Nærmere 150 000 nordmenn har type 2-diabetes, og antallet som rammes stiger stadig. Sykdommen øker risikoen for hjerte- og karsykdom, og kan føre til alvorlige plager som nyresvikt og blindhet.

Hittil har omlegging av kosten, vektreduksjon, økt fysisk aktivitet og insulinfrigjørende tabletter vært den vanligste måten å senke blodsukkeret på. Enkelte diabetikere må også begynne med insulinbehandling etter hvert.

Men dagens diabetesbehandling forebygger ikke skadeutviklingen i de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen.

Nå kan nye metoder være på trappene.

Høyt fettsyrenivå

- Behandlingsmulighetene er ikke gode nok. Diabetes er en sykdom som forverrer seg med årene, og da gir også behandlingen dårligere effekt, sier Elisabeth Qvigstad. I sin doktorgrad ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har hun forsket på medisinsk behandling av type 2-diabetes.

75 prosent av personene med type 2 diabetes er overvektige. Det betyr at de fleste av dem ikke bare har høye blodsukkerverdier, men også forhøyet nivå av frie fettsyrer i blodet.

Tidligere forskning på dyr og celler har vist at et høyt nivå av fettsyrer i blodet over lang tid kan svekke funksjonen til de insulinproduserende betacellene.

- Hvis dette stemmer, skulle man tro at det var en fordel å senke fettsyrenivået, sier Elisabeth Qvigstad.

 Best effekt tidlig i sykdommen

Hun gjorde derfor en undersøkelse hvor personer med type 2-diabetes og personer uten sykdommen fikk nikotinsyrederivatet Acipimox. Det førte som forventet til at fettsyrenivået ble senket hos alle.

Likevel påvirket det ikke insulinfrigjøringen hos de friske personene. Blant diabetikerne som hadde hatt sykdommen lenge, hjalp heller ikke behandlingen.

- Men hos diabetikerne som ikke hadde vært syke så lenge, virket Acipimox positivt ved at insulinfrigjøringen økte. Senking av fettsyrenivået ser derfor ut til å ha effekt i et tidlig stadium av sykdommen, mener Qvigstad.

Ikke bedre av fettfattig kost

Diabetikere blir som regel ikke satt på noen diett, men oppfordres til å spise sunt. Qvigstad ville undersøke om en kortvarig fettreduksjon i kosten også kom til å påvirke insulinfrigjøringen, på samme måte som medisinen Acipimox.

Diabetikerne reduserte fettinntaket fra 39 til 23 energiprosent i tre døgn. Da forsøket var over, var både fettsyrenivåer og insulinfrigjøring uforandret, og blodsukkeret stabilt.

- Dette betyr at mindre fett i kosten i hvert fall ikke har dramatisk gunstige konsekvenser for personer med type 2-diabetes. For å få en effekt, må pasienten sannsynligvis behandles med medisiner i tillegg, konkluderer Qvigstad.

La betacellene hvile

Ved langvarig høyt blodsukker må betacellene jobbe hardt for å produsere nok insulin. Tidligere forskning tyder på at det kan slite ut cellene, som til slutt ikke klarer å utføre oppgaven sin. Qvigstad ville derfor finne ut om det kunne ha noen fordel å la betacellene hvile om natten.

De 27 diabetikerne som deltok i den siste studien, ble til vanlig behandlet med nattlige insulininjeksjoner. I forsøket fikk halve gruppen ved leggetid preparatet Diazoxid, som hemmer insulinproduksjonen. De andre fikk lurekapsler.

Deltakerne fikk ingen bivirkninger av behandlingen og trengte ikke å øke insulindosene sine.

- Resultatene viste at insulinfrigjøringen bedret seg. Men nye forsøk med litt andre forutsetninger er nødvendige for å oppnå bedring av blodsukkerkontrollen også, mener Qvigstad.

Hun tror både fettsyrestudiene og Diazoxid-forsøket kan bidra til utvikling av nye medikamenter.