Den nye europeiske radarsatellitten, Sentinel-1C, hadde vellykket oppskyting 5. desember 2024 (romsenter.no). 

Denne satellitten blir, sammen med tvillingen Sentinel-1A, en av de som Norge bruker aller mest.

Her er en oversikt over noe av det som disse satellittene brukes til, både i Norge og internasjonalt.

Ser isen i polområdene

Radarsatellitter som Sentinel-1 ser gjennom skyer og uansett lysforhold. Dermed kan de se jorda uavhengig av vær, mørke eller årstid. 

Dette sammen med satellitters evne til å dekke store områder på kort tid gjør dem perfekte til å holde øye med polare og andre fjerntliggende strøk. De kan også dekke områder som er vanskelig tilgjengelige.

Radarsatellitter ser godt forskjell på is og hav, på ny havis og flerårsis, og is som befinner seg på land. 

Derfor er en av oppgavene som Norge bruker Sentinel-1 mest til, å lage kart og varsler over havisen i Arktis. Kartet er for skipene som går her.

Sentinel-1 brukes også til å forske på isen i polarområdene. Det inkluderer isbreer, isbremmer, isfjell og kalving. Slik kan både areal, utbredelse og type is måles ved hjelp av satellitt.

Overvåker skipstrafikken

Ikke minst ser radarsatellitter større skip godt på havet. Dermed er overvåking av skipstrafikk en av oppgavene som Norge bruker Sentinel-1 aller mest til.

Overvåking av skipstrafikk ved hjelp av satellitt gjøres av Kystvakten, Forsvaret og andre etater. Det er for blant annet å vokte Norges havområder, oppdage ulovlig fiske, smugling og mer.

Data fra radarsatellitter brukes sammen med såkalte AIS-data for å spore skip. Slike data viser skipenes posisjon, retning, fart og identifikasjon. 

Norske satellitter fanger opp AIS-data fra skip over hele verden. De brukes av norske etater, organisasjoner og bedrifter til å overvåke trafikken til havs.

Dessuten kan data fra optiske satellitter som Sentinel-2-satellittene, kombineres med data fra radarsatellitter. Det er for å spore skip som har slått av AIS-systemet om bord.

Også oljesøl synes godt på bilder fra radarsatellitter. Sammen med sporing av skipstrafikk kan det være med på å oppdage oljesøl og finne skipet det kommer fra.

Ser der grunnen beveger seg

Radarsatellittene brukes også til å se bevegelser i bakken. Det kan være ved nedsynking av bygninger eller steder på land. Det kan også være ved jordskjelv eller vulkanutbrudd, ved tining av permafrost eller andre geofarer.

En egen internettjeneste (InSARNorge) bruker data fra Sentinel-1-satellittene til å lage kart som viser nedsynking over hele Norge og Sverige.

På Svalbard bruker samme tjeneste (InSARSvalbard) radarsatellittdata til å vise hvor grunnen beveger seg på grunn av permafrost som tiner. 

Det kan føre til nedsynking og bevegelse av bygninger, veier og annen infrastruktur. Det kan også øke faren for ras og skred. Slike data kan også brukes i forskningen på klimaendringer i polare strøk.

Begge disse tjenestene har blitt utviklet med støtte fra Norsk Romsenter.

Oppdager flom og oversvømmelse

Radarsatellittene ser godt forskjell på vann og land. Dermed kan bilder tatt før og etter flom viser nøyaktig hvilke områder som er berørt og i hvor stor utstrekning.

Sentinel-1-satellittene ble brukt for å kartlegge skade etter flom og storm i Norge i 2014, 2017, 2018, 2020, 2021 og 2024. 

Det skjedde gjennom det europeiske romprogrammet Copernicus´ Krisehåndteringstjeneste (CEMS). Den gjør at alle medlemslandene i romprogrammet får satellittbilder etter katastrofer, som flom eller jordskjelv.

Data fra radarsatellittene kan også brukes til redningsarbeid etter katastrofer som flom. Blant annet kan de brukes for å kartlegge skadene og finne måter å få hjelp inn og evakuere folk ut av området. 

Bruk av områder på land

Byer, tettsteder, bygninger, veier, jernbanelinjer og annen infrastruktur synes godt på radarsatellittbilder. 

Det samme gjelder kystlinjer, elver, innsjøer, dyrket mark og andre jordbruksområder. 

Dermed kan radarsatellitter brukes til å kartlegge infrastruktur, jordbruk og hva areal på land brukes til. 

Det kan være nyttig for blant annet byplanlegging, utbygging, kartlegging av naturressurser og oversikt over tap av naturområder.

I bildene over synes de rektangulære jordene for dyrket mark godt. Forskjellen i farge viser avlinger som modner i ulik hastighet over tid.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Romsenter

Norsk Romsenter er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norsk Romsenter:

• 

  Forskere holder tett øye med liten nærgående asteroide

• 

  Romteknologi kan bidra til bedre kjøtt og melk på jorda

• 

  Forskere har laget månen på jorda med stein fra Lofoten

• 

  Forskere har nå oppdaget flere hundre asteroider med måner

• 

  Lilla lysfenomen er sett over Norge

• 

  Et nytt system skal gi mer pålitelig GPS også til havs

Les flere artikler fra Norsk Romsenter her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER