Voldsomme atomulykker har tvunget tusenvis av mennesker bort fra hjemmene sine opp gjennom historien.

Redningsarbeidere er døde og antallet krefttilfeller har steget. Én fremskrivning sier at opp mot 4000 mennesker forventes å dø bare på grunn av strålingen fra Tsjernobyl-ulykken i 1986.

• Les også: Hvor farlig er kjernekraft?

Men kjernekraft er en mye renere energiform enn kull og olje, som i tillegg fører til global oppvarming. Kjernekraft kan bremse den globale oppvarmingen.

Det er sterke argumenter – og følelser – på spill i debatten om kjernekraft. Men hva er egentlig de beste argumentene? Bør vi innføre eller skrote kjernekraft ifølge vitenskapen?

Det undersøker vi i denne artikkelen.

Kjernekraft er bra for klimaet

I et klimaperspektiv er det hele ganske enkelt: Kjernekraft er bra for klimaet, mener professor Jens Hesselbjerg Christensen fra Niels Bohr-instituttet ved Københavns Universitet.

Utslippene av CO₂ er null.

– Fordi kjernekraften er så ren, kan vi ikke få nok av det, sier Jens Hesselbjerg Christensen, som har stått i spissen for et klimaforskningssenter ved Danmarks Meteorologiske Institut og vært en av hovedforfatterne for FNs klimarapporter.

Kjernekraft er allerede utbredt

I dag blir nesten 5 prosent av verdens samlede energiforbruk dekket av kjernekraft – men det kunne vært mye mer. Det forteller Bent Lauritzen, som arbeider ved DTU Nutech og er Danmarks ledende ekspert på kjernekraft.

Noen land får mer enn halvparten av energien fra kjernekraft, for eksempel Frankrike og Ukraina, og andre land bygger stadig flere kraftverk. Det gjelder først og fremst Kina.

• Les også: Når går verden tom for uran?

Kjernekraft er allerede utbredt – og selv om Danmark ikke har atomkraftverk, bruker de likevel kjernekraft indirekte fordi vi importerer strøm fra Tyskland og Sverige.

De to landene får en stor del av energien fra kjernekraft.

– Vi baserer strømforsyningen på å importere strøm, også fra land som bruker kjernekraft, sier Bent Lauritzen, som er avdelingssjef ved Center for Nukleare Teknologier ved DTU.

I Norge har vi to kjernekraftverk - ett i Halden og ett på Kjeller ved Lillestrøm - men de brukes bare til forskning.

Verden har et umettelig energibehov

På verdensplan kommer vi ikke utenom kjernekraft, mener Eigil Kaas, som er professor i meteorologi og klimadynamikk ved det danske Niels Bohr-instituttet.

– Danmark kan klare seg med vindkraft, og Norge kan klare seg med vannkraft. Men for resten av verden blir det veldig vanskelig å klare seg med vind, vann og sol, sier han.

• Les også: Atomkraft løser klimatrussel

Bent Lauritzen er enig. For å kutte utslippene av CO₂ og andre drivhusgasser, må vi sette alle kluter til.

Derfor bør Danmark, akkurat som Frankrike, Storbritannia og Kina, satse på forskning på både kjernekraft og sol- og vindenergi, mener professoren.

– Kjernekraft kan bidra til å redde verden. I dag er det over en milliard mennesker som ikke har adgang til strøm. Verden har et enormt energibehov, og alle fremskrivninger viser at det behovet bare vil vokse, påpeker Lauritzen.

Slik utvinnes energi fra kjernekraft

Før vi beveger oss over til motstandernes argumenter, skal vi kort beskrive prosessene i kjernekraft.

Kjernekraft er basert på reaksjoner i atomkjerner og foregår i en kjernereaktor.

Det kan skje med to ulike metoder:

• Fusjon. En prosess der små atomkjerner blir til en større atomkjerne. Fusjon bygger på et prinsipp om at litt av den såkalte bindingsenergien, som atomkjerner bruker til å holde seg sammen, kan frigis ved å smelte sammen flere små kjerner.

Prosessen krever imidlertid ekstremt høye temperaturer, og forskerne klarer fortsatt ikke å hente mer energi ut av prosessen enn de må bruke for å holde den i gang.

Men hvis de klarer det, får vi en nesten uuttømmelig energikilde. Det skyldes at den ene typen brensel til fusjonsenergi, deuterium, kan utvinnes av vann, og den andre, tritium, kan produseres av litium.

• Fisjon. En prosess der en tung atomkjerne spaltes i to nesten like store deler. Når en atomkjerne spaltes, blir en kjedereaksjon mulig, og energi frigjøres. I atombomber skjer frigjøringen eksplosivt, i kjernereaktorer ved en kontrollert prosess.

Dagens atomreaktorer er basert på fisjon. Hittil har teknologien tatt utgangspunkt i grunnstoffet uran – mer presist uran 235 – og i mindre grad plutonium.

Radioaktivt avfall kan være farlig

Fisjon skaper imidlertid også et restprodukt av radioaktive atomkjerner som ikke kan nøytraliseres av kjemikalier. De radioaktive stoffene er noe av det som bekymrer aller mest, siden de kan være farlige for mennesker i store mengder og risikerer å sive ut i grunnvannet hvis ikke avfallet oppbevares forsvarlig.

Dessuten er det både komplisert og dyrt å oppbevare dette avfallet, som kan ha en nedbrytningstid på opp mot 300 000 år.

Det er imidlertid mange tiltak i gang for å løse avfallsproblemet. Forskerne undersøker for eksempel om man kan gjøre stoffene mindre radioaktive på andre måter enn kjemiske påvirkninger.

Én muligheter er å gjøre halveringstiden kortere ved hjelp av fusjon, forteller Bent Lauritzen. Dette forskningsfeltet kalles «transmutasjon».

Uran kan være på vei ut

Et annet stort forskningsfelt i dag er arbeidet med å utnytte andre former for brensel enn uran og plutonium. For eksempel thorium, som finnes i blant annet Grønland og Norge.

Det finnes nesten 600 ganger mer thorium enn uran 235.

Flere danske bedrifter arbeider med å utvikle thoriumatomreaktorer, som men det eksisterer i dag bare noen få prototyper.

Thorium kan ikke stå alene

Thorium er ikke nok i seg selv, det kreves uran eller plutonium i tillegg å drive en reaktor.

Men det er ikke nødvendigvis en ulempe, mener forskerne. Det betyr nemlig at avfall fra eksisterende kraftverk kan blir til nytt råstoff.

Fremtidens atomkraftverk vil dessuten produsere mye mindre avfall enn før.

I dag bruker mange kraftverk bare en prosent av uranet, mens nye anlegg vil kunne utnytte opp mot 90 prosent av brenselet. Det betyr mye mindre avfall.

Flere ulemper ved kjernekraft

Det er imidlertid ikke bare atomavfall som vekker skepsis hos motstandere av kjernekraft.

Andre punkter som bekymrer er:

• Det er dyrt og tar lang tid å bygge et atomkraftverk. I 2013 brukte et fransk energiselskap for eksempel 141 milliarder kroner på å bygge et atomkraftverk i Storbritannia. Det tar fem år å bygge en atomreaktor i Kina – og ofte ti år i Europa på grunn av byråkrati.
• Investeringer i fornybar energi kan gi utbytte i form av energi på kortere tid.

Det store motargumentet: ulykker

Det er imidlertid enda et problem ved kjernekraft, og det er selvfølgelig risikoen for ulykker.

Ved en ulykke på et atomkraftverk kan radioaktivitet slippe ut i gass og partikkelform som en sky. Radioaktiviteten stammer fra brenselselementene ved kraftverket.

Men forskerne jobber hele tiden med å forbedre sikkerheten, forteller Bent Lauritzen:

– Det er fortsatt ikke sikkert hva slags reaktorer som blir bygget i fremtiden. Men sikkerheten på de anleggene som bygges i dag, er vesentlig høyere enn tidligere reaktorene, som ofte er 40 år gamle. 

Risikoen ved kjernekraft finnes

Uansett hvor mye sikkerheten blir forbedret, vil det finnes en risiko, påpeker Jens Hesselbjerg Christensen.

– Vi har jo tidligere sett konsekvensene når det går galt. Om det går galt, kan man regne på – men man kan si at hvis sannsynligheten er der, er den ikke null, sier han.

– Hvis vi femdobler kapasiteten, vil konsekvensene av en ulykke også bli større. Det blir et eksperiment.

Sikkerheten kan alltid bli bedre

Bent Lauritzen påpeker at alle europeiske reaktorer ble testet i kjølvannet på Fukushima-ulykkene i Japan i 2011 og ble vurdert til å leve opp til sikkerhetskravene.

– Myndighetene sjekket om anleggene ville tåle ulike naturkatastrofer. Ingen anlegg ble stengt, sier han.

Samtidig fant ble det funnet ting det var mulig å forbedre for å øke sikkerheten enda mer, legger han til.

– Sikkerheten er høy, men det er klart at den alltid bli bedre. Når det går galt, kan det ha store konsekvenser. Men det har vært ufattelig få eksempler på at det har gått virkelig galt. 

Valget er ditt

Spørsmålet om kjernekraft har altså mange nyanser.

Kjernekraft innebærer alltid en liten risiko for mennesker og natur. Selv om risikoen blir mindre og mindre.

Men kjernekraft er også en mulighet for å gjøre noe med et av klodens aller mest presserende problemer, nemlig global oppvarming.

Hvilke argumenter som veier tyngst, er opp til deg.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.