– Bølgen var enorm. Vi følte at vi druknet i snegler, minnes den hageglade forskeren Inger Auestad om da sneglene kom til nabolaget hennes.

Dette kan vi vente oss av brunsneglene i år

Forskere tror ikke vi blir kvitt dem. Likevel finnes det lyspunkter. 

Putene kommer ut av de tusen putekasser. Hageeiere tar på hanskene og finner frem redskapene. Årets hagesesong begynner nå.

Men det byr også på utfordringer. En av dem er brun og slimete og like glad i prydplanter som hageeierne selv.

Hvor mange brunsnegler kan vi vente å møte i år?

Bjørn Arild Hatteland er forsker på Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Han vet hva slags forhold brunsneglene trenger for å bli mange.

Kan være godt nytt

– Denne vinteren har det til dels vært kaldt, men også mildt. Vi har ikke hatt en stabil vinter. Det kan være litt godt nytt, sier Hatteland til forskning.no.

Brunsneglen har egentlig bare vist at den tåler ned til tre minus. Det går ikke en vinter i Norge uten at temperaturen synker betraktelig lavere. Likevel er brunsneglene er her ennå.

– De ligger litt nede i jorda under vegetasjon og prøver å holde seg der det ikke blir så kaldt, forklarer Hatteland.

Snø isolerer, og hvis det er stabilt kaldt med et godt snødekke, vil sneglene kunne ha det en god del mildere enn det temperaturen i lufta skulle tilsi.

Denne vinteren har snødekket ikke vært til å stole på. Det har vekslet mellom frost og ikke frost i bakken.

– Det kan være godt nytt, men det vil alltid variere lokalt hvordan sesongen blir.

Har kommet til Troms

Brunsneglen finnes mange steder i landet. Hatteland sier at de i alle fall har kommet seg så langt nord som Troms fylke. De har også klatret et stykke opp i høyden, til omtrent 400 meter. 

Den svarte skogsneglen, en slektning, hører naturlig hjemme i Norge. Den er å finne opp mot tregrensen.

Brunsneglen er trolig fra Sør-Frankrike opprinnelig og blir mer begrenset av det norske klimaet, sier Hatteland.

Det er ventet at brunsneglen fortsetter å krype inn på nytt territorium. Det finnes likevel et lyspunkt.

Litt tilbakegang

– På mange steder der brunsneglen har vært lenge, kan det se ut som at problemet har avtatt, sier Hatteland.

Forskeren er litt usikker på hva som er årsaken. Det kan være naturlige grunner som parasitter og sykdom som hjelper til med å holde en stabil bestand.

Trolig har folks innsats også noe av fortjenesten.

– Ingen garanti

– Jeg hører fra ulike hagelag at når de har gått sammen og gjort tiltak, har de inntrykk av at det har hatt effekt over tid. Men det er ingen garanti for at man ikke får år med problemer igjen, sier han.

Det er heller ikke lett å gi noen sikker spådom for årets sesong, understreker Hatteland.

I 2023 sa han at en del steder vil slite med brunsneglene en stund til. Det gjelder steder som langs Mjøsa og Innlandet for øvrig, der sneglene gjorde sitt inntog relativt nylig.

Lever vanligvis i ett år

– Hva skjer hvis vi får en varmebølge nå, tidlig i sesongen?

– Jeg tror nok det meste er avgjort, svarer Hatteland. Årets brunsnegler klekket for det meste i fjor høst. De legger ikke egg om våren. Dermed blir årets bestand først og fremst de små som overlevde vinteren. Noen tar riktignok et år til.

– De fleste brunsneglene i Norge lever i ett år. Noen rakk ikke å legge egg i fjor, derfor kan noen se større brunsnegler på våren også, sier han.

Når eggene er lagt, dør sneglen.

Hvor mye skade årets generasjon snegler får gjort, er derimot avhengig av værforholdene. Hvis det blir en veldig tørr sesong, kan sneglene ha problemer med å komme seg rundt. Blir det vått, er livet lettere for sneglen. Da kan neste generasjon bli stor.

– Følte vi druknet i snegler

Inger Auestad er botaniker og økolog på Høgskulen på Vestlandet - og ivrig hageeier. For 10-15 år siden kom brunsneglene til hennes nabolag. 

Hun opplevde det som om havet steg og ikke trakk seg tilbake da brunsneglene krøp inn i hagen hennes i Sogndal. Hun bor i bratt terreng, og sneglene kom først til naboen nedenfor. Så gikk det en stund før Auestad kunne se dem krysse veien. Andre steder i Sogndal er det fortsatt ikke observert brunsnegler, forteller hun.

– Bølgen var enorm. Vi følte at vi druknet i snegler. 

Som for mange andre, er hennes erfaring at det var verst de første årene. 

– Men de er her, og vi må leve med det. Vi blir ikke kvitt dem. De har kommet fordi vi har innført prydplanter fra andre land. 

Brunsneglen liker komposthaugen. Den kan også den kjente og kjære neslesommerfuglen ha nytte av.

Vil du ha sommerfugler, får du også snegler

Auestads erfaring er at det ikke finnes en rask løsning for å bli kvitt sneglene. 

Brunsneglene liker en ruskete hage. Men det gjør andre dyr og vekster også. Mange av disse vil du gjerne ha i hagen. 

– Hvis idealet er en hage der blomstene dine og fine sommerfugler skal trives, så skal de ha en plass å legge eggene sine, og larvene skal ha mat. 

Den vakre neslesommerfuglen legger eggene sine på brennesle. Brennesle liker seg godt rundt komposthaugen. 

Så må vi trolig bare tåle noen kryp som ikke er like sjarmerende, men som spiser den samme maten. 

– Men du trenger ikke å ha ruskehaugen rett ved kjøkkenhagen, tipser Auestad. Selv tar hun saksen fatt og klipper brunsneglene i to for å bidra til å holde antallet i sjakk.

Hvis du vil følge med på snegle-bestanden hjemme hos deg, kan du sjekke under planterester, planker eller vedstabler ute i hagen din. Det er yndede gjemmesteder for sneglene, fortalte Bjørn Arild Hatteland til forskning.no i 2023.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS