Mammut-DNA-et som Eske Willerslevs forskningsgruppe har funnet i 4000 år gamle sedimenter, kan stamme fra mammut-skjeletter som er flere tusen år eldre, hevder kritikerne.
Mammut-DNA-et som Eske Willerslevs forskningsgruppe har funnet i 4000 år gamle sedimenter, kan stamme fra mammut-skjeletter som er flere tusen år eldre, hevder kritikerne.

Studie kritiseres: «Mammuter døde ikke ut for 4.000 år siden»

Det er kritikken fra to amerikanske forskere. Eske Willerslevs forskningsgruppe holder fast på konklusjonen.

Gikk de siste mammutene virkelig rundt på jorden for bare 4.000 år siden, den gang det fantes mennesker som bodde i byer?

Det var konklusjonen fra den verdenskjente danske genforskeren Eske Willerslev og 50 andre forskere i en oppsiktsvekkende studie fra 2021:

– Vi finner faktisk genomer fra noen av mammutene som levde for 4.000 år siden, sa Willerslev om forskningen.

Før studien mente de fleste forskere at mammuten var utdødd for 10.000 år siden. At de siste mammutene streifet rundt i Sibir for 4.000 år siden, var derfor en overraskende konklusjon.

Nå får studien kritikk fra to forskere fra University of Cincinnati i en kommentar i tidsskriftet Nature.

– Vi mener den konklusjonen ikke holder, sier førsteamanuensis Joshua Miller, en av de to kritikerne.

– Hvis mammuten levde for 4.000 år siden, ville vi ha funnet skjeletter fra den tiden. Det har vi ikke gjort. Og jeg tror ikke det vil skje.

Gir ikke etter

Eske Willerslev, som er professor ved Cambridge University og Københavns Universitet, holder fast på konklusjonen.

Det samme gjør Willerslevs kollega, Yucheng Wang:

– Vi synes at argumentene våre er sterkere, sier Wang, som er forskningsassistent i Willerslevs forskningsgruppe, GeoGenetics, ved Cambridge University.

Forskerne har svart på kritikken i Nature.

Striden dreier seg den relativt nye metoden som kalles miljø-DNA – i forskerkretser bedre kjent som eDNA. Eske Willerslev en av dem som utviklet metoden rundt årtusenskiftet.

Verdens største eDNA-studie

Metoden går ut på å finne DNA fra dyr og mennesker i miljøet rundt dem. DNA-et kommer altså ikke direkte fra levningene.

Hvis mammutene streifet rundt i Sibir for mange tusen år siden, har de nemlig etterlatt hår, ekskrementer og annet genetisk materiale over store områder.

DNA-et har senere havnet i sedimenter. Derfor bør forskere kunne finne gammelt DNA fra for eksempel mammuter hvis de graver.

En av styrkene ved eDNA er at den gjør det mulig å kartlegge alle deler av et økosystem ut fra jordprøver på relativt kort tid. Samtidig er metoden billig, noe som gjør det mulig å samle inn mange prøver fra store områder.

I den kritiserte studien har Willerslevs forskergruppe undersøkt 535 sedimentprøver fra 70 ulike arktiske steder. Prøvene spenner over de siste 50.000 årene. Ut fra de 535 prøvene genererte forskerne 10,2 milliarder sekvenseringer.

– Det er det største eDNA-studiet jeg kjenner til, sa Willerslev den gangen.

I alle prøvene fant forskerne også mammut-DNA som dateres til å være 4.000 år gammelt.

Men det er nettopp det funnet som nå kritiseres.

Gammelt DNA forurenser jordprøver

Poenget i de amerikanske forskernes kritikk er at mammut-DNA-et kan stamme fra levninger som er flere tusen år eldre.

Mammut-knokler eller annet genetisk materiale kan ha blitt brutt ned gradvis over årtusener.

Dermed kan DNA fra 10.000 år gamle mammut-knokler ha forurenset jordprøvene Willerslev-gruppen bygger konklusjonene sine på.

– Det er umulig å vite hvor gammelt DNA-et var da det havnet i sedimentene, forklarer Joshua Miller.

Miller har sammen med en kollega utviklet et datasett for «hvor lenge knokler kan bestå i ulike landskaper» og i ulike temperaturer.

De kom fram til at i permafrost – der mange av Willerslev-gruppens prøver er tatt – er det aller størst risiko for at gammelt DNA brytes ned sakte og dermed forurenser jordprøver. Det skyldes at DNA brytes saktere ned i kulden.

– Det er et problem med sedimentprøvene. Vi vet ikke hvor gammelt mammut-DNA-et fra sedimentprøvene er, sier Joshua Miller.

Joshua Miller poserer med en støttann fra en mammut i kjelleren under Cincinnati Museum Centers Geier Collections and Research Senter.
Joshua Miller poserer med en støttann fra en mammut i kjelleren under Cincinnati Museum Centers Geier Collections and Research Senter.

Willerslev-gruppe avviser kritikk

Studiens førsteforfatter, Yucheng Wang, mener det er «en interessant diskusjon». Men han mener det ikke endrer på konklusjonene.

Gruppen har gjennomført en rekke analyser for å etterprøve om mammut-DNA-et er like gammelt som de 4.000 år gamle jordprøvene det har vært innleiret i.

– Under noen omstendigheter kan det være riktig at DNA siver ut. Det er bare ikke sannsynlig ut fra det vi vet om prøvene våre, forteller Wang.

Hvis prøvene skulle være forurenset med DNA fra mammuter fra flere tusen år tidligere, ville det ha et stort mangfold fordi mammut-populasjonen den gangen var stor og mangfoldig.

Men DNA-et de har funnet, har lavt genetisk mangfold.

I de 4.000 år gamle jordprøvene finner forskerne også spor fra et økosystem som stemmer overens med mammutenes naturlige habitat.

Dessuten mener Wang at de ville finne langt mer DNA-forurensning fra andre fortidsdyr i prøvene hvis lekkasjen var et så utbredt problem.

– Men vi finner ikke støy fra alle mulige andre dyr. Vi har funnet veldig fokuserte prøver, fastslår Wang.

Nølende forskere: Kritikerne har en sak

To forskere som ikke er innblandet i debatten, er uenige i sin vurdering.

Professor Mikkel Heide Schierup mener det er «en vanskelig sak».

– Det er vanskelig å avvise kritikken helt, sier Schierup, som arbeider ved Center for Bioinformatik ved Aarhus Universitet.

– Men Willerslev-gruppen svarer godt for seg. Jeg synes egentlig det er gode argumenter på begge sider, sier han.

– Det er en sunn vitenskapelig diskusjon, konstaterer Schierup.

Professor Hendrik Poinar, en av pionerene innen eDNA, forteller til mediet ScienceNews at kritikerne «kommer med et solid poeng».

– Men jeg tror ikke at deres analyse er nok til å bekjempe de mange bevisene som tyder på at det var en sen og vedvarende populasjon av megafauna, sier Poinar, som arbeider ved McMaster University i Canada.

Hit med knokkelen! Kadaveret fra en mammut funnet av russiske vitenskapsmenn i Sibir i 1902. Hvis vi skal datere mammutenes utryddelse til for 4.000 år siden, krever det at vi gjør det gjennom DNA fra en mammutknokkel, mener Joshua Miller. Yucheng Wang er uenig.
Hit med knokkelen! Kadaveret fra en mammut funnet av russiske vitenskapsmenn i Sibir i 1902. Hvis vi skal datere mammutenes utryddelse til for 4.000 år siden, krever det at vi gjør det gjennom DNA fra en mammutknokkel, mener Joshua Miller. Yucheng Wang er uenig.

Et spørsmål om knokler

– Spørsmålet er i bunn og grunn: Tror vi eDNA er nok, eller trenger vi skjeletter? forteller Mikkel Heide Schierup.

– Vi må bare håpe noen finner noen skjeletter. I mellomtiden vil det nok være oppe til debatt.

Samme poeng kommer fra Joshua Miller. Han tror likevel ikke det vil skje.

– Forskere har lett etter skjeletter fra mammuter i så mange år og fortsatt ikke funnet noen som er yngre enn 10.000 år. Jeg tror ikke at det vil skje.

Yucheng Wang er uenig:

– Grunnen til at vi ikke har funnet unge mammut-skjeletter, er at populasjonen var så liten sammenlignet med tidligere.

Samtidig er det dyrt og vanskelig å datere hele knokler. Derfor tror Wang at eDNA er den «mest realistiske måten» å datere mammutenes utryddelse på.

Referanser:

Joshua H. Miller & Carl Simpson: When did mammoths go extinct?. Nature, 2022. DOI: 10.1038/s41586-022-05416-3

Yucheng Wang mfl.: Reply to: When did mammoths go extinct?. Nature, 2022. DOI: 10.1038/s41586-022-05417-2

Stor debatt om mammutens utryddelse

Forskere har i årevis funderte over hvordan mammuten døde ut.

En klassisk teori går på at vi mennesker drev rovdrift på den.

Men Eske Willerslevs gruppe mener klimaendringer var skyld i en massedød under istiden som også gjorde kort prosess med mammuten.

Andre forskere argumenterte i 2014 for at mammuten døde ut fordi noen spesielle urter forsvant.

I 2015 framførte en forskergruppe en teori om at mammuten utslettet seg selv gjennom innavl.

Og i 2016 hevdet andre forskere at de siste mammutene døde av tørst.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS