Jo, da formulerer tolvåringene kunnskap som gir innsikt i vår kulturs romantikk og familieliv, ifølge ny doktoravhandling.

Forsker Marit Haldar ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo står bak avhandlingen, som har fått tittelen Kjærlighetskunnskap. Tolvåringers fortellinger om romantikk og familieliv.

Avhandlingen viser at barna har omfattende kjærlighetskunnskap. For selv om de i praksis står uten selvopplevde erfaringer på området, er de gode observatører.

Gjennom stiloppgaver 12-åringene har skrevet, klarer de på treffende vis å beskrive mange stilarter for kjærlighetslivet, og tilværelsen i en familie.

Rammes av kjærlighet

Et 12 år gammelt menneske er på vei til å forlate livet som barn og bli en ungdom.

Og nettopp i denne endringstiden makter de å sette ord på ting som i voksenverdenen oppleves som så selvsagt at det nærmest er uuttalt, mener forsker Marit Haldar.

- Men selv om mangfoldet eksisterer, er heller ikke 12-åringene frigjort fra føringene i kulturen vår. De beskriver for eksempel hvordan vi både skal rammes av kjærlighet, men også velge akkurat den vi vil ha.

- Noen beskriver for eksempel forsakelse som viktig for kjærlighet, det å kaste alt annet på båten for sin utkårede, sier Haldar.

Elever i seks klasser ved fire skoler har skrevet en historie hver, og 99 tekster danner grunnlaget for analysen i avhandlingen.

Den ene fortellingen handler om “meg og kjæresten min”, der barna ser for seg romantikken gjennom18-åringens øyne. I den andre historien, med tittelen “meg selv og min familie”, er den som forteller blitt 35 år gammel.

Former for romantikk

Oppfatningene og beskrivelsene spenner over et vidt spekter, når 12-åringene setter ord på voksenverdenes kjærlighets- og familieliv.

Og i doktoravhandlingen viser Haldar kjærlighetslogikkene som barnas beskriver med andre ord i sine fortellinger:

• Forsakelsesromantikk.
• Hindringsromantikk. (Noen er mot forholdet, men paret kjemper imot og vinner)
• Synkroniseringsromantikk. (Kjærestepar gjør mange ting sammen og samtidig, men det er unikt for hver enkelt)
• Utholdenhetsromantikk.
• Turtakingsromantikk. (Utveksling av handlinger og initiativ)

- Heteroseksualiteten og kjernefamilien blir ofte fremstilt som en sekkebetegnelse, men variasjonene kan være utrolig store. Det viser disse fortellingene, sier Haldar.

Heltemodige og frigjorte

Men noen trekk og skikkelser går igjen i mange av barnas fortellinger:

- Når guttene beskriver kjæresteforholdet som 18-åring, er kjæresten hans ikke sjelden nærmest et slags offer som blir reddet. Og han må ofte utføre heltemodige handlinger for å bli elsket av henne, forklarer Haldar.

Men jentene fremstilles langt fra bare som passive statister, og når de skriver fra sin synsvinkel, ser ting annerledes ut for hun-skikkelsene:

- De fremstilles ofte som frigjorte individer, men en mektig mekanisme som går igjen, for så vidt også hos guttene, er at motivet for å velge sin utkårede skal være at man elsker dem.

- Og man skal være villig til å underkaste seg kjærligheten. Andre motiver for valg av partner gir mer et forklaringsproblem, sier Haldar.

Ganske tradisjonelt mønster

I mange av guttenes historier om familielivet som 35-åringer har mye endret seg.

- Mange av guttene skriver actionhistorier. Den første setningen handler om familien. Men så går det et fly, de reiser fra familien og ut på oppdrag, kanskje for intet mindre å redde verden.

- Så hører vi ikke mer om familien, før mannen kommer hjem igjen i den siste setningen, sier Haldar.

Det fortelles altså historier om skikkelser som ikke er fraværende, men ifølge Haldar finnes det ingen redsel i fortellingene for at familien skal gå i oppløsning av den grunn.

- Historiene handler dermed om den selvsagte familie som settes på vent, når mannen reiser ut i verden. Men guttene skriver ikke om følelsemessige konflikter, sier hun.

Dårlig samvittighet

Selv om et nokså tradisjonelt kjønnsrollemønster går igjen, forteller jentene også om mødre som er frie og selvstendige og kan gjøre mye som de vil.

- Men jentene skriver mer om sin dårlige samvittighet når de er for lite hjemme. Å være en dårlig mor er et veldig sterkt tabu, og det finnes ikke “dårlige mødre” i noen av familiefortellingene, sier Haldar.

Forskeren har også funnet at noen gutter beskriver fedre som er “hjemmets mann”.

- Så bildet er på ingen entydig, tvert imot er noe av mitt budskap at 12-åringene forteller svært variert om kjærlighets- og familielivet.

- Og en del gutter kan nok også synes at familieliv og kjærlighet kan være noe ordentlig kliss, så kanskje de opptrer litt trassig og skriver slike actionhistorier av den grunn.

- Men det gjør jo ikke fortellingene noe mindre interessante, sier Haldar.

Kvinnen som moralsk helt

Et annet ikke uvanlig funn er at kvinneskikkelser i jentenes historier fremstår som moralske helter.

- Jeg kaller henne Frøken Makeløs, som viser omsorgsfull tapperhet. Som oftest er tanken da at hun utfører en heltedåd ved å være en god mor i dårlige omgivelser.

- Og hvis hun lykkes med å være god, blir seieren bare større jo dårligere forutsetningene er, forklarer Haldar.

12-åringene har altså ikke bare laget søte og naive fortellinger om rosenrød kjærlighet og ultralykkelige kjernefamilier.

- Neida, det kommer frem at både familiene og kjærestepar sliter med sine problemer, sier Haldar.

Hun påpåpeker at det ikke har vært i hennes interesse å finne ut hvor forestillingene kommer fra, men hva de består av, for dermed å si noe om voksenlivet og forstå noe av det.

- Kunnskapen som danner grunnlaget for fortellingene kan nok komme fra så mange steder, ikke bare fra eget miljø, men for eksempel også fra noe de har lest, blitt fortalt av andre eller sett i filmer og såpeserier på tv, sier Marit Haldar.

Referanse:

Marit Haldar. Kjærlighetskunnskap. Tolvåringers fortellinger om romantikk og familieliv. Doktoravhandling.