Fra trefelling til skinnskraping og slakt: forskerne testet steinøksene til litt av hvert.

Forskere lagde og testet steinalder-verktøy. Slik håper de å avsløre hva folk faktisk brukte dem til

Kanskje kan arbeid med tre være mye eldre enn vi har trodd.

Gjennom steinalderen skjedde det en voldsom utvikling i hvordan vi brukte treverk, ifølge japanske forskere. 

Trær ble både felt og bearbeidet med steinøkser. 

Men hvordan fungerte egentlig steinredskapene? 

Og hva kan redskapene som er funnet, fortelle oss om hva de ble brukt til? 

Når begynte det avanserte trearbeidet?

Ved Tokyo Metropolitan University i Japan har forskere laget kopier av noen gamle steinredskaper. Disse er opprinnelig funnet ulike steder i Japan.

Målet deres var å finne ut hva slags redskaper som egner seg best til å hugge trær. De testet kopiene sine i praksis og skrev om det i ny studie. Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Archaeological Science.  

Forskerne mener det de har funnet ut kan brukes til å finne ut når vi begynte å bruke treverk.

Mens folk tidlig i steinalderen brukte enkle redskaper som spyd, ble de mer sofistikerte senere i steinalderen. Forskere mener folk brukte tre til å bygge hus, lage kanoer, buer og brønner. 

Forskerne festet steinene på skaft, slik de ser for seg at de kan ha blitt brukt i steinalderen.

Lurer på om eldre redskaper har blitt brukt til trearbeid

Forskere har anslått at det mer avanserte trearbeidet begynte for om lag 10.000 år siden. Det tyder også redskapene som er funnet fra denne perioden på, skriver forskerne i den vitenskapelige artikkelen.

Men langt eldre redskaper som egner seg til trearbeid er funnet i både Australia og Japan, sier forskerne. Da sikter de til redskaper som er mellom 30.000 og 38.000 år gamle. 

Men hva ble de egentlig brukt til?

Ulik slitasje på steinredskaper. Øverst til venstre ser du slitasje fra trefelling.

Trefelling, skinnskraping og slakt

Forskernes steinøkser ble laget med ting som steinalderfolk også hadde tilgang på.  Så forskerne prøvde seg på 15 ulike steinøks-aktiviteter.

Det var blant annet trefelling, skraping av dyreskinn og slakting. 

Etterpå ble redskapene undersøkt i mikroskop. Forskerne kunne se at arbeidet de ble brukt til, gjorde at redskapen fikk ulike former for slitasje. 

Mest slitasje så forskerne at trefelling og annet trearbeid førte med seg. Forskerne prøvde ut 22 ulike økser til denne jobben. Det førte også til større brudd i den skarpe kanten og gjorde den mindre skarp. Et par av øksene knakk etter noen få hogg. 

En annen type slitasje viste seg på de fire kopiene som ble brukt til slakt. Slitasjen der var også mindre.

Ulike økser fungerer til ulike oppgaver.

476.000 år gammel trekonstruksjon

Finnes den samme type slitasjen på de mer enn 30.000 år gamle redskapene fra Japan og Australia? Det har forskerne ennå ikke undersøkt.

Hvis det er tilfelle, mener forskerne det er et tydelig tegn på at folk den gangen brukte dem til avansert arbeid med tre mye tidligere enn det forskere har trodd til nå. 

Det gjenstår å se om forskning i årene som kommer kan gi oss et klarere svar på hvordan mennesker brukte trærne rundt seg i riktig gamle dager.

I 2023 mente britiske forskere å ha funnet verdens eldste trekonstruksjon i Zambia. Den skal ha vært 476.000 år siden. Det er eldre enn vi har bevis for at vår egen art, Homo sapiens, har eksistert. Forskning.no publiserte en artikkel om studien.

Referanse: 

Iwase, Akira., Sano, Katsuhiro., Nagasaki, Junichi., Otake, Noriaki og Yamada, Masashisa. (2024). Experiments with replicas of Early Upper Paleolithic edge-ground stone axes and adzes provide criteria for identifying tool functions. Journal of Archaeological Science.

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS