Bebyggelsen har kommet nærmere og nærmere elva i Quảng Nam i Vietnam.
Bebyggelsen har kommet nærmere og nærmere elva i Quảng Nam i Vietnam.

Siden 1985 har byggingen i flomsoner eksplodert verden over

Også i Norge trenger vi mer politisk vilje for å stoppe utbyggingen i flomutsatte områder, ifølge Sintef-forsker.

Siden 1985 har land over hele verden bygget stadig mer i flomutsatte strøk, viser en ny studie i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Alt fra små bygder til storbyer har veltet inn over det som i dag regnes som flomsoner.

Og mange steder i verden har byggingen innenfor farlige områder gått fortere enn der det er trygt.

Setter liv og helse i fare

Klimaendringene gir stadig mer ekstremvær. Selv om det ikke er sikkert at ekstremværet Hans skyldtes klimaendringene, ga det nordmenn en liten smak på hva som kan skje når flommen rammer.

For flom setter mange ting i fare, som liv og helse, bygninger, veier og produksjon av varer og tjenester.

Det sier Eli Sandberg til forskning.no. Hun forsker på flomrisiko i Norge ved Sintef.

Sandberg er likevel ikke spesielt overrasket over resultatene. 

Attraktivt å bygge ved vannet

Denne studien kan være en tankevekker for politikere, mener Sintef-forsker Eli Sandberg.
Denne studien kan være en tankevekker for politikere, mener Sintef-forsker Eli Sandberg.

Med mer ekstremvær har også nye områder blitt mer utsatt for flom enn de var før. 

− Det er større og større områder som havner i en faresone. Så det blir færre og færre muligheter til å bygge ut i trygge områder, sier Sandberg til forskning.no.

Bygging i faresoner skjer oftest i områder der økonomien har vokst fort, viser den nye studien.

I disse områdene bygges det mye. Areal som ligger nært elver, innsjøer eller havet, kan være attraktivt. Men det kan også være det eneste som er ledig.

Spesielt i Øst-Asia har byggingen i flomsoner eksplodert. Aller mest i Kina. Dette landet står for nesten halvparten av byggingen i farlige områder, ifølge den nye studien.

Data fra satelitter

Forskerne beregner også hvordan Norge har bygget ut. Verdenskartet i artikkelen viser at Norge kommer forholdsvis godt ut av analysen sammenlignet med mange land.

For å beregne utbyggingen i hele verden, har forskerne brukt data fra satellittmålinger i perioden 1985 til 2015. Dette har de kombinert med flomdata som viser hvor det var mest risiko for flom i verden i 2019.

Det mangler informasjon om sikringstiltak, som diker. I tillegg er det bare flom fra elver, innsjøer og hav som er tatt med. Oversvømmelse fra regnvær er ikke med i analysen, påpeker Sandberg.

Men selv om dette er ganske grove mål, gir disse dataene en mulighet til å sammenligne hele verden over tid.

Etterslep i Norge

I Norge har vi mer detaljerte risikovurderinger, men slett ikke alle land har slike tall.

Sandberg mener uansett at vi kan bygge tryggere i Norge enn vi gjør. Ett av problemene hun trekker frem, er at flere kommuner har et etterslep i kartleggingen av flomrisiko. Derfor har heller ikke Norge full oversikt over hvor faresonene er.

Et annet er at byggetillatelsene ikke oppdateres selv om risikoen kan ha endret seg før første spadetak tas.

− Det kan ta tre år fra byggetillatelse til byggestart, og områder kan være regulert for utbygging i mange år før byggingen iverksettes, påpeker Sandberg.

Banker og forsikringsselskap kan spille en rolle

I tillegg gir politikerne altfor mange dispensasjoner om å bygge nær elver og innsjøer, mener Sintef-forskeren.

− Politikerne har fire års perspektiv, men med klima må du ha et veldig langt perspektiv, sier hun.

Hun tror også økonomiske insentiver er viktig for å snu trenden, ikke bare i Norge, men i verden. Ikke bare fra politikerne, men også fra banker og forsikringsselskaper, som kan gjøre forsikring og lån dyrere i flomutsatte områder.

− Skaden har allerede skjedd

Å kutte i klimagassutslipp er heller ikke nok i seg selv, mener Sandberg.

Vi må tilpasse oss de klimaendringene som allerede har skjedd.

− Skaden har allerede skjedd. Det er irreversibelt. Vi får mer ekstremvær, uavhengig av om vi klarer å få ned klimagassutslippene, sier Sandberg.

− Det lønner seg å forebygge fremfor å gjenopprette.

Referanse

J. Rentschler: Global evidence of rapid urban growth in flood zones since 1985, Nature, oktober 2023. Sammendrag.

Få med deg ny forskning:

 

Powered by Labrador CMS