Den tidligere suksessforvalteren Nicolai Tangen er en svært synlig leder av Oljefondet. Han hadde kanskje håpet at verdens største statlige fond skulle satse dristigere.
Den tidligere suksessforvalteren Nicolai Tangen er en svært synlig leder av Oljefondet. Han hadde kanskje håpet at verdens største statlige fond skulle satse dristigere.

– Oljefondet er en kjedelig sparebøsse

– Og det skal vi være glade for, mener en av Norges internasjonalt mest kjente forskere på selskapsinvesteringer.

Oljefondets daglige leder Nicolai Tangen forteller gjerne om engasjementet som verdens største statseide investeringsfond viser for klima, bærekraft og biologisk mangfold, for eksempel i dette innlegget i Dagens Næringsliv.

Oljefondet er også engasjert i forsøkene på å hindre at toppledere i børsnoterte selskaper sikrer seg selv alt for fete lønnspakker.

Tangen skriver at Oljefondet i 2021 fremmet synspunktene sine under 2.628 møter med selskaper. I tillegg stemte fondet i fjor på 11.602 generalforsamlinger.

«Det er ingen tvil om at selskapene tar hensyn til våre forventninger. Det har vi særlig sett når det gjelder klimarisiko,» slår Tangen fast i innlegget.

Men i hvilken grad utøver egentlig Oljefondet det som kalles aktivt eierskap?

Svak form for aktivisme

– Når folk som Tangen snakker om aktivt eierskap, så bør de nok være litt forsiktige med hvordan de bruker begrepet, sier Bjørn Espen Eckbo til forskning.no. Han er professor ved Dartmouth College i USA og Professor II ved NHH Norges Handelshøyskole i Bergen.

Stemmeavlegging på drøyt 11.000 generalforsamlinger i selskaper hvor man er medeier, kan nok høres ut som man er veldig aktiv.

Men dette er egentlig ikke mye til selskapsaktivisme, mener finansforskeren.

– Å fremme ønsker om at et selskap ikke investerer i forurensende virksomhet, presser ikke akkurat store selskaper på noe vis.

– Jo, det kan være viktig. Men det er en svak form for aktivisme.

Eckbo har som mange andre fått med seg at Nicolai Tangen er en veldig aktiv deltager på sosiale medier. Her har Oljefondets leder ofte klare meninger.

– Men når det kommer til å påvirke selskapets drift, så sitter Oljefondet stille.

– Og det er som det skal være, sier Eckbo til forskning.no.

– Mange selskaper er blitt styrt av ledere som helst vil bygge en virksomhet som gir mye prestisje til dem selv, mener Bjørn Espen Eckbo.
– Mange selskaper er blitt styrt av ledere som helst vil bygge en virksomhet som gir mye prestisje til dem selv, mener Bjørn Espen Eckbo.

Kan bli nokså brutale greier

Professoren ved NHH i Bergen minner om at Oljefondet eier aksjer i over 9000 ulike selskaper.

– I motsetning til Oljefondet er det aktivister der ute som er villige til å gå inn i ett og ett blant slike selskaper og «fikse» dem, operasjonelt sett.

– Det kan bli nokså brutale greier.

Eckbo trekker fram den legendariske aktivist-investoren og finansmannen Carl Icahn (86) i USA. Icahn er antakelig det nærmeste man kommer en legende når gjelder aktivisme overfor selskaper.

Strømmetjenesten HBO slapp nettopp en dokumentar om Icahn.

Investoren kjøper seg gjerne inn i underpresterende selskaper som han ser er for dominert av toppsjefer med store egoer. Så gjør han alt han kan for å snu selskapet rundt. Ofte ved å stykke det opp.

Dette er en kostbar, risikabel, og langdryg prosess.

Lykkes han, går verdien på selskapet opp.

Men ikke Oljefondet

NHH-professoren er altså ikke talsmann for et mer aktivistisk norsk oljefond. Høsten 2005 var Eckbo selv med å lære opp Oljefondets nybakte Corporate Governance gruppe. Corporate Governance handler kort fortalt om hvordan man styrer en virksomhet.

– Skal du gå inn i ett og ett selskap og rydde opp, så kreves det spesialkunnskaper.

– I tillegg må du stort sett være villig til å bruke minst 50 millioner dollar per selskap, bare for å komme i gang med aktivismen vis-a-vis selskapets styre.

– Det fungerer jo ikke med over 9.000 selskaper.

– Dette er altså ikke noe Oljefondet kan gjøre effektivt. De aktørene som gjør dette internasjonalt, er alle langt mer kunnskapsrike enn Oljefondet angående hva verdiskapende aktivisme innebærer.

NHH-forskeren mener at det Oljefondet kan og bør gjøre, er å opptre som en sterk og tydelig talsmann for åpenhet rundt selskapsinformasjon.

– Her kan Oljefondet spille en betydelig rolle som en stor og langsiktig aksjonær.

– Fondet bør kreve å få på bordet alle viktige opplysninger – inklusive hva spesifikt selskapene foretar seg for å ivareta klima og miljø ifølge den internasjonale ESG-standarden.

Sjefen for oljefondet, Nicolai Tangen, kunne ha fått det mer spennende på jobben. Men finansforskningen viser at kun et lite mindretall blant aktivt forvaltede fond klarer å gjøre det like godt som indeksene de sammenlignes med. Oljefondets riktige investeringsstrategi er derfor ren indeksering, mener Bjørn Espen Eckbo. Her er Tangen i Norges Banks hovedkontor på Bankplassen i Oslo da sentralbanksjef Øystein Olsen holdt sin siste årstale.
Sjefen for oljefondet, Nicolai Tangen, kunne ha fått det mer spennende på jobben. Men finansforskningen viser at kun et lite mindretall blant aktivt forvaltede fond klarer å gjøre det like godt som indeksene de sammenlignes med. Oljefondets riktige investeringsstrategi er derfor ren indeksering, mener Bjørn Espen Eckbo. Her er Tangen i Norges Banks hovedkontor på Bankplassen i Oslo da sentralbanksjef Øystein Olsen holdt sin siste årstale.

– Gjør en god jobb

I det store og hele mener professoren ved NHH og Dartmouth College at Oljefondet gjør en god jobb som et indeksfond.

– Slik Oljefondet fungerer i dag, er det i all hovedsak en kjedelig sparebøsse.

– Det skal vi bare være glade for.

Men det er klart at det er litt kjedelig, spesielt for en tidligere hedgefondforvalter som Nicolai Tangen, å jobbe et slikt sted, antar Eckbo.

– To ganger tidligere har fondet bedt Finansdepartementet om å få lov til å begynne med kjøp og salg av unoterte aksjer, altså aksjer som ikke er notert på en børs. Begge ganger har fondet fått nei.

– Det mener jeg er en helt riktig avgjørelse, som er velbegrunnet i finansforskning, sier Bjørn Espen Eckbo til forskning.no.

Han trekker fram at private selskaper rundt omkring i verden har høy risiko, grunnet den generelle mangelen på underliggende selskapsinformasjon. En hver forventet gevinst spises gjerne opp av andre enn Oljefondet i den private investeringsprosessen.

Ligner mye på et indeksfond

Professoren skjønner altså at det kunne ha blitt mer artig for Tangen og kollegene hans å gå på jobb om de også fikk lov til å begynne med mer spennende aksjehandel, i stedet for kun å forvalte et indeksfond.

– Men Oljefondets oppgave er å sikre verdiene våre for fremtidige generasjoner.

– Da er det absolutt godt nok om fondet plasserer pengene i en passiv verdensportefølje av aksjer til lavest mulig kostnad.

– Finansforskningen viser at kun et lite mindretall av selv aktivt forvaltede fond klarer å gjøre det like godt som indeksene de sammenlignes med. Oljefondets riktige investeringsstrategi er derfor ren indeksering - kjedelig men absolutt optimalt.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS