De fleste av oss vet litt om hvorfor vi feirer påske her til lands. 

Vi vet sånn cirka hva som skjedde skjærtorsdag. Vi har vel hørt at månen har noe med hvorfor påsken faller på forskjellig tidspunkt hvert år å gjøre. Og vi spiser vårt påskelam uten å tenke så mye på det.

Men – hvorfor heter det egentlig skjær-torsdag og hvorfor kan ikke bare påsken komme på samme tid når Jesus skal ha dødd 25. mars? Og hva var egentlig koblingen mellom lam, egg og kristendomshistorien igjen?

Dette og mer til har vi fått eksperthjelp til å svare på. 

Eivor Andersen Oftestad er professor i nettopp kristendomshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Vi utfordret henne til å svare på sju ting vi lurte på om påsken som du kanskje kan, kanskje ikke har tenkt over eller rett og slett ikke visste.

1. Hvorfor heter det egentlig skjær-torsdag og lang-fredag?

– Skjærtorsdag har navnet sitt fra norrønt, hvor «skira» betyr renselse. Vi har samme ord i skjærsild. Det henspiller på at Jesus vasket disiplenes føtter under det siste måltidet med disiplene, kan Oftestad fortelle oss.

På engelsk heter skjærtorsdag «Maundy Thursday». Det henger også sammen med det samme.

– Maundy Thursday har også navnet sitt fra dette måltidet, men her er det ikke fotvasken som har gitt navnet, forteller Oftestad.

Her kommer det fra at Jesus gir disiplene «et nytt bud». 

– Maundy kommer fra mandatum, bud. Etter måltidet sier nemlig Jesus: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.» Selv viste han dette med å vaske disiplenes føtter. Det er et forbilde som også peker mot at «han gav sitt liv for sine venner», altså døde, på Golgata på langfredag.

Og da var vi ved langfredag – dagen Jesus led og døde. Hvorfor kommer «lang» inn der?

– Det er lidelsens dag hvor gleden skal dempes, en fastedag som også kan fortone seg lang for de som markerer den, men selve navnet kommer fra «den lange lidelsen», forteller Oftestad.

På engelsk heter langfredag «Good Friday» som egentlig betyr «hellig fredag».

2. Hva er den stille uka? Samme som påskeuka?

Mange tror at den stille uke og påskeuken er det samme, men det stemmer ikke. 

– Den stille uken er mellom palmesøndag og påskeaften. Det er da Jesus er i Jerusalem, forbereder det jødiske påskemåltidet pesach, tas til fange, dømmes og dør. Da skulle klokkene i kirken være stille, sier kristendomshistorikeren.

Tidligere, og fremdeles i katolsk tradisjon, brukte og bruker man å slå på en treplate i stedet for messeklokke. Kanskje ble kolven i klokka byttet med en trekloss for å dempe lyden. 

I noen katolske land er det en tradisjon at når klokkene er stille på skjærtorsdag og langfredag, så er det fordi de flyr til Roma for å bli velsignet. Når de kommer tilbake for å ringe inn påsken, har de med seg påskeegg, som de slipper ned langs veien, til barna. 

Og når er påskeuken spør du?

Påskeuken er tiden mellom første påskedag og andre søndag i påsketiden. Det er navnet på søndagen som kommer én uke etter første påskedag.

– De åtte dagene, med søndag i begge ender, kalles påskeoktaven, kan Oftestad fortelle. 

3. Hvorfor er fargen hvit i kirkene i påska og fiolett før påske?

Kirkeåret har ulike farger som passer til enhver tid. 

– Fiolett er botsfarge som brukes i fastetiden før påske, fra askeonsdag til skjærtorsdag og i adventstiden før jul, som også er en fastetid, sier Oftestad.

Den hvite fargen er glede og fest. 

– Mange tror sikkert at gul er påskens farge, men det er ikke en farge i kirkeåret, kan hun fortelle oss.

4. Burde ikke påsken komme på samme tid hvert år? Noen vits i å flytte den rundt hele tiden?

– Godt spørsmål! er Eivor sin umiddelbare reaksjon på det spørsmålet.

– Ifølge noen tradisjoner så døde Jesus 25. mars, så hvorfor ikke markere den datoen og feire oppstandelsen 27. mars, akkurat som vi feirer Jesu fødsel 25. desember? spør hun.

– Så enkelt er det ikke, for påskefesten er helt annerledes enn julefesten, svarer hun seg selv.

Det riktige tidspunktet for påskefeiringen var en diskusjon som varte fra antikken og opp til 700-tallet. Da ble utregningen endelig definert. Her var ikke minst den angelsaksiske munken Beda Venerabilis fra Northumbria viktig. 

Det dreide seg om to spørsmål: Hvilke kriterier definerer den riktige datoen og hvordan kan en slik dato kalkuleres på forhånd? 

– Det første spørsmålet var teologisk, og det andre var matematisk og astronomisk, forteller Oftestad.

– For påsken er ikke bare en minnehøytid, slik julen, Kristi fødselsfest, og alle helgenfestene knyttet til spesifikke dødsdager, er det. Påsken er en fest som gir menneskene del i et mysterium, nemlig frelsen, ifølge professoren. 

– Beda Venerabilis og andre teologer forklarer at Gud viser dette mysteriet, denne indre betydningen av påsken, fra død til liv, nettopp gjennom tidens orden og overgangen fra mørke til lys. Tiden er ordnet slik at den kan uttrykke påskens mysterium. Og tiden, som et samspill mellom solens syklus og månens faser, varierer. Nettopp derfor har ikke påsken en fast dato, men er en bevegelig fest, utdyper hun. 

Det var flere kriterier for å bestemme påskefeiringen. 

Den måtte beregnes i forhold til den jødiske påskefeiringen. Samtidig måtte den legges til en søndag, som ble regnet som den første dagen i uken. 

I tillegg til det måtte den tilpasses vårjevndøgn i den romerske solkalenderen fordi solen, som symboliserer Kristus, overvinner mørket.

– Datoen for påsken ble hvert år bestemt gjennom en kalkulering som ble kalt computus. Det er enormt mye matematisk arbeid når dette regnes ut i manuskripter fra middelalderen. 

Kristi oppstandelse skulle feires den første søndagen etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Med andre ord – på den tiden da lyset har overvunnet mørket. 

– Ved hjelp av eldre tabeller konstruerte Beda den vestlige kalenderen. Der kunne man regne ut datoen for påsken etter en 19-års-syklus, basert på at månefasene faller samme dato etter 19 år, forteller Oftestad.

Vi skiftet fra den julianske kalenderen til den gregorianske i år 1700. De fleste ortodokse kirkene feirer fortsatt påsken etter den julianske kalenderen. Derfor er likevel ikke påskefeiringen samtidig alle steder.

5. Når begynte vi egentlig å feire påske i Norge? 

I Norge kom påskefeiring samtidig med kristningen.

– Påsken har alltid vært den viktigste kristne høytiden. I kristenretten som ble innført for tusen år siden i 1024, kan vi lese at både skirtorsdag, langfredag, påskedag og flere dager i påskeuken er påbudte helligdager da det ikke var lov å arbeide. Man skulle gå i kirken, sier Oftestad.

Det som ifølge de første kristne skjedde i påsken, altså Jesu oppstandelse fra de døde, har vært grunnlaget for kristendommen helt fra begynnelsen og derfor også feiret. 

Hver søndag er en slags mini-påske, i tillegg til den årlige påskefesten.

– Vi har fascinerende kilder fra en spansk kvinne, Egeria. Hun dro på pilegrimsreise til Jerusalem på 300-tallet og forteller om hvordan de feiret påsken på de ulike stedene Jesus hadde vært, opplyser professoren. 

6. Hvorfor er lam så viktig i påsken?

Lam er en tradisjon som kan knyttes til det jødiske påskemåltidet. Det var også det Jesus spiste på det vi kaller skjærtorsdag.

– Dette var det måltidet israelittene skulle forberede før de dro ut av Egypt da de slavet for Farao. I tillegg kalles Jesus for Guds lam fordi han ofres på korset slik som offerlammene i tempelet, de som skulle slaktes til påsken, forteller Oftestad.

I Johannesevangeliet dør Jesus på korset samtidig som lammene slaktes i tempelet. 

– Men det er ikke egentlig noen kirkelig tradisjon å spise lam i påsken. I Norge tror jeg det kanskje er en mer moderne mattradisjon, sier Oftestad. 

Skal du ha et festmåltid i påsken, så ta det på påskedag, anbefaler hun og i alle fall ikke langfredag. Det er tradisjonelt en av de to strengeste fastedagene i året. Den andre er askeonsdag.

7. Hva med hare, kylling og egg – noe knyttet til religionshistorien? 

I den jødiske festen pesach, som også kalles den jødiske påsken, er egg en sentral del i måltidene. 

Men egg kan knyttes til påsken på andre måter også. 

– I kristen tradisjon har egg flere betydninger. Det kan betegne nytt liv, slik som kyllingen også kan, men det er også et veldig gammelt symbol på Jesu grav, forteller Oftestad.

– Jesus er lukket inne i en grav, akkurat som livet inne i egget, som så bryter seg ut, fortsetter hun. 

Hare er ingen kirkelig tradisjon. 

– Men samtidig er både hare og egg gamle symboler på fruktbarhet. Og påsken er om våren. Da det er naturlig å feire fruktbarhet, så her spiller den kristne påsken på lag med andre elementer, sier Eivor Andersen Oftestad.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Pandemi-språket: «Dugnad» virket som metafor

• 

  Mister Ap grepet om høyborgen Innlandet?

• 

  Slik kan barn lære å lese kart

• 

  Ramadan i klasserommet: Dette må du som lærer vite

• 

  Hver tredje kvinne utsatt for seksuell trakassering – hva gjør skogbruket?

• 

  Motorsag og data­modeller: De to historiene om trelast­industrien

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER