Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Når vindturbinene på havet stilner: Hva skjer med avfallet?

20.000 turbinblader fra havvind i Europa risikerer å bli et stort avfallsproblem uten gode løsninger.

Medieoppslag viser skrekkbilder fra et kommunalt deponi i USA i 2020. Reportasjene satte fart i diskusjonen om hvor grønn vindindustrien egentlig er.
Sølvi Normannsen Kommunikasjonsrådgiver
NTNU NTNU
Publisert

Turbinene har gjort vind til havs om til ren kraft på land siden tidlig på 90-tallet. 

I årene som kommer vil de bli demontert etter tur. 

Dette er hva forskerne mener vil skje: I takt med at de eldste tas ned, tårner nye miljøproblemer seg opp. 

Fram mot 2040 dreier det seg om opptil 20.000 turbinblader. Disse kan bli gravd ned eller brent, fordi det ennå ikke finnes krav om å materialgjenvinne dem. 

– Tusenvis av tonn verdifulle materialer risikerer å ende opp på deponier eller i forbrenningsanlegg dersom vi ikke tar grep for å styrke sirkulærøkonomien, sier forsker Pankaj Ravindra Gode.

– Det er en fare for at vi, i forsøket på å la vindkraften løse viktige klimautfordringer, har skapt oss noen nye og enda større ressursutfordringer, sier forsker Pankaj Ravindra Gode ved NTNU.

Velger de verste løsningene

Gode tok nylig doktorgraden ved å underøke hvordan sirkulær økonomi best mulig kan innføres i havvindindustrien. 

Forskningen er en del av FME North Wind, et forskningssenter for havvind. 

I en ny studie viser han og forsker Øyvind Bjørgum hvordan bransjen velger vekk bærekraftige, sirkulære løsninger som gjenvinning og ombruk. 

I stedet velger bransjen den enkleste, billigste og mest miljøskadelige utveien — som deponering og forbrenning.

– Deponier er det største problemet fordi vi kaster vekk enormt med gjenvinnbare, ombrukbare og verdifulle materialer. Deponiene legger også beslag på store områder som blir ubrukelige til for eksempel landbruk, sier Gode.

Hindringer og løsninger

Studien bygger på intervjuer med 21 aktører i bransjen. Resultatene peker på hva som kan drive industrien i sirkulær retning, hva som hindrer den.

Studien viser også tiltak som kan gjøre at hindrene overvinnes:

5 faktorer som kan drive industrien i riktig retning:

Økonomi: Å jobbe sirkulærøkonomisk er forretningsmessig lønnsomt, fordi det krever mindre råvarer og reduserer avfall. Høye energipriser de siste årene motiverer til å forlenge produktenes liv. Gjenvinning av metaller og andre materialer gir økonomisk gevinst.

Miljø: Det er behov for å resirkulere og gjenbruke materialer for å møte fremtidige behov. Bruk av nye råvarer gir høyt klimaavtrykk. Sirkularitet får utslippene ned. Utfordringene rundt deponering presser frem sirkulære løsninger.

Institusjonelt: Deponiforbud vil påvirke til alternative behandlingsmetoder. Skape mer samarbeid om avfall og løsninger langs verdikjeder. Interessenter og forretningspartnere krever bærekraft.

Regulering: Deponiforbud for komposittavfall er innført i flere land. I noen land støtter myndighetene etablering av sirkulære anlegg.

Marked: Sirkulære produkter skaper nye markeder og muligheter for industrien.

Vindturbiner varer i 20–25 år

Vindturbiner tas vanligvis ut av drift etter 20–25 år, som gjerne er levetiden nedfelt i kontraktene. 

Noen kan operere lenger, men det avhenger av regelverk, miljøforhold og vedlikehold. 

Rundt 85 prosent av delene i en vindturbin kan material-gjenvinnes eller brukes igjen. 

Unntaket er turbinbladene. De lages av komposittmaterialer, en sammensetning av to eller flere ulike stoffer. 

Blandingen gjør bladene både lette og sterke, men samtidig er alle former for resirkulering vanskelig. Derfor er deponering blitt løsningen.

Gravplass for turbinblader

I 2020 ble det en rekke medieoppslag fra et kommunalt deponi i Casper, Wyoming i USA. 

Nyhetsbyrået Bloomberg viste skrekkbildene først. De beskrev deponiet som et siste hvilested for vindturbinblader som «minner om blekede hvalbein som ligger tett inntil hverandre». 

BBC fulgte opp med artikkelen «What happens to all the old wind turbines?».

Medieoppslagene handlet om at titusenvis av aldrende landturbiner skulle avvikles i løpet av få år. De fleste ville ende på deponier, fordi de ikke kunne gjenvinnes.

Avfall fra vindindustrien på en et kommunalt deponi i USA.

Havvind står for tur 

Nå er turen kommet til havvindturbinene. 

Verdens første offshore vindpark, Vindeby i Danmark, åpnet i 1991. Forskere har tidligere anslått at rundt 1.800 havvindturbiner blir avviklet i Europa de neste fire årene. Mot år 2040 kan tallet øke til nesten 20.000. 

– Håndtering av turbinblader er en reell utfordring, sier Marthe Michelsen Bottéri, kommunikasjonsansvarlig i Havvind Norge. 

Hun sier at både industrien og forskningsmiljøer jobber aktivt med dette. Hun viser til selskapet Gjenkraft. 

De har utviklet teknologi for å gjenvinne og ombruke glass- og karbonfiber. Også Equinor samarbeider med selskaper som jobber med lignende løsninger.

– Det stemmer nok også dessverre at ikke alle selskaper jobber med sirkulære løsninger, sier Michelsen Bottéri. 

Energidepartementet har et klart mål at avfall fra vindkraft i størst mulig grad skal inngå i sirkulære løsninger. Det er ingen egne krav om materialgjenvinning. Det er avfallsprodusentens ansvar å vite hvilke krav de skal følge for håndtering.

Stiller krav for bedre løsninger

Utfordringene i dag gjelder først og fremst utenlandske og europeiske parker. Norges første havvindpark, Hywind Tampen åpnet først i 2023. 

Sørlige Nordsjø II er tildelt, mens Utsira Nord er utlyst. I tillegg utredes 20 andre havvindområder.

– Vi har stilt krav i kriteriene for prekvalifisering for Sørlige Nordsjø II, og i de kvalitative kriteriene for Utsira Nord, om at søker må fremlegge en prosjektplan.

Det sier Henrik Hoel, senior kommunikasjonsrådgiver i Energidepartementet. 

– Planen må beskrive planlagte tiltak knyttet til avfallshåndtering, potensialet for materialgjenvinning og ombruk. Ved å stille krav kan vi bidra til å drive frem bedre løsninger, sier han.

Flere vindparker, større turbinblader

Det bygges stadig flere havvindparker i verden. Turbinene blir større. 

Neste generasjons rotorer vil ha en diameter på 310 meter, som er like langt som 3 fotballbaner. 

Kina bygger og tester havvindturbiner som er 200 meter høye, og hver turbin krever flere hundre tonn materialer, som stål, betong og andre velkjente byggematerialer. 

I tillegg kommer sjeldne jordmetaller som neodymium, praseodymium, dysprosium, og terbium.

Forskerne mener at vindkraft dermed kan skape større ressursutfordringer. Etter endt tjeneste, fraktes turbinbladene i land. 

Tusenvis av kilometer med kabler for milliarder av kroner ligger allerede forlatt og begravd igjen på havbunnen. Miljøet blir belastet og verdifulle materialer går tapt, advarer forskerne.

Metaller er stormaktspolitikk

Sjeldne jordarter brukes i teknologi og energi, er mangelvare, og Kina dominerer markedet.

Kina har store mengder og nærmest monopol på handelen.

En deltaker i NTNU-studien mener at hvis Kina stopper leveransene, vil teknologien vår svikte – og det vil da bli et alvorlig geopolitisk problem.

Barrierene som hindrer havvindindustrien i å bli sirkulær:

  • Økonomiske: Vanskelig å lage en lønnsom forretningsmodell, skaffe finansiering og tiltrekke seg investeringer. Høye oppstartskostnader. Anslagene for hva avvikling vil koste er ofte unøyaktige.
  • Miljømessige: Stor usikkerhet rundt hvor sirkulære løsningene er. En del av det som anses bærekraftig er faktisk bare marginalt bedre enn dagens løsninger.
  • Institusjonelle: Usikkerhet rundt håndtering av avfall, som varierer veldig mellom land. Mange aktører har forsvunnet fra bransjen siden starten. Det gjør deling av data og informasjon om hva som er bygget, og hvor, vanskelig. Hele feltet er nytt, ytterst få har erfaring med avvikling av vindturbiner
  • Regulatoriske: Ulik lovgiving i ulike land. Geopolitiske spenninger kan også føre til kriser, for eksempel dersom Kina slutter å eksportere sjeldne metaller som brukes i turbiner. I tillegg mangler det et EU-forbud mot deponering av turbinblader. De finnes få insentiver som fremmer sirkulærøkonomiske initiativer. Det mangler også avfallskoder som kan gjøre materialstrømmene fra vindturbiner mer sporbare.
  • Markedsmessige: Hvor mye brukt materiale som finnes er usikkert. Kvaliteten varierer. Det finnes få stabile markeder for gjenbruk. Det finnes mange små pilotprosjekter, men lite som kan forstørres opp i så stor skala som trengs for å ta unna mengdene med avfall.
  • Teknologiske: Det mangler gode metoder for å måle kvalitet og egenskaper på brukte materialer. Teknologien for resirkulering er hverken skalerbar eller god nok foreløpig. Materialene svekkes i prosessen. Mye kan ikke gjenbrukes. 

Forbud – i enkelte land

En aktør i NTNU-studien mener at ulik lovgivning hindrer sirkulærøkonomi. Noen land,  som Tyskland, Finland, Østerrike og Nederland, forbyr deponering. 

Andre har mange deponier, noe som fører til at avfall fraktes dit. Storbritannia og Frankrike har mange av deponiene i Europa.

Et EU-forbud er ikke på plass – ennå. Et særnorsk forbud mot deponering eller brenning er ikke noe tema i Energidepartementet. 

Den europeiske vindindustriforeningen WindEurope har bedt medlemmene sine om å innføre et deponeringsforbud for vindturbinblader fra 1. januar 2026.

EU har ansvar

– Bransjen er internasjonal, og teknologier for gjenvinning og ombruk utvikles i stor grad i et europeisk og globalt marked. På avfall har Norge i stor grad felles regler med EU. Det er naturlig at denne utfordringen primært løses gjennom felleseuropeisk regelverk, sier Henrik Hoel. 

NTNU-forsker Pankaj Ravindra Gode mener et EU-forbud vil kunne hindre aktører i å eksportere problemene. 

– Det ville skape like konkurransevilkår, der reglene er like for alle og ingen kan omgå systemet, sier han.

Hvor grønt? 

Hvor grønn og bærekraftig er vindkraften egentlig, når tusenvis av tonn uhåndterlig avfall kan bli gravd ned eller brent opp – hvert år fremover?

– Vindkraft på land og til havs anses som grønn energikilde fordi den har svært lave klimagassutslipp i drift og et betydelig lavere samlet klimaavtrykk enn fossile alternativer. Samtidig er det viktig å fortsette å jobbe med forbedring av ressursbruk og avfallshåndtering, sier Henrik Hoel. 

Marthe Michelsen Bottéri i Havvind Norge sier at et viktig poeng for industrien er at mye av klimaeffekten ligger i utslippsreduksjonene som fornybar energi gir over flere tiår. 

– Samtidig må industrien selvfølgelig håndtere materialstrømmene på en ansvarlig måte gjennom hele livsløpet, sier hun.

Referanse:

Pankaj Ravindra Gode og Øyvind Bjørgum: Investigating pathways to improve the circular economy adoption for near-end-of-life offshore wind farms. Journal of Environmental Management, 2025. Doi.org/10.1016/j.jenvman.2025.127679

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

ntnu miljø avfall partner vindkraft miljøteknologi

Fra forsiden

Ledige stillinger

Vis alle stillinger

Powered by Labrador CMS