Innen internasjonal politikk er riktig nok ikke sikkerhetsstudier noe nytt. I USA har man vært opptatt av dette siden den kalde krigen, men da var det statens sikkerhet og interesser som var i fokus.

Fra stat til individ

Etter den kalde krigen begynte man å tenke sikkerhet også på andre måter og det skapte nye og utvidede definisjoner av begrepet sikkerhet. For selv om faren for krig mellom superstatene ikke lenger var overhengende, så betydde det ikke at menneskene automatisk var trygge. Borgerkrig, etniske konflikter, fattigdom og sult eksisterte jo fremdeles.

Det økte interessen for menneskenes sikkerhet og hva som eventuelt kan true den. Begrepet “menneskelig sikkerhet” ble imidlertid først popularisert gjennom en rapport fra FNs utviklingsprogram i 1994. Der ble menneskelig sikkerhet definert som “freedom for fear, freedom from want”.

- Menneskelig sikkerhet kan omfatte alt fra mat, helse, økonomi, miljø, politikk, samfunn samt personlig følelse av sikkerhet. Av og til kan faktisk staten være den som truer eller ikke beskytte individer. Det kan være fordi staten ikke fungerer på grunn av krig, vanstyre, fattigdom eller nød. Men det er selvfølgelig ikke alle som er enige i den utvidede definisjonen av sikkerhet, forteller Gunhild Hoogensen ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Hun forsker selv på dette feltet.

Sikkerhet i Sørøst-Asia

Begrepet “menneskelig sikkerhet” tar altså utgangspunkt i individet. Det gjør naturlig nok dette begrepet vanskelig å definere. For det som oppleves som sikkerhet for deg og det som oppleves som sikkerhet for meg, vil variere.

Det samme gjelder på nasjonalt nivå. Det vi i Norge oppfatter som sikkerhet, vil neppe være helt likt det man oppfatter som sikkerhet i et krigsherjet land i Afrika eller et fattig land i Asia.

- Ta for eksempel situasjonen med flodbølgen i Sørøst-Asia. De lever ikke i krig, men kan man si at de lever i sikkerhet av den grunn? Poenget er at opplevelsen av sikkerhet er avhengig av konteksten, sier Gunhild Hoogensen.

Krig mot terror

Når det gjelder menneskelig sikkerhet er det også naturlig å snakke om terror og ikke minst frykten for at den skal ramme oss. Angrepene i USA 11. september og i Madrid i fjor har brakt trusselen nærmere mennesker i den vestlige verden.

Men i USA anser man ikke bare terror som en trussel mot mennesker, men også mot staten. Derfor har USA gått så langt som å erklære krig mot terror.

- Terrorangrep kan enten bli utført av ikke-statlige aktører eller av statene selv. Man kan imidlertid ikke behandle disse angrepene på samme måte som en tradisjonell “stat-mot-stat-krig” ettersom fenomenet er helt forskjellig. Likevel har USA en statsfokusert måte å angripe terror på. Og som vi jo har sett, så fungerer det ikke så veldig bra, sier Hoogensen.

Ikke bare et negativt fokus

Hun mener det er viktig å påpeke at sikkerhetsstudier ikke bare har et negativt fokus. Det handler ikke bare om hvordan man kan unngå trusler.

Sikkerhet kan også være et positivt begrep knyttet til frihet og muligheter. I Norge har vi for eksempel frihet og mulighet til å gjøre ting befolkningen i andre land bare kan drømme om. For forskere er det derfor viktig å få fram det som gjør at folk har det trygt og godt, ikke bare det som truer dem.

- Når FN vektlegger “freedom from fear”, er det snakk om mulighetene man har til å unngå det som er vondt. “Freedom from want” handler derimot om å gi folk anledning og trygghet til å gjøre ting de trenger. Begge deler er like viktig, understreker Gunhild Hoogensen.