Helse er et relativt begrep, og definisjonen på god helse endrer seg jo også med alderen, forteller Astri Syse, forsker i Folkehelseinstituttet.
Helse er et relativt begrep, og definisjonen på god helse endrer seg jo også med alderen, forteller Astri Syse, forsker i Folkehelseinstituttet.

– Kvinner var likere før

Selv om mye går bedre, frykter forsker Astri Syse økende ulikhet og økt sykefravær blant kvinner – samt kunnskapshull i forskningen.

I slutten av september publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) en ny rapport som blir en del av kunnskapsgrunnlaget til det regjeringsoppnevnte kvinnehelseutvalget ledet av Christine Meyer.

– I denne rapporten trekker vi opp de brede linjene innen kvinnehelse de siste 20 årene, forklarer Astri Syse, en av rapportforfatterne som nå er forsker i Folkehelseinstituttet.

– Det handler om hvordan man har det

– Noe av det vi vil få fram er at liv og helse henger tett sammen. Det handler om hvordan man har det. Helse er ikke noe som eksisterer uavhengig av livet for øvrig, sier hun.

Så heter også rapporten «Kvinners liv og helse siste 20 år».

Helse er et relativt begrep, og definisjonen på god helse endrer seg jo også med alderen, forteller Syse. Eldre kan for eksempel ha en rekke helseplager, men fortsatt mene at de har det bra. For dem som er midt i livet, handler det om å ha helse til å stå i jobb. Det handler også om at de må ha det bra nok til å både gi omsorg til andre og til seg selv. For unge handler det om å kunne studere og etter hvert gjerne etablere familie.

Rapporten plukker opp tråden etter det forrige kvinnehelseutvalget, som ble ledet av Johanne Sundby i 1999.

Kvinner har ifølge rapporten på mange måter fått bedre helse i denne tidsperioden: En 85-åring har bedre helse nå enn en 85-åring hadde for noen tiår siden. Kvinner lever lenger, flere tar høyere utdanning, og de jobber mer.

– Men så er det noen som lever på marginen, forklarer Syse.

Noen piler peker nemlig i en mer negativ retning. Flere, særlig voksne og eldre kvinner rapporterer om fysiske helseplager. Yngre kvinner rapporterer om flere psykiske problemer i levekårsundersøkelser, og sykefraværet øker.

Mer uformell omsorg

Det er noen utviklingstrekk som bekymrer henne, ikke bare de som angår kvinners helse nå, men også i framtiden.

– Blant de eldste er vi opptatt av demens og kreft. Gitt at ressurssituasjonen er knappere i framtiden, vil dette også ha konsekvenser for kvinner som står i jobb.

Med dette mener Syse at det neppe blir mindre av det hun kaller den «uformelle omsorgen», altså den som utføres på hjemmebane framover. Tvert imot vil det i framtiden kreves at pårørende yter mer omsorgsarbeid til sine eldre etter hvert som antallet eldre øker og dersom antallet ansatte i omsorgssektoren synker Hun peker på at det er flere kvinner enn menn som yter omsorg både for sine partnere og for sine gamle foreldre, blant annet fordi de gifter seg med eldre menn.

– Arbeidslinja står sterkt i Norge. Men de som gir mest uformell omsorg, er de som ikke er i full jobb.

Syse tror økt omsorgsbyrde i framtiden kan bidra til økte forskjeller, også blant kvinner.

– Hvis det formelle hjelpeapparatet kan yte mindre, vil det bli slik at noen får mulighet til å kjøpe seg ut av problemene med private løsninger og tjenester. Andre vil ikke ha den samme muligheten. Du skal allerede være ganske dårlig nå for å få sykehjemsplass, sammenlignet med tidligere.

I dag er det rundt 26.000 på sykehjem som er over 80, mens det var 31.000 i 2002. Og de som bor der, trenger mer omsorg enn tidligere. I 2011 var antallet eldre på 90 år eller mer som bodde på institusjon redusert med en tredel sammenlignet med i 1991, ifølge SSB-rapporten «Eldres bruk av helse-og omsorgstjenester».

– Noen får mulighet til å kjøpe seg ut av problemene med private løsninger og tjenester. Andre vil ikke ha den samme muligheten.

– I gamle dager var vi likere

Syse er opptatt av at framtidens spørreundersøkelser må ta høyde for at kvinner er blitt en sammensatt gruppe.

– I gamle dager var vi likere. Kvinner er en mye mer forskjellig gruppe nå enn for tjue år siden, sier Syse.

Hun viser blant annet til demografiske endringer, som at det er flere kvinner som har innvandret til Norge, og at kvinner får barn senere i livet. Det er også store forskjeller i utdanning, arbeidsforhold og dermed inntekt.

Dette har konsekvenser for hvordan vi forsker på kvinners helse, mener Syse. Det er et stort gode at man har spørreundersøkelser som utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for rapporten, sier hun. Men understreker at det er viktig at disse fanger opp forskjeller innad i gruppen.

– De som er uføretrygdet på grunn av dårlig helse, har kanskje heller ikke overskudd til å delta i denne typen undersøkelser. Det gjør at vi vet mindre om dem.

Syse forteller at bruk av helserelaterte ytelser henger sammen med både utdanning og inntekt. Det er også dokumentert at kvinner med lav utdanning og inntekt i mindre grad deltar i spørreundersøkelser og i større grad faller fra underveis.

Mye vi ikke vet

Rapportforfatterne har sett på registerdata og analyser fra SSB, Folkehelseinstituttets folkehelserapport, sykemeldingsregisteret fra NAV, Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret, samt utvalgsdata som levekårsundersøkelsen og livskvalitetsundersøkelsen. Til tross for et stort tilfang er det flere hull i kunnskapen om kvinners helse, og det slår også ut i denne rapporten, forteller Syse.

– For eksempel har vi ikke gode data på endometriose, sier Syse.

Typisk rammes mange kvinner midt i livet av ganske uspesifikke og diffuse sykdommer. Det dreier seg om muskel- og skjelettplager, om hodepine og andre sykdommer som man ikke dør av, men som kan være plagsomme nok til at de til slutt fører til sykemelding.

– Dette er uspesifikke diagnoser som gjør at disse kvinnene havner i generelle kategorier og ikke får den behandlingen de faktisk trenger.

Syse mener vi også trenger mer kunnskap om hormonelle overganger i livet, som pubertet og overgangsalder.

Kvinners sykefravær er høyere

Kvinners sykefravær er fortsatt 2-3 prosentpoeng høyere enn menns, slår rapporten fast. Forskjellen er størst når det kommer til legemeldt sykefravær: Det lå på 7,2 prosent blant kvinner og 4,2 prosent blant menn i 2022, men variasjonene fra år til år er store.

Det er det legemeldte fraværet man bekymrer seg mest for, for det varer gjerne over lenger tid, forteller Syse.

Noe av forskjellene har sine naturlige forklaringer: I aldersgruppen 20–40 år føder kvinner gjerne barn. Mange har plager og fravær i forbindelse med svangerskap og mulige plager som følge av det. Og selv om sykefraværet for både menn og kvinner øker de første årene etter fødsel, øker det mest for kvinner. Sykefravær for gravide forklarer så mye som 38 prosent av kjønnsforskjellene, skriver forfatterne.

Men graviditet forklarer ikke alt, heller ikke i reproduktiv alder. Og mange medieoppslag som omhandler kvinners sykefravær, viser til forskere som klør seg i hodet.

– Vi føler ikke at vi kan forklare så mye mer her, medgir Syse.

Kvinners sykefravær har trolig mange små forklaringer, ifølge Marte Strøm som har utviklet Core-indikatoren sammen med Sara Cools.
Kvinners sykefravær har trolig mange små forklaringer, ifølge Marte Strøm som har utviklet Core-indikatoren sammen med Sara Cools.

Marte Strøm, som er forsker ved Core, Institutt for Samfunnsforskning, har vært med på å utvikle Core-indikatoren på kjønn. Dette ligner på arbeidet rapportforfatterne har gjort, forteller hun. De brukte registerdata og så hvor mye av kjønnsforskjellen i sykefravær som kan forklares av blant annet utdanning, bransje, graviditet og familie. De fant at 37 prosent av kjønnsforskjellene kan forklares med ulikheter i disse forholdene.

– I aldersgrupper der graviditet er mest vanlig, rundt 30 år, kan graviditet forklare omtrent halvparten av forskjellene, påpeker Strøm.

Men også hun understreker at det er mye man ikke vet. Mange har forsøkt, men den store forklaringen på at kvinner har høyere sykefravær enn menn – utenom graviditet – uteblir.

– Jeg tror det henger sammen med at det er mange små forklaringer. En del av det handler om at vi ikke vet alt om hva som gjør oss syke og friske igjen. Og her kan det spille inn at noen typiske kvinnehelseproblemer har vært lite forsket på, sier hun.

Hun håper de siste årene med debatt om kvinnehelse, fører til mer forskning og bedre behandlinger. Forskjeller i helse og sykefravær mellom menn og kvinner henger både sammen med typiske biologiske forskjeller, som graviditet og barnefødsler og ulik belastning i arbeidslivet.

– Jeg håper kvinnehelseutvalget vil se på begge deler, sier Strøm.

… fordi nesten alle kvinner jobber

Syse understreker at selv om det norske sykefraværet er høyt sammenlignet med andre land, er også arbeidsdeltakelsen høy. Særlig for kvinner. Hadde den vært like høy i andre land, ville kanskje forskjellene mellom landene vært mindre.

Én forklaring er hva slags type arbeid kvinner har, forteller Syse. Mye forskning på arbeidsliv og helse har tatt utgangspunkt i menns helse, sier hun.

– Derfor har vi mer kunnskap om fysiske belastninger enn psykiske. Kvinner har oftere yrker hvor du relaterer deg til andre folk, som barn, syke og gamle. Dette er yrker som krever mye mentalt. Vi vet litt for lite om konsekvensene av dette, forteller Syse.

– Her kan man for eksempel sette inn tiltak som kan gjøre det mindre belastende.

Omsorgsbyrder på hjemmefronten kan også spille inn, mener hun.

– Samtidig er kriteriene for sykefravær egen helse. Har man alvorlig syke barn eller foreldre, skal ikke dette slå inn i statistikken, selv om mange antar at det gjør det. Slik regelverket er i dag, er det derfor ikke så lett å grave i dette, sier Syse.

– Dette kapitlet understreker bare et viktig poeng i rapporten; at man må se liv og helse i sammenheng. Det handler om hva slags jobb man har, arbeidshelse, og hvilke andre forpliktelser man har.

Denne saken ble først publisert i Nyhetsmagasinet Kilden. Les originalartikkelen her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS