de tørre områdene som omgir våtområdene i Kytalik.

Ved å fjerne vegetasjonen endret forskerne på den andelen av sollys som treffer bakken. Jorden ble altså varmet opp litt raskere enn ellers.

Formålet var å se hvor raskt denne moderate endringen ville føre ting smelting og utslipp av metan.

Allerede etter seks år hadde området endret karakter. Det var blitt et våtområde, og store mengder metan ble sluppet ut. Forskerne var overrasket over hvor raskt det gikk.

– Dette viser at arktiske økosystemer kan reagere enormt raskt på selv små klimaendringer. Seks år er veldig lite i klimasammenheng, hvor vi ofte snakker om perspektiver på 20, 50 eller 100 år, sier Bo Elberling.

Usikkerhet omkring fremtiden

Elberling peker på at det fortsatt er uvisst om opptiningen vil ha en negativ eller positiv total effekt.

De nye våtområdene slipper ut metan, men tar også opp CO₂. Slik er det i hvert fall for stabile våtområder.

Men det er uvisst hva som skjer når hele landskaper smelter.

– Hele landskapssystemer, som rekker dypt ned i jorden, blir ustabile. Det skal vi undersøke nærmere, slik at klimamodellene kan bli mer nøyaktige, sier Elberling.

CO₂ viktigere

Torben Røjle Christensen påpeker at CO₂-utslippene er mye viktigere enn metan fra tundraen.

– Menneskeskapt CO₂ er fortsatt den viktigste faktoren. Vi må ikke trekke oppmerksomheten vekk fra det egentlige problemet, sier Christensen.

Bo Elberling er helt enig.

– Men det menneskeskapte bidraget er velkjent. Det måles, veies og rapporteres, mens Arktis er en ukjent i ligningen, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.