– I en skriftlig kultur som akademia, er det egentlig ingen kjempeutfordring ikke å være så spontan muntlig, sier Hilde Haualand. Som første døve i Norge disputerer hun i dag for doktorgraden, melder Uniforum.

Når sosialantropolog Hilde Haualand i dag forsvarer sin doktoravhandling ved UiO, er det ikke bare hun selv som må være i toppform. Også tolkene som skal oversette Haualands norske tegnspråk til engelsk tale, har forberedt seg i lang tid.

At døve tar doktorgraden er ikke hverdagskost her til lands.

Tradisjonelt har det ikke vært tilrettelagt for at døve skulle ta høyere utdanning, forteller sosialantropologen:

– Forventningen har vært at vi skulle drive med håndverk. Men de siste 20 årene har dette endret seg, og i dag ser vi at stadig flere døve studerer ved universiteter og høgskoler. Det som er alfa og omega, er kvaliteten på tolketjenestene.

På de årene Haualand har holdt på, er tolketjenesten kraftig bygget ut. Da hun begynte å studere for rundt 20 år siden, var det hun selv som ut ifra en liste måtte finne fram til en tolk som hadde tid til å bli med på forelesning. I dag er det Tolketjenesten som tar seg av det praktiske, og nå som tidligere er det folketrygden som dekker utgiftene.

Men til tross for bedre tilgjengelighet, er det fremdeles ikke vanlig blant døve å sikte seg inn på en akademisk karriere.