Kronikk: Et råd som andre råd
Det er behov for å oppklare noen misforståelser om Vitenskapelig råd for laksforvaltning, skriver Torbjørn Forseth i dette innlegget.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Viser til kronikk av Martin Kristiansen fra Europharma AS på forskning.no den 2. juni.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) er et råd som ligner andre råd som brukes av offentlige myndigheter, både i Norge, i andre land og i internasjonale sammenhenger. VRL er et vitenskapelig råd som består utelukkende av forskere. Rådets oppnevning er typisk for lignende råd – for eksempel Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Personlig oppnevning, og ikke representasjon for mor-institusjonene, frigjør medlemmene og effektiviserer arbeidet.
Medlemmene deltar i kraft av egen kompetanse, ikke som representanter for den institusjon de arbeider ved. De ulike rådene/komitéene gir faglige råd på viktige samfunnsområder. Det er opp til forvaltning og politikk om de vil følge rådene eller ikke. Denne organisasjonsformen gir således et klart skille mellom det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget og den aktive forvaltninga. Både VRL og VKM er uavhengig og kan ikke instrueres i faglige spørsmål av noe forvaltningsorgan.
Med henvisning til Martin Kristiansen fra Europharma sine påstander om VRL vil jeg påpeke følgende:
- Ingen av rådsmedlemmene lønnes av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Medlemmene fakturerer DN for deltagelse og reiseutgifter på møtene, mens resten av arbeidet faktureres sekretariatet som driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Rådsarbeidet finansieres av DN gjennom årlige kontrakter med NINA.
- DN har observatør i rådet som bidrar med informasjon om forvaltningens arbeid med villaks, og beskriver de tema og analyser som DN ønsker tatt opp spesielt i de årlige rapportene. Observatøren deltar ikke i rådets faglige diskusjoner. VKM har en tilsvarende ordning.
- Ingen av rådsmedlemmene er tilknyttet DN. Seks av medlemmene arbeider til daglig i NINA. NINA ble fristilt fra miljøforvaltningen for 25 år siden, og er en privat stiftelse.
- Det er ikke riktig at VRL mangler kompetanse på den marine delen av laksens liv. Seks av rådets 11 medlemmer driver aktiv forskningen på laks i fjord og hav (på forskningstokt til havs, smoltvandringer i fjord og laksevandringer i åpent hav ved hjelp av satellittmerker). Tre av rådets medlemmer deltar i det omtalte SALSEA-prosjektet, og to av disse møter i det internasjonale havforskningsrådets (ICES) arbeidsgruppe for laks.
- VRL er ikke et konsensusråd – dette framgår av mandatet som gir en detaljert beskrivelse av hvordan uenighet skal håndteres.
- Rådets årlige rapport er et oppdrag fra DN. Det er en alminnelig akseptert praksis i alle oppdragsinstitusjoner at oppdragsgiver (i dette tilfellet DN) får rapporten til gjennomlesning før publisering. Oppdragsgiver kan imidlertid ikke endre det faglige innholdet eller konklusjonene.
- Rådet kan på eget initiativ ta opp saker.
- Rådet gir ingen bindinger på forskernes rett til fri formidling. VRL sin medieplakat er nå lagt ut på vitenskapsradet.no for å unngå ytterligere spekulasjon.
- VRL tar bare opp biologiske problemstillinger og har derfor ikke samfunnsforskere som medlemmer. Rådets medlemmer har god biostatistisk kompetanse, og trekker inn statistikere og annen spesialkompetanse ved behov.
- Det medfører ikke riktighet at Rådets rapport for 2010 er forsinket på grunn av oppdragsgiver. Rådets rapport er forsinket på grunn av høyt arbeidspress blant medlemmene.
Torbjørn Forseth
Leder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning