Bryne med runeinnskrift ble funnet i det som var middelalderbyen i Oslo, rett vest for Bispeborgen. Oversiden har fem tydelige runer, der den siste er brukket av, og rune to er litt svakere enn de andre. (Foto: Karen Langsholt Holmqvist / NIKU)

Bryne med mystisk runeinnskrift funnet ved bispeborgen i Oslo

Personen bak denne innskriften har nok rotet med runene, mener arkeolog.

Et funn av en liten gjenstand har bidratt til å stille store spørsmål om innbyggerne i middelalder-Oslo og deres bruk av skriftspråk.

Kun funnet én bryne med runeskrift i Norge før denne

Bare ti minutter etter at arbeidsdagen var i gang en dag i oktober, plukket en oppmerksom feltarkeolog et bitte lite stykke slipt skifer opp av jordmassene.

– Funn av runeinnskrifter fra arkeologiske utgravninger er sjeldent, og ryktet spredte seg fort blant de andre arkeologene, sier Kristine Ødeby, som er feltleder og arkeolog ved utgravningene i gamlebyen.

Det minste utgravningsfeltet på Follobaneprosjektet, der runeinnskriften ble funnet. (Foto: Khalil Olsen Holmen / NIKU)

Det er ikke hverdagskost for arkeologer å finne runer, og det er bare funnet ett bryne med runer på i Norge tidligere. Det funnet er fra Bergen.

Vanskelig å tolke skriften

På brynet står runene æ, r, k, n, a. Men hva de betyr, er ikke like enkelt å tyde. NIKUs runeeksperter har kommet frem til fire mulige tolkninger, som varierer fra navn på person til ord som «redd», «stygg» og «pine».

– Trolig er dette et litt haltende forsøk på å skrive et navn eller en annen nokså triviell innskrift på et bryne, men dette er nok ikke en skolert runerister, sier Karen Holmqvist som er doktorgradsstudent hos Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og spesialist på runer.

Er det et eksempel på dårlig runespråk?

Brynen bekrefter oppfattelsen om at runer var forholdsvis utbredt i samfunnet. Men mange befant seg nok i et grenseland, der de kjente til skrift uten egentlig opplæring.

– Da er det ikke rart at vi får noen underlige skrivemåter og at noen runer kanskje blir speilvendte – bare tenk på hvordan du selv skrev da du akkurat hadde lært deg å skrive, sier Holmqvist.

Runeristeren bak dette brynet hørte sannsynligvis til denne gruppa. Han kjente til runene, men slet kanskje med forskjellen mellom noen av dem og virker usikker på hvilken vei de skulle stå.

Her er en tegning av innskriften på brynen. (Foto: NIKU)

Inviterer publikum til å tolke skriften

Ødeby og Holmqvist har skrevet et blogginnlegg om runefunnet med sine tolkninger og spørsmål og inviterer gjerne publikum til å komme med sine forslag.

– Med såpass mange tolkningsmuligheter ligger mulighetene åpne for mange spennende tolkninger for forfattere og alle andre der ute som er glade i å dikte historier, sier Ødeby.

Om utgravningen ved Bispeborgen i Gamlebyen

Utgravningen av området rundt bispeborgen i gamlebyen er en del av Follobaneprosjektet. Utgravningen er bestilt av Riksantikvaren og finansiert av Bane NOR.

Over 30 arkeologer er i arbeid på utgravningen noe som gjør dette til en av de største utgravningene i Norge gjennom tidene.

Den glatte, litt ujevne overflaten på undersiden kan tyde på at gjenstanden har vært brukt som bryne. Nærmere bruddet blir gjenstanden tynnere. Dette har trolig en gang vært midt på brynet, og dermed er det naturlig at det er her den er mest slitt. (Foto: Karen Langsholt Holmqvist / NIKU)

 

Powered by Labrador CMS