En romdrakt er et lite menneskeformet romfartøy. Det gir astronauten det de trenger for å overleve i rommet og i den tynne atmosfæren på andre himmellegemer.
Romdrakten sørger for blant annet trykk, luft, avkjøling, varme, lys, kommunikasjon, dataforbindelse og arbeidsutstyr til å gjøre jobben som astronauten skal utføre.
Den beskytter også mot ekstreme temperaturer, ulike former for stråling og mot månestøv som irriterer både hud, lunger og mekanisk utstyr.
Men mikrober kan vokse på ulike steder på innsiden av romdrakten.
Hvordan kan man lage en romdrakt som beskytter astronauten som den skal, og i tillegg er lettere å holde ren på innsiden?
Det europeiske forskningsprosjektet Planetary Exploration Textiles (PExTEx) tester ulike materialer og teknologi til bruk i nye romdrakter.
Et av kravene er at materialene til nye romdrakter må tåle minst 2.500 timers bruk på overflaten av månen.
Noe av det en romdrakt må ha.(Illustrasjon: ESA)
I prosjektet testet det tyske Institutt for forskning på tekstiler og fibre (DITF) ulike materialer for bruk i romdrakter.
Disse materialene ble utsatt for blant annet ekstremt vakuum, elektriske ladninger av ulik styrke, ekstreme temperaturer og temperatursvingninger. De ble gnidd inn med skarpt månestøv og bombardert av doser med høyenergetisk stråling.
Deling og lagring gir mikrobevekst
Samtidig har et annet underprosjekt, kalt BACTeRMA, laget materialer som forhindrer vekst av mikrober. Mikrober er encellede, levende vesener som er så små at de bare kan sees i mikroskop.
– Takket være vaskemaskiner og tørketromler er det på jorda lett å holde undertøyet rent hver eneste dag, sier Malgorzata Holynska. Hun er materialingeniør i BACTeRMA.
I rommet og på andre himmellegemer, som månen, er det kanskje ikke mulig eller praktisk å vaske innsiden av romdrakten så ofte.(Foto: NASA)
– Men i rommet og på andre himmellegemer, som månen, er det kanskje ikke mulig eller praktisk å vaske innsiden av romdrakten så ofte.
Det er dårlig nytt siden månefarerne vil måtte dele på romdraktene. Kanskje vil romdraktene også lagres lenge mellom hver gang de blir brukt.
– Begge deler gir potensial for mikroorganismer til å vokse på innsiden. Derfor må vi finne nye måter å unngå dette på, sier Holynska.
Kjemiske forbindelser med antimikrobiell effekt
Annonse
På jorda brukes materialer som sølv eller kobber for å forhindre vekst av mikrober. Men disse materialene kan både irritere huden, og de oksiderer over tid.
Mange mikroorganismer skiller ut kjemiske forbindelser for å beskytte seg mot konkurrenter eller andre trusler i omgivelsene. Disse kjemiske forbindelsene har ofte sterke farger og antimikrobiell effekt.
Romfartøyet Orion og den europeiske servicemodulen under den første ferden, med månen og jorda i bakgrunnen.(Foto: NASA)
Derfor utviklet partnerne i BACTeRMA-prosjektet ulike måter å behandle tekstiler på for å gi dem liknende antimikrobiell effekt.
En måte er å farge tøyet med de samme antimikrobielle forbindelsene som mikroorganismer bruker til å forsvare seg med. Dette materialet ble så utsatt for blant annet stråling, månestøv og menneskesvette for å teste hvor holdbart det var.
Kan bli til produkter og tjenester på jorda
– Dette prosjektet er et meget godt eksempel på at forskning og utvikling innen romfart er så mye mer enn for eksempel rakett-teknologi. Det er nok det mange først og fremst forbinder med romsektoren, sier Arvid Bertheau Johannessen.
Han er fagsjef innen bemannet romfart og utforskning ved Norsk Romsenter.
– Romsektoren inkluderer en rekke disipliner, blant annet materialteknologi, og biologisk og medisinsk forskning, som i PExTEx- og BACTeRMA-prosjektene. At slik teknologi utvikles for ekstreme forhold, gir igjen resultater som danner grunnlag for nye produkter på jorda, sier Johannessen.
Romfartøyet Orion nærmer seg romstasjonen Gateway ved månen, med jorda og Mars i bakgrunnen.(Illustrasjon: NASA)
PExTEx- og BACTeRMA-prosjektene er støttet av den europeiske romorganisasjonen ESA i deres system for rask støtte til innovative forskningsprosjekter, kalt Open Space Innovation Platform.
Også overflater og andre materialer med antimikrobielle egenskaper utvikles på romstasjonen.
