Hva skal til for at flere flytter på bygda?

Samtidig opplever distriktskommuner fraflytting, tomme hus og en aldrende befolkning.

Hva kan kommuner i distriktet gjøre for å være attraktive lokalsamfunn både for by- og bygdefolk?

Drømmen om et liv i distriktet

I en ny undersøkelse viser forskere fra Ruralis at 7–14 prosent av befolkningen i byen ønsker seg et liv på bygda.

Dette tilsvarer cirka 250.000 nordmenn.

– Det er et fåtall som faktisk tar med seg flyttelasset og realiserer bygdedrømmen, sier forsker Alexander Zahl-Thanem ved Ruralis.

Forskerne har gjennomført ulike spørreundersøkelser og dybdeintervju med bybefolkningen. De har undersøkt deres preferanser, motivasjoner og barrierer for å flytte fra by til distrikt.

Slik har de fått innsikt i både by- og bygdebefolkningens boligpreferanser og hva som skal til for å tilby attraktive boliger i distriktet.

Barrierer for å flytte fra byen

Folk som har en drøm om å flytte til en distriktskommune, oppgir både personlige og jobbrelaterte barrierer for å gjøre drømmen til virkelighet.

– Sosial tilknytning til venner, familie og nettverk som man har på sitt nåværende bosted, er en viktig barriere. Bekymring for å ikke bli inkludert i små lokalsamfunn går også igjen i våre spørreundersøkelser og intervjuer, forteller forsker Deniz Akin.

Hun legger til at flere også oppgir at begrenset tilgang til relevante jobber på nytt sted, for seg selv og partner som et hinder.

Akin leder for tiden et prosjekt om bygdemobilisering i tidligere Nesset kommune. Der skal forskerne undersøke og identifisere konkrete tiltak og aktiviteter som kan bidra til å fremme bolyst og tilflytting til bygdene.

Klyngetun bidrar til sosial tilhørighet

Forskere fra Ruralis har nylig undersøkt hvordan nye boligformer kan gjøre det enklere for flere å ta steget ut til distriktet og bli boende over tid. Prosjektet kalles Klyngetun-prosjektet.

– Vi har undersøkt et spesifikt konsept hvor boligfelt bygges som et klyngetun. Dette er en form for nabolag som bygger på lokale kvaliteter. Du har eget hus og hage, men også noen felles goder når du vil, sier Zahl-Thanem.

Resultatene fra studien tyder på at klyngetun kan være et boligkonsept som bidrar til å senke terskelen for å flytte til en distriktskommune.

– Mange ser etter boliger som både gir privatliv og som samtidig reduserer barrierene for sosial tilhørighet. Vårt pilotprosjekt tyder på at klyngetun kan være et tiltak. Det kan redusere enkelte sosiale barrierer, selv om boligformen ikke passer for alle, forklarer forskeren.

Klyngetun kan bidra til levende lokalsamfunn

For å ha et levende lokalsamfunn er det viktig å være attraktiv for unge mennesker i etableringsfasen.

Tilrettelegging av boligmarkedet kan være et viktig virkemiddel for å opprettholde levende lokalsamfunn.

– En av tre som i dag bor i byer og ønsker å flytte til en distriktskommune, sier at de kunne vurdert å flytte til distriktskommuner som har et klyngetun, forteller Zahl-Thanem.

Høyt utdannede og de under 35 år er mest positive.

– Å satse på boligkonsepter som klyngetun kan derfor være et spennende virkemiddel til bygdeutvikling, rekruttering og levende lokalsamfunn. Det kan være verdt å se nærmere på, sier han.

Leie-til-eie kan gjøre distriktskommuner mer attraktive

Mange distriktskommuner opplever fraflytting og en aldrende befolkning. Samtidig mangler de egnede og attraktive boliger. Særlig for unge i etableringsfasen.

Distriktskommuner bør derfor vurdere tiltak som reduserer den økonomiske risikoen.

Mange er usikre på hvor de ønsker å bosette seg, eller de har begrenset økonomi.

– Da kan de være veldig interessert i leie-til-eie-modeller. Der starter man med å leie boligen. Senere får man mulighet til å kjøpe den. Boligmarkedet må være bedre tilpasset livssituasjonen deres, sier Zahl-Thanem.

Gjenbruk av gamle hus bidrar til levende lokalsamfunn

I flere bygder står gamle hus tomme. I et annet pilotprosjekt kalt Lys i gamle hus har forskere ved Ruralis analysert lokale satsinger for å fremme gjenbruk av ubrukte bygninger.

– Når tomme hus tas i bruk igjen, handler det om noe mer enn bygningsvern. Gamle hus er attraktive objekter for enkelte typer boliginteressenter, sier forsker Maja Farstad.

Hun sier videre at det kan føre til både tilflytting og fysisk forskjønning etter hvert som de settes i stand. Samtidig utnytter man ressurser som allerede finnes.

– Tilrettelegging for gjenbruk av hus fremstår dermed som et spennende og gjerne undervurdert verktøy i arbeidet med levende bygder.

Pilotprosjektet ble gjennomført med mål om å bidra til økt og variert boligtilbud. Det var også et mål å bidra til økt tilflytting, styrking av stedets attraktivitet og vern av bygninger.

– Å ivareta gamle hus gir positiv oppmerksomhet. Ved å tilrettelegge for gjenbruk av tomme hus kan kommunen markere seg som en attraktiv plass å bo både for by- og bygdebefolkningen, sier Farstad.

Satsing på gjenbruk fordrer lokal forankring

Pilotprosjektet gav forskerne nyttig innsikt og kunnskap både om barrierer og aktuelle tiltak.

– Gjenbruk av tomme hus hindres gjerne av emosjonelle eller praktiske barrierer for mulig eierskifte, forklarer forskeren.

Hun sier mange eiere kvie seg for å gi fra seg boligen på grunn av sterke følelser til plassen. Samtidig peker studien på ulike grep som kan fremme gjenbruk av tomme hus.

Prosjektet viser at slik innsats gjerne krever langsiktighet, lokal forankring og riktig organisering.

– Eiere av tomme hus må ofte bearbeides eller bistås gjennom direkte kontakt og over tid. Man får best forutsetninger for en slik satsing hvis den er godt forankret lokalt, sier Farstad.

Hovedansvaret bør dessuten legges til en bredere, relevant stilling i kommunen, ifølge forskeren.

– Det er viktig at den som har ansvaret, enkelt kan få tilgang på nødvendig relevant kompetanse. Det kan for eksempel være fra landbruk og juss.

Videre: Når man initierer gjenbruk av gamle bygninger, vil det fort melde seg et behov for kunnskap om bygningsvern.

– En tilgjengelig rådgiver innen dette har vist seg å være en viktig ressurs, sier Farstad.

Ulike informasjonstiltak om satsingen og tematikken kan øke folks kunnskap og bevissthet rundt verdien av å ta godt vare på gamle bygninger. Det kan også tiltrekke seg folk utenfra som er interessert.

Hva slags boliger ønsker bygdefolket seg?

Å tiltrekke seg byfolk kan bidra til aktive lokalsamfunn. Men å sørge for at bygdefolket ønsker å bo i lokalsamfunnet i ulike livsfaser er helt avgjørende.

Forskere fra Ruralis har også undersøkt bygdebefolkningens boligpreferanser i tidligere Nesset kommune. Målet var å bidra til mer kunnskap for lokal bolig- og samfunnsplanlegging.

– Funnene viser at boligvalg henger tett sammen med livsfase, økonomi og tilknytning til lokalsamfunnet. Mange etterspør boliger som er tilpasset et liv i endring, forteller Zahl-Thanem.

Han forklarer at det ikke nødvendigvis dreier seg om en større eller mer moderne bolig. Det handler mer om boliger som er funksjonelle og plassert slik at de gir nærhet til lokalsamfunnet.

Prosjektet synliggjør et tydelig gap mellom boligtilbudet på bygda slik det er i dag og faktiske behov.

Kunnskap som bidrar til langsiktig bygdeutvikling

Alle studiene samlet gir innsikt som distriktskommuner kan ha nytte av i utforming av boligpolitikk og bygdeutvikling.

– Når kommuner skal planlegge og utvikle boliger, er slik innsikt viktig. Kunnskapen om klyngetun, boligpreferanser, motivasjon og barrierer for et liv på bygda er viktig, sier Alexander Zahl-Thanem.

Referanser:

Alexander Zahl-Thanem, Maja Farstad og Arild Blekesaune: Lokalsamfunnsundersøkelsen 2021. Dokumentasjonsrapport med frekvenser (PDF). Rapport fra Ruralis, 2021.

Tommy Ruud og Maja Farstad: Hvordan fremme gjenbruk av ubrukte bygninger? Analyse av lokale satsinger knyttet til det nasjonale prosjektet Lys i gamle hus (PDF). Rapport fra Ruralis, 2025.

Alexander Zahl-Thanem: Bygdebefolkningens boligpreferanser i tidligere Nesset kommune (PDF). Rapport fra Ruralis, 2025. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Ruralis

Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen

Les også disse sakene fra Ruralis:

• 

  Dyrevelferd: – Det koster mer enn kua kan betale

• 

  For få bønder takker ja til tilbudet om klimaråd

• 

  Koster de nye kostrådene mer enn de smaker?

• 

  Dyrepåkjørsler er et betydelig og økende problem

• 

  Hva syns nordmenn om å bruke insekter i dyrefôr?

• 

  Jordbruket blir stadig mer komplekst. Bedre rådgiving kan være en del av løsningen

Les flere saker laget av Ruralis her.