Venlafaksin, bedre kjent under merkenavnet Efexor, er blant de mest brukte medisinene mot depresjon. Omtrent 39.000 nordmenn brukte medisinen i 2025, ifølge Legemiddelregisteret.
Nå har norske forskere funnet ut at genene dine kan avgjøre om denne behandlingen fungerer.
– Vi visste fra før at genene påvirker hvor mye av medisinen man har i blodet. Nå viser vi også at det påvirker utfallet av behandlingen, sier professor Espen Molden.
Han er forskningsleder ved Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmet og har ledet studien som nå er publisert i The Lancet Psychiatry.
Venlafaksin brytes ned i leveren av enzymer som styres av genene våre. Hos noen vil denne nedbrytningen gå veldig sakte, hos andre mye raskere, forklarer han.
En enkel gentest kan forutsi hvordan kroppen din vil tåle denne vanlige depresjonsmedisinen.(Foto: Microstock)
Bytter oftere medisin
Forskerne gikk gjennom data fra over 5.400 norske pasienter som brukte venlafaksin mellom 2005 og 2025. De så på hvem som byttet til en annen depresjonsmedisin innen ett år.
At pasienten byttet medisin, ble brukt som et tegn på at behandlingen ikke var vellykket. Det skjer enten på grunn av bivirkninger eller manglende virkning av medisinen.
Rundt énav ti har en uvanlig nedbrytning av venflafaksin. I studien hadde omtrent 7 prosent treg nedbrytning, og om lag 2 prosent rask nedbrytning.
Forskerne fant ut at de med treg nedbrytning hadde omtrent dobbel så stor sjanse for å bytte medisiner som pasienter med normal nedbrytning. Sammenhengen ble bekreftet hos over 3.600 pasienter i Storbritannia.
De «trege» pasientene fikk stort sett litt lavere doser av legen enn vanlig, men byttet likevel oftere medisin. Forskerne tror derfor de trenger enda lavere doser for å unngå bivirkninger.
– Hvis du ikke får en sånn test, vil du få standarddosen. Og da vil du, hvis du har manglende nedbrytning, få en overdosering på standarddosen, sier Molden.
Pasientene med rask nedbrytning byttet også oftere medisiner i den norske pasientgruppen, men dette ble ikke bekreftet i Storbritannia.
– Brukes for lite
Gentesten Molden snakker om, koster mellom 1.500 og 2.000 kroner. Senter for psykofarmakologi gjennomfører selv slike tester, og ifølge han tas det rundt 10.000 i året.
– Testen er lik hele livet. Du tester en gang, så har du svaret, sier Molden.
Denne testen sier ikke noe om hvilke sykdommer du kan få, bare hvor raskt du bryter ned medisiner, understreker han.
Han mener testen bør tas før behandlingen starter, ikke først når det har gått galt.
Annonse
– Ulempen er at legene ofte tester etter at problemet har oppstått. Målet er å unngå at problemer oppstår, og da må man teste ved oppstart av behandlingen.
Testen brukes for lite, blant annet fordi leger kan for lite om den, mener Molden.
– Jeg vil si at det brukes for lite, men du må også passe på at det brukes riktig.
Vil ha mer individuell behandling
Lars Lien, professor i psykiatri og leder i Norsk psykiatrisk forening, sier det lenge har vært kjent at genene våre påvirker hvordan medisinene virker.
– Dette er ikke ny kunnskap, men at de beregner det mer direkte og får tall på det, synes jeg er spennende med denne studien, sier han.
Lien mener studien viser at mange får en behandling som ikke fungerer for dem. Han tror dette også gjelder for andre medisiner, for eksempel antibiotika.
– Mange kan få utrolig mye bivirkninger og så skjønner de ikke hvorfor. Hadde du tatt en sånn test, så hadde du visst hvorfor.
Slik testing kan bidra til behandling som er mer tilpasset den enkelte, mener han.
– Det som er målet, er å individualisere behandlingen, ikke bare behandle ut fra hva vi kjenner til av effekter på gruppenivå.
Han ønsker også mer forskning. Studiene bør gjentas for å se om resultatene holder, og det samme bør undersøkes for andre medisiner.
Lars Lien er professor i psykiatri og leder i Norsk psykiatrisk forening.(Foto: Lars Bjarne Mythen / INN)
Ikke testet i praksis
Annonse
Studien har noen begrensninger. Forskerne kan ikke si om pasientene byttet medisin på grunn av bivirkninger eller manglende virkning.
Om gentesting før oppstart faktisk gir bedre behandling, må undersøkes nærmere i nye studier, heter det i artikkelen fra de norske forskerne.
Molden påpeker også at alle pasienter må testes for å finne de rundt 10 prosent med unormal nedbrytning.
– Det er et helseøkonomisk regnestykke som er en reell diskusjon, sier han.
LES OGSÅ
Ny analyse slakter forskning bak medisin mot depresjon hos barn og unge. – Helt utrolig
