De mest kjente kokebokforfatterne fra gamle dager er nok Hanna Winsnes og Henriette Schønberg Erken. Det finnes flere bøker og artikler om dem.

Erkens kokebok fra 1914 blir fortsatt solgt i dag. Winsnes har gater oppkalt etter seg, og mange tror hennes berømte kokebok fra 1845 var den første i Norge. 

Maren Elisabeth Bang var tidligere ute. Hun slo Hanna Winsnes med 14 år. 

Bang har så å si blitt glemt. 

Det er mye vi ikke vet om Maren.  

Økonomisk trøbbel

Den som vet mest, er forfatteren og pensjonert journalist Henry Notaker. Han har dykket ned i arkiver og brev. Blant annet skrev han forordet til den første kokeboka hennes, da den ble trykket opp på nytt i 1000 eksemplarer i 1993.

Maren ble født i 1797 i Kongsvinger inn i en familie med økonomisk rot og pengekrangler. 

Faren døde da Maren var 12 år, skriver Notaker. Moren ble alene med ti barn. Så er det et hull i livshistorien hennes på åtte år. Vokste hun opp i fattigdom eller fikk moren hjelp av familien? 

Giftemål er offentlige. Derfor vet vi at Maren giftet seg 20 år gammel med løytnant Lauritz Bang, og at de flyttet til Oslo. 

Der gikk Lauritz over i sivil kontorjobb, men tjente lite. Han tok derfor ekstrajobb i Norges Bank. 

Det var da det gikk galt. 

13 år som slave

Lauritz forsynte seg av kassa og ble tatt. Han ble dømt til 13 års slaveri. 

På den tiden ble de mest alvorlige forbrytelsene straffet med slavearbeid. Fangene jobbet på ulike byggeplasser i byen og gikk rundt i fangedrakt, med lenker rundt kroppen, bein og armer, ifølge norgeshistorie.no. 

Maren sendte brev til kongen og ba om at dommen skulle gjøres om. Hun ville heller at Lauritz skulle landsforvises, slik at familien slapp skammen. 

Hvordan skal det gå med de to barna våre når de må se på farens vanære? spurte hun i brevet til kong Karl Johan. 

Hun fikk ikke medhold, men Lauritz ble overført til Fredriksten festning i Halden. 

Banken erklærte Lauritz konkurs. Dermed sto Maren helt uten inntekt. 

Hun fikk nok hjelp fra familien, tror Notaker. Dessuten åpnet hun hjemmet for gjester, med matservering og takeaway. 

Kortreist mat 

Og så ble hun altså forfatter. I 1831 kommer Husholdnings-bog indrettet efter Den almindelige Brug i Norske huusholdninger. Det er den aller første, trykte kokeboka her til lands. 

Mange av de tidligste kokebokforfatterne oversatte utenlandske oppskrifter. 

Det gjorde Maren Bang også. Notaker har blant annet funnet en av hennes oppskrifter i en dansk kokebok fra 1700-tallet.

 – Men hun er spesiell fordi hun også har med lokale oppskrifter. I norsk matkultur ble det brukt mye ost og melk, slik var det ikke i Danmark og ellers i Europa, sier Henry Notaker til forskning.no.

I Husholdnings-bogen er det mange retter med ost og melk, som Maren har samlet inn i Norge. 

– Det er ganske utrolig at hun våget seg på oppskrifter som ikke allerede fantes i internasjonale kokebøker, sier Notaker.

 Maren gjorde også noe annet som er uvanlig. 

For vanlige folk

– Marens Husholdnings-bog er rettet inn mot folk flest. Det er unikt, mener Notaker.

Boka ble utsolgt og kom i nytt opplag. 

Fire år senere kom en ny bok: Den norske Kokkepige. Den er mindre og billigere, tilpasset kunder med lav betalingsevne. 

Hun ga ikke ut bøkene under eget navn. I de første bøkene står det at en Forening af Huusmødre står bak. Dette var vanlig praksis i utlandet, ifølge Notaker. Men etter hvert kom bøkene ut med Marens navn. 

Lauritz ble benådet etter 12 år. Men da kom neste skandale. 

Nye problemer

En ung kvinne oppga at «forhenværende Lieutenant Laurits Bang, senere Slave» var faren til barnet hennes. 

Den lille datteren kom i fosterhjem, og Maren flyttet til ektemannen i Halden. Men ekteparets økonomi var dårlig. 

Kokebøkene hennes kom i nye opplag, og hun publiserte nye. Mye av stoffet var gjenbruk, men det kom også nye oppskrifter, egne bøker om slakting, sylting og rengjøring.  

Den tiende boka, om baking, kom i 1847. Så er det stopp. Maren opplevde to nye tragedier. 

Først forsvant sønnen. Han reiste utenlands og lot aldri høre fra seg igjen. 

Så flyttet Maren og Lauritz til Kristiansand der datteren bodde. Tre år senere døde hun under en fødsel. 

På bar bakke

Ekteparet ble boende i Kristiansand, kanskje for å være nær de tre barnebarna. 

Ifølge en lokalhistoriker kjøpte Lauritz Bang et hus, som lå rett ved siden av en sjømannsskole. Der leide han ut rom og drev restaurant. 

Det kan se ut som Maren sto for matlagingen, skriver Notaker. 

Lauritz døde i 1862 av lungesykdom. Maren er da 65 år gammel og igjen står hun på bar bakke. Huset og inventaret ble solgt på auksjon for å betale gjelden. 

Maren gjorde så det samme som sist gang hun måtte forsørge seg selv. 

Hun skrev kokebøker. Først en beregnet på bønder, med råd og tips om stell av husdyr, og oppskrifter på oster og smør. Deretter en vinbok, med oppskrifter på likører, fruktviner og punsj. 

PR-triks

Den siste kokeboka kommer i 1864. Den er på 780 sider med mer enn 2.000 oppskrifter. Her kan Maren og forleggeren har gjort et markedsføringstriks. For selv om boka er ny, står det at den er det 7. opplaget. 

Det var status å komme ut i mange utgaver, skriver Notaker. Dessuten hadde kokeboka til Hanna Winsnes akkurat kommet i syv opplag. 

Det finnes en beskrivelse av Maren Bang fra disse årene. En slektning av familien minnes søndagsmiddager, der de spiste ferskt kjøtt med pepperrotsaus og klar suppe. Maren er beskrevet som middels høy, med stor nese og som en morsom dame. 

Så flytter hun tilbake til hovedstaden, rundt 70 år gammel.

Igjen vet vi lite om hvordan hun levde. Et barnebarn forteller at hun får penger av velstående familiemedlemmer. Et annet barnebarn skrev at han fikk god mat og deilig dessert hos bestemor Bang, ifølge Notaker. 

Maren Bang dør i 1884, 87 år gammel. 

– En heroisk dame

Henry Notaker er den som har skrevet mest om Maren Bang, men han synes likevel det er vanskelig å si noe om hvordan hun var som person.

 – Hun var jo en heroisk dame. Hun satte i gang med å lage kokebøker da hun måtte forsørge seg selv og de to barna sine. Senere, når mannen dør, skriver hun nye bøker, sier Notaker.

 Dessuten sto hun opp for seg selv. 

– Når hun oppdager at en trykker har publisert et nytt opplag av boka hennes og tjent penger på det, krangler hun om rettighetene. Det var ikke godt regulert den gangen, sier Notaker.

Men hvorfor ble hun glemt? 

La grunnlaget for de mest kjente

Hanna Wisnes fikk minnesmerke med påskriften «Med takk fra norske kvinner», ifølge snl.no. Maren Bang har gått i glemmeboka. 

– Er det ikke rart? Det er feil at Bang ikke har fått mer oppmerksomhet, sier Annechen Bahr Bugge, mathistoriker ved OsloMet.

I artikkelen om Hanna Winsnes på Store norske leksikon har Bugge skrevet at Winsnes ga ut den første klassiske kokeboken i Norge, det vil si etter samme mal som kokebøker i dag.  

– Men det var jo noen som la grunnlaget. Vi kjenner ikke godt nok historien til disse foregangskvinnene. Her har vi forskere en stor og viktig jobb å gjøre, sier Bugge til forskning.no.

Hun er ikke sikker på hvorfor Bang er glemt, mens Winsnes ikke er det.

Hanna Winsnes traff trendene

– Bang skrev først anonymt, dessuten hadde hun jo en rufsete livshistorie, sier Bugge.

Winsnes derimot var prestekone, som nøt stor respekt i sin samtid.

Dessuten traff Hanna Winsnes godt på flere trender, ifølge Bugge.

– Dette var en tid med rivende teknologisk utvikling. Vedkomfyren og kjøttkverna kom til Norge, og det revolusjonerte matlagingen.

Økonomien hadde også blitt bedre, noe som ga bedre tilgang på ulike varer.

– Det er jo vanskelig også i dag å forklare hvorfor noen kokebokforfattere blir så mye større enn andre. Det kan handle om teft eller å treffe på trendene, sier Bugge.

Blant annet brukte Winsnes eksisterende deig-oppskrifter til å lansere moderne småkaker – som de vi fortsatt lager i jula. Hun la vekt på utseende og anretninger.

16 gulrøtter i en kake

– Winsnes forklarte dessuten hvordan man skulle bruke den nye teknologien. Og hun tok med fremgangsmåter og mengder i oppskriftene sine. Bang har løsere beskrivelser, sier Bugge.

Henry Notaker berømmer også Winsnes.

– Bøkene hennes var velskrevne og pedagogiske. Det er ikke noe rart at Winsnes vant gjennom, og at bøkene hennes kom i 13 opplag. Men Bang var pioneren. Hun var den første, sier Notaker.

Winsnes kjente nok til Bangs kokebøker. 

– Winsnes viser ikke til Maren Bang i sine bøker, men hun visste nok om henne. Jeg har funnet spor av Bangs fremgangsmåter i oppskriftene til Winsnes, sier Notaker.

Selv har han lyst til å prøve seg på Bangs gulrotkake med hele 16 revne gulrøtter og 8 egg. 

Gulrotkake

Smuldre opp 3 kavringer (eller tørre brødskiver) og hell på en god skje smeltet smør.
Kok blandingen til kavringene er blitt gjennomtrukket av smøret. 
Ta blandingen av ovnen, tilsett litt melk og rør om. 
Tilsett 2,5 dl mandler og 8 hele egg. Rør godt i deigen, som ikke skal være altfor tynn.
Tilsett litt fløte, malt kanel, kardemomme og sitronskall skåret i små lange strimler. 
Tilsett 16 revne gulrøtter og sukker. Rør godt. 
Legg et smurt bakepapir i kakeformen og strø over revet brød, før deigen helles i. 

Fra Maren Bangs Husholdnings-bog, 1831. Modernisert av forskning.no

Referanser: 

Bang, Maren Elisabeth: Huusholdnings-Bog. Indrettet efter den almindelige Brug i norske Huusholdninger, 1831. Trykt opp i 1993 med forord av Henry Notaker. 

Maren Elisabeth Bang. Artikkel i Store norske leksikon.

LES OGSÅ

Hva var det Ragnhild Tregagås gjorde som fikk henne dømt for trolldom og kjærlighetsmagi for 700 år siden?

Dommeren som reddet hekser fra bålet

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!