Nær halvparten av studentene som klager får endret karakteren etter at en ny klagebehandling ble innført i 2014. (Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix)

UiO krevde strengere bevis for plagiat enn i straffesaker

UiO opererer med beviskrav for plagiat som er strengere enn i straffesaker, mener Granskingsutvalget.

I samarbeid med På Høyden

Artikkelen er utgitt av Universitetet i Bergens uavhengige avis, På Høyden.

Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget)

"Det skal være et nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning. Utvalget skal uttale seg om forskning i Norge har vært vitenskapelig uredelig. Utvalget skal videre uttale seg om forskning i utlandet dersom forskningen drives av forsker ansatt av norsk arbeidsgiver eller dersom en vesentlig del av midlene kommer fra Norge.

Utvalgets medlemmer oppnevnes av departementet. Utvalgets leder skal ha dommererfaring. Sammensetningen skal sikre at utvalget har nødvendig forsknings- og forskningsetisk kompetanse."

(§5, Lov om forskningsetikk. Lovdata.no)

"Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning skal behandle saker om påstått vitenskapelig uredelighet. Utvalget vurderer selv om en henvendelse gir grunn til videre undersøkelser eller er åpenbart grunnløs. Utvalget kan også behandle saker av eget tiltak.

Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning bør bidra til at en forsker som urettmessig har fått sitt navn knyttet til en påstand om uredelig forskning, får gjenopprettet sitt omdømme, under forutsetning av at parten legger fram all relevant informasjon som vedkommende besitter."

(§6 forskrift, lov om forskningsetikk. Lovdata.no)

Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskningen – Granskingsutvalget – sendte i forrige uke to skarpe brev til Universitetet i Oslo. Granskingsutvalget reagerer på sider av saksbehandlingen i to uredelighetssaker ved hovedstadsuniversitetet.

Begge handler om plagiat. I begge tilfeller konkluderer UiO med plagiat, men ikke vitenskapelig uredelighet.

Plagiatsak I

Profilert forsker og forskningsleder, Nina Witoszek, ble i år innklaget av en tidligere UiO-student for plagiat i en artikkel. Hele avsnitt var klart hentet fra en artikkel i The New York Review of Books om samme tema som Witoszek hadde skrevet. Både forskning.no og Uniforum har skrevet om denne saken. 

Kort fortalt var saksbehandlingen som følger: Witoszeks arbeidsplass, Senter for utvikling og miljø, utarbeidet selv en rapport som klart konkluderte med at den oversatte tekstlikheten fra engelsk til norsk var for tett til at dette kunne vurderes som noe annet enn plagiat. UiOs formelle organ for gransking av redelighetssaker, er Forskningsetisk utvalg. Med en noe overraskende tvist, konkluderer også Forskningsetisk utvalg med at, ja, det dreier seg dessverre om plagiat, men dette tilfellet er ikke å anse som vitenskapelig uredelighet.

Utvalget begrunner sin konklusjon:

«Utvalget viste til at avsnittene det gjelder er perifere avsnitt i artikkelen og ikke bærende for artikkelens hovedideer.»

Witoszek kunne ha plukket opp den manglende kildehenvisningen, om hun hadde fått tilsendt siste versjon av manuskriptet før trykking. Det fikk hun ikke, viser det lokale redelighetsutvalget til.

Dette var dermed ikke vitenskapelig uredelighet, men det var kritikkverdig at Witoszek ikke hadde fulgt god henvisningsskikk, konkluderer utvalget.

Universitetsledelsen ved UiO – ved rektor og universitetsdirektør – stiller seg bak denne konklusjonen.

Plagiatsak II

Sak nummer to er litt under ett år gammel og er nok en gang en plagiatsak. En tidligere forsker anklager en pensjonert professor og hans amerikanske medforfatter for å ha rappet illustrasjoner og tekst fra ham uten å oppgi ham som kilde. Illustrasjonene var opprinnelig merket med opphavsmann, men dette er fjernet når illustrasjonene er gjengitt i arbeidene til den pensjonerte professoren. 

Matematisk-naturvitenskapelig fakultet gransket påstandene først – i tråd med interne retningslinjer for slike saker ved UiO. Jo, det må betraktes som plagiering, mente fakultetet.

«Gjengivelsen er derfor en handling som defineres som vitenskapelig uredelighet» er konklusjonen fra to UiO-professorer som ble oppnevnt som sakkyndige.

En av de innklagede forskerne har ikke hatt tilhørighet til UiO, og derfor ble han heller ikke invitert til å imøtegå anklagene.

Forskningsetisk utvalg sa seg enig i vurderingene ved fakultetet, men utdyper ikke hva dette vil bety angående vitenskapelig uredelighet og eventuelle oppfølging. Utvalget ba om at den uinformerte forskeren blir orientert om utfallet av saken mot ham.

Tilsvarsretten ivaretatt?

Dette er ikke god juss, mener det nasjonale Granskingsutvalget i sine to nylige brev til UiO. Granskingsutvalget vil gjerne bli informert om pågående saker på institusjonene, og har fått overlevert saksdokumentene fra behandlingen av disse to konkrete sakene ved UiO.

Det framgår ikke hvorvidt de innklagde forfatterne ved mat.-nat. i det hele tatt har fått anledning til å forklare seg, mener Granskingsutvalget. Det er i så fall brudd på elementær forvaltningsrett og prinsippet om kontradiksjon.

100 prosent sannsynlighetsovervekt

I denne saken konkluderes det med to tilfeller av plagiat – det er ikke tvil om at tekstlikheten kvalifiserer til plagiatsbegrepet. Men UiO sier ikke om dette er gjort med lovens krav til forsett eller grov uaktsomhet. Dette subjektive kriteriet avgjøres ved en vurdering av sannsynlighetsovervekt for eller mot at plagiatet er gjort med forsett eller grov uaktsomhet. Men UiO unnlater å konkludere om de har vurdert plagiatet som uaksomt, grovt uaktsomt eller forsettlig. 

UiOs vurdering kan imidlertid tyde på at de krever plagiatet bevist med 100 prosents sannsynlighetsovervekt, mener Granskingsutvalget.

«Det kan se ut som de sakkyndige ved UiO har lagt seg på et beviskrav som er strengere enn det som framgår av forskningsetikkforskriften. For øvrig er et beviskrav på 100 prosent strengere enn det som er beviskravet i straffesaker.»

Unnfallenhet?

Også i Nina Witoszek-saken, kritiserer Granskingsutvalget UiO for ikke å ta stilling til de to vilkårene for plagiat og vitenskapelig uredelighet. I ingen av sakene oppgir Forskningsetisk utvalg hvordan det har tenkt å følge opp sine egne konklusjoner om plagiat. Granskingsutvalget forventer å bli informert om eventuelle tiltak eller reaksjoner fra UiOs side.

Det er institusjonene selv som har det primære ansvaret for arbeidet med vitenskapelig redelighet og forskningsjuks. Det forskningsetiske utvalget skal ha «særlig ekspertise på vitenskapelig uredelighet»», skriver Granskingsutvalget.

«Det må kunne forventes at utvalget er påpasselig med at kravene i forskningsetikkloven er overholdt.»

– Ønsker ikke kommentere

Gunn-Elin Aa. Bjørneboe er universitetsdirektør ved UiO. Hun begrenser seg til å svare per epost:

– Vi merker oss uttalelsene fra Granskingsutvalget og vi kommer til å følge opp saken. Utover det ønsker vi ikke å kommentere på enkeltsaker.

Utvalgsleder Tore Lunde ønsker ikke å referere fra interne diskusjoner i lukket møte i Granskingsutvalget. Han er jussprofessor ved Universitetet i Bergen, og bekrefter at kritikken mot saksbehandlingen ved UiO er resultatet av diskusjonene rundt utvalgets bord.

– Vi tar dette tjenestevei, etter det systemet vi har. Jeg vil ikke si noe i pressen, utover det som går frem av de offentlige dokumentene.

Artikkelen ble først publisert i På Høyden. 

Powered by Labrador CMS